Borgerkrigen i bilder

Den første fotokrigen

Da soldatene for 150 år siden dro ut i den amerikanske borgerkrigen, fulgte fotografene for første gang etter ut på slagmarken – og festet døden til glassplatene sine.

Det var tatt enkelte krigsbilder tidligere, for eksempel fra Krimkrigen, men omfanget og kvaliteten på bildene fra den amerikanske borgerkrigen satte en helt ny standard. Dette bildet ble tatt av Timothy Sullivan og viser en sørstatssoldat som ble drept under slaget ed Spotsylvania i mai 1864.
Det var tatt enkelte krigsbilder tidligere, for eksempel fra Krimkrigen, men omfanget og kvaliteten på bildene fra den amerikanske borgerkrigen satte en helt ny standard. Dette bildet ble tatt av Timothy Sullivan og viser en sørstatssoldat som ble drept under slaget ed Spotsylvania i mai 1864.
Jørgen Johannessen Kind, Vi Menn - Foto: Det amerikanske Nasjonalarkivet
Først publisert Sist oppdatert
Matthew Brady kalles gjerne Fotojournalistikkens far for sitt nybrottsarbeid.
Matthew Brady kalles gjerne Fotojournalistikkens far for sitt nybrottsarbeid.

Fotograf Matthew Brady har kanskje ikke brakt med seg de døde kroppene og lagt dem foran dørstokken vår og langs gatene der vi går. Men nesten.

Dette skrev The New York Times i 1862, etter at avisas medarbeider hadde besøkt Bradys fotoutstilling, med motiver fra borgerkrigen som raste for fullt. Plutselig ble alle øyenvitner til krigens redsler.

Starten på den amerikanske borgerkrigen i 1861 falt sammen med et oppsving i fotograferingsbransjen. Nye teknikker muliggjorde masseproduksjon av små papirbilder ut fra de originale glassnegativene.

Brady, som hadde drevet fotostudio siden 1844, opplevde en kundestrøm av soldater som gjerne ville bli fotografert før de dro i krigen.

En idé dukket opp: - Hva med å dokumentere selve krigen? tenkte Brady.

Han innhentet tillatelse av selveste presidenten, Abraham Lincoln, og fulgte Nordstatstroppene da de støtte sammen med de konfødererte i det første slaget ved Bull Run i Virginia i 1861.

Han mistet fotovogna og nesten livet, men ikke motet. De neste årene organiserte han en gruppe på 23 fotografer (klok av skade holdt han seg selv for det meste i Washington), som reiste rundt i sine «rullende fotostudioer».

Actionbilder var en umulighet. Selve eksponeringen tok 30 sekunder og prosessen både før og etter var av det omstendelige slaget - og involverte miksing av kjemikalier, bading av glassplater og fremkalling i et mørkt telt før blandingen tørket etterpå.

Iblant raste slaget rundt fotografene under arbeidet. Som en general kommenterte: - Det krever guts å gjøre det.

Bradys menn tok over 10 000 bilder. Resultatet ble et fantastisk vitnesbyrd om den blodige tiden da amerikaner sloss mot amerikaner. Matthew Brady fikk solgt rundt 5800 av dem til myndighetene, men han fikk dårlig betalt og han måtte faktisk stenge studioet sitt.

For å ha til livets opphold, solgte han mange av de andre eksponerte glassplatene sine til gartnere. De brukte dem i drivhuset - og motivene bleknet med tiden.

Men bildene som overlevde, lever like sterkt i dag, 150 år senere. Her er et lite utvalg.

Et av de mest kjente bildene som ble vist fram i en utstilling i storbyene etter slaget ved Antietam i 1862. Fotografen, Alexander Gardner, flyttet trolig på likene for å få kirken i bakgrunnen med på bildet.
Et av de mest kjente bildene som ble vist fram i en utstilling i storbyene etter slaget ved Antietam i 1862. Fotografen, Alexander Gardner, flyttet trolig på likene for å få kirken i bakgrunnen med på bildet.
Borgerkrigen førte som kjent til slutten på slaveriet i USA, men på dette bildet fra april 1865 er det like fullt svarte menn som har fått jobben med å begrave restene av de falne fra slaget ved Cold Harbor. Det fant sted sommeren før John Reekie tok bildet. Slaget hadde endt med sørstatsseier, men viste seg å bli deres siste store seier under borgerkrigen.
Borgerkrigen førte som kjent til slutten på slaveriet i USA, men på dette bildet fra april 1865 er det like fullt svarte menn som har fått jobben med å begrave restene av de falne fra slaget ved Cold Harbor. Det fant sted sommeren før John Reekie tok bildet. Slaget hadde endt med sørstatsseier, men viste seg å bli deres siste store seier under borgerkrigen.
Fotografene viste fram krigens mange sider. Dette bildet er fra et feltsykehus ved Savage Station, tatt av James Gibson.
Fotografene viste fram krigens mange sider. Dette bildet er fra et feltsykehus ved Savage Station, tatt av James Gibson.
Øverstkommanderende for de føderale styrkene, general Ulysses S. Grant, portrettert i hovedkvarteret under slaget ved Cold Harbor i Virginia sommeren 1864.
Øverstkommanderende for de føderale styrkene, general Ulysses S. Grant, portrettert i hovedkvarteret under slaget ved Cold Harbor i Virginia sommeren 1864.
Alexander Gardner tok dette bildet etter slaget ved Antietam i Maryland 17. september 1862. Rundt 3500 soldater mistet livet denne dagen. Bildet viser falne sørstatssoldater langs den beryktede Hagerstown-veien. Her var kampene brutale, med frontene bare få meter fra hverandre. Gjerdet ga liten beskyttelse.
Alexander Gardner tok dette bildet etter slaget ved Antietam i Maryland 17. september 1862. Rundt 3500 soldater mistet livet denne dagen. Bildet viser falne sørstatssoldater langs den beryktede Hagerstown-veien. Her var kampene brutale, med frontene bare få meter fra hverandre. Gjerdet ga liten beskyttelse.
Nordstatssoldater fra 6th Maine Infantry etter slaget ved Fredericksburg.
Nordstatssoldater fra 6th Maine Infantry etter slaget ved Fredericksburg.
Tre sørstatssoldater tatt til fange etter slaget ved Gettysburg i 1863. Skarpheten i bildet er usedvanlig, og betyr at de tre mennene må ha holdt seg ubevegelig i minst et halvt minutt slik at fotografen, Matthew Brady, fikk tatt bildet sitt.
Tre sørstatssoldater tatt til fange etter slaget ved Gettysburg i 1863. Skarpheten i bildet er usedvanlig, og betyr at de tre mennene må ha holdt seg ubevegelig i minst et halvt minutt slik at fotografen, Matthew Brady, fikk tatt bildet sitt.
President Abraham Lincoln, med den høyeste hatten, på inspeksjon etter slaget ved Antietam. Sammen med ham er (til v.) etterretningssjefen Allan Pinkerton (han med detektivbyrået) og general John McClernand.
President Abraham Lincoln, med den høyeste hatten, på inspeksjon etter slaget ved Antietam. Sammen med ham er (til v.) etterretningssjefen Allan Pinkerton (han med detektivbyrået) og general John McClernand.

.

Les også:

Brødre i blodet

Dødsmarkene i Kaukasus

Solgte skrot for 600 millioner kroner

Den dødelige professoren