Pilegrimenes hårete helligdom

Støvete, varmt og klamt. Forbi meg på den sterkt trafikkert vei i det sørlige India fyker eksosstinkende lastebiler, bråkete motorsykler og barbeinte pilegrimer.

Barbeint og nær naken

- Vi har bare ti mil igjen, grynter en litt tykkfallen kar kledd i gult. Sanjay snakker nesten perfekt engelsk og er en høyt utdannet mann. Likevel labber han langs denne støvete veistripen, med bandasjerte føtter og nesten naken kropp.

- Mitt livs viktigste vandring, fastslår han med sliten, men svært entusiastisk stemme. Sanjay forteller at alle troende hinduer gjør denne turen minst én gang i livet, noen hvert eneste år.

Sanjay og kameraten er begge dataingeniører i storbyen Chennai. De har kone og barn, er velstående, omtrent midt i livet - og hengivne hinduister.

Ydmyk takk

- Vi har oppnådd det meste man kan ønske seg i livet, nå er tiden inne for å takke gudene og gi noe tilbake, sier de.

- Vi skal gå barbeint hver eneste meter av de 16 milene mellom våre hjem og tempelet i Tirumala for å vise vår ydmykhet, forteller de. Så vinker de farvel mens de synger, halter og lider seg videre på såre føtter langs landeveien.

De er ikke alene. Den hellige åsen der Tirumala ligger, er et av de mest besøkte pilegrimsentrene i India. Daglige renner det inn mellom 40 000 og 100 000 pilegrimer til Venkateshwara-tempelet. Dette overgår visstnok både Jerusalem, Roma og Mekka. Svært mange av pilegrimene kommer hit ved å gå, og da helst barbeint.

Venkateshwara er også et av verdens rikeste templer, noe som tiltrekker seg en annen gruppe mennesker.

LES OGSÅ:

Verdens mest luksuriøse fengsel

De aller fleste overlever en flystyrt

Tiggernes paradis

Selve Tirumala ligger på en topp i terrenget. Ved foten av denne åsen ligger byen Tirupathi, som alle pilegrimene på vei til templene i Tirumala må passere. Enten kan du ta en buss eller bil opp, eller du kan gå de 4600 trappetrinnene (ca. 15 km) mellom de to stedene.

De aller fleste pilegrimene bruker selvsagt beina, hvilket betyr at disse trappene ukentlig passeres av flere titalls tusen gudfryktige mennesker.

Finnes det et bedre sted i hele India å tigge penger? Neppe. Derfor sitter det lange rekker av tiggere langs nedre delen av trappene mellom Tirupathi og Tirumala. Strategisk plassert og med utstrakte armer spiller de på pilegrimenes fromhet. Mange sitter her natt og dag, for Tirumala mottar folk 24 timer i døgnet. Strømmen av pilegrimer stanser aldri.

Sammen med en drøss mennesker vandrer jeg opp trappene mot Tirumala. Og allerede i starten merkes det godt at det er bra med penger i tempelet. TTD (Tirumala Tirupathi Devasthanams), tempelorganisasjonen som administrerer de besøkende massene, tilbyr gratis frakt av bagasje fra bunnen av trappene og opp til toppen. Dessuten gir de pilegrimene gratis sengeplasser og gratis mat i Tirumala.

Underholdning

Trappeturen er varm, men veldig underholdende. En ting er alle de underlige typene jeg møter. Men også alle skiltene jeg støter på har en viss underholdningsverdi: "ÅPEN URINERING FORBUDT", "RØYKING IKKE LOV" og selvsagt er " FORSØPLING" og "SPYTTING PÅ STIEN" ulovlig i disse trappene. Skulle du bli tatt i å bryte loven, vanker en bot på tre og en halv krone!

Merkelig sikkerhetskontroll

Alkohol er selvfølgelig forbudt. Men jeg stusser over en slags sikkerhetskontroll jeg og alle andre må igjennom før vi får lov til å klatre opp trappene. Først tenker jeg at dette er nok en "antiterror"-forsikring, i og med at landet har vært utsatt for en rekke bomber og mindre terrorangrep den siste tiden. Men nei:

- Har du noe alkohol, sigaretter? Vekteren titter strengt på meg, mens han går igjennom kamerabagen på jakt etter tobakk og alkohol. Glem bomber og granater, her er det først og fremst alkohol og røyk som skal stoppes.

Tempel-shopping

Etter noen timer er jeg endelig ved åsens topp. Jeg hadde vel ventet et annet syn, for det første som møter meg er et slags indisk shoppingsenter. Stappet til randen av folk, biler, busser, boder, butikker, små restauranter og sikkerhetsvakter.

Men det er først ute på tempelplassen at Tirumalas eventyr begynner. Her myldrer det av folk. Gulkledde pilegrimer med malte fjes, dansende menn med store smil, messende menneskemengder, bedende menn og kvinner (noen ligger til og med langflate på tempelplassen) og fargerike tempelvegger med blant annet bilder av elefanter. Men også lys levende elefanter vandrer rundt her med sine oppassere.

LES OGSÅ:

De 10 mest populære Vi Menn Pikene 2010

De 10 mest populære Vi Menn Pikene 2009

Hellige elefanter

I hinduismen er elefanten et hellig dyr. Det er ikke engang lov å snakke stygt til disse dyrene. Men det er tydeligvis lov å tjene penger på dem. Derfor finnes det flere utkledde elefanter på tempelplassen. Du kan gå bort til snabelgiganten og gi en mynt til mannen som sitter ved dens fot. Så klasker elefanten en tung, velsignende snabel over hodet ditt. Folk står i kø for å motta denne velsignelsen.

Men egentlig bryter elefantene og deres oppassere loven her i Tirumala. For det er forbudt å gjøre "business" på tempelplassen. Dermed er det duket for neste spørsmål: Hvordan i all verden kan dette være et av verdens rikeste templer da? Hvor tjener de inn pengene? Vel, svaret er like enkelt som det er underlig:

Venkateshwara

I to timer står jeg klemt mellom hundrevis av troende hinduer i en slags klaustrofobisk metallabyrint, som skal lede meg og hundrevis av andre inn til Tirumalas desidert største trekkplaster - Venkateshwara-tempelets hjerte.

Atmosfæren er litt skummel med tanke på at minst 145 mennesker nylig ble trampet i hjel da det brøt ut panikk i det berømte hindutempelet Nainadevi nord i India. Det samme skjedde i 2005, da 265 pilegrimer mistet livet på tilsvarende måte i et tempel i staten Maharashtra.

Men jeg er blitt fortalt at jeg ikke kan besøke Tirumala uten å ha sett selveste Venkateshwara sittende stolt på sin trone. Så her står jeg.

Oppfyller ønsker

Jo dypere inn i tempelet jeg kommer, jo mer magisk blir det. Menneskene rundt meg messer og ber, mens den mørke, trolske atmosfæren når sitt klimaks i de to minuttene jeg får lov til å titte på statuen av Venkateshwara og fortelle ham mitt ønske.

Vel utenfor igjen møter jeg Hanskumar og hans kone. De har brukt seks dager på å gå barbeinte hit fra sin hjemby, som ligger ca. 19 mil fra Tirumala.

Hanskumar forteller at guden Vishnu, verdensordenens opprettholder, i ny og ne stiger ned til jorden og tar en legemlig skikkelse for å redde verden fra en tilstand av kaos og ødeleggelse. Venkateshwara er en av inkarnasjonene til Vishnu. En av egenskapene Vishnu har når han opptrer i Venkateshwaras skikkelse, er å kunne oppfylle ønsker som blir fremført i det dunkle lyset i Venkateshwara-tempelets indre.

- Vi kommer hit av mer enn en grunn, men den viktigste er å formidle et ønske til Vishnus inkarnasjon, forteller Hanskumar. - Ektepar som ønsker seg en sønn, familier som ønsker seg et hus, menn som ønsker seg en kone, Slike ønsker kan du, som troende hindu, fremlegge for Venkateshwara, og få det oppfylt om din hengivenhet er ekte, hevder Hanskumar.

Ifølge Hanskumar er det faktisk veldig mange som opplever å få sitt ønske oppfylt, og da er det viktig å gi noe tilbake.

Parykker som bot

- La hår og skjegg gro et par år og kom tilbake, formaner Hanskumar og stryker seg over sin blanke isse. Hans kone gjør det samme, for både kvinner og menn som har fått et ønske oppfylt bør nemlig komme tilbake til Tirumala og donere sitt hår til tempelet.

- Og da kan de fremme nok et ønske, ivrer Hanskumar, som endelig avslører en av hovedinntektskildene til Tirumala: Med tusener av pilegrimer, som kommer hit daglig og blir barbert, mottar Tirumala vanvittige mengder hår.

- Alt dette vaskes og selges til Japan, hvor det blir omgjort til parykker, sier Hanskumar og smiler et lite smil:

- Japanerne er jammen rare, de, avslutter han.

LES OGSÅ:

Top Gears vanvittige opplevelser i Norge

Full nakenhet i Pirelli-kalenderen

Tidenes 10 mest sette You Tube-videoer