Det herlige sexytallet
60-tallet – tiåret da alt ble frekkere
Stive drinker, raske biler og løsslupne damer – sekstitallet var tiåret da verden virkelig løsnet på snippen.
Etter at Playboy så dagens lys tidlig på 1950-tallet, og filmstjerner som Marilyn Monroe, Brigitte Bardot og Raquel Welch mot midten av 1950-tallet ble omtalt som bombshells og sexsymboler, begynte man så smått å se en endring i synet på kjønnsroller, kvinner og seksualitet.
Sekstitallet var tiåret da verdenssamfunnet ble adskillig frekkere. Det som på femtitallet ble regnet som «vovet», ville ikke lenger fått mange til å heve øyenbrynene.
På begynnelsen av 1960-tallet skjedde det kjapt: Tidligere bannlyste bøker med erotisk innhold vant frem i retten i USA og en rekke europeiske land, og ble utgitt på nytt uten sensur.
Prevensjon ble lovlig, P-pillen ble oppfunnet, abort ble legalisert, og oppdagelsen av penicillin gjorde at sykdommer som syfilis ble marginalisert.
Dette førte til en mer løssluppen livsstil, samtidig som populærkulturen, reklameselskapene og magasinbransjen utfordret mange av de tradisjonelle og konservative samfunnsverdiene. I løpet av 1960-tallet skulle den seksuelle revolusjonen komme.
Les også (+) Julie Ege – sexsymbol, skuespiller og sykepleier
Norsk bondepike
De første James Bond-filmene var et direkte resultat av denne nye verdenen.
Historier tatt rett ut av heltehistoriene fra «Men’s Adventure»-sjangeren; tøffe menn som løser verdensproblemer, ispedd de lettkledde og vakre damene fra pinup-sjangeren, som selvsagt kastet seg for føttene på denne mannemannen.
En av dem var vår egen Julie Ege. Etter å ha vunnet Frøken Norge i 1962, og flyttet til England for å bli modell, ble hun månedens Penthouse Pet i mai 1967. Julie, som i tillegg hadde noe filmerfaring fra blant annet «Stompa til Sjøs!», ble deretter plukket ut til å være med i James Bond-filmen «On Her Majesty’s Secret Service» i 1969.
Smale europeiske filmer, som hadde et liberalt syn på nakenhet, fikk stor oppmerksomhet langt ut over egne landegrenser. Svenske filmskapere sto i bresjen for denne utviklingen, med Ingmar Bergman og Vilgot Sjöman i spissen, og fenomenet fikk kallenavnet «Swedish sin».
Hollywood ville ikke stå tilbake for denne utviklingen, og i «Promises! Promises!» fra 1963 viser Jayne Mansfield frem sine blottede bryster, som den første av de store internasjonale divaene.
Les også (+) Stig studerte juss og hadde gode fremtidsutsikter. Ingen kunne ane at han skulle bli Nordens mest ettersøkte mann
Ukens utvalgte
Våre naboer i sør skulle etter hvert ikke stå tilbake for svenskene hva gjaldt veien mot den seksuelle revolusjon, og mot slutten av 1960-tallet skulle Danmark som første land åpne opp for pornografi, i tillegg til at det pornografiske magasinet Cocktail hadde oppstått der.
I Norge var vi litt i utkanten av den skandinaviske synden, men hadde altså en norsk versjon av Cocktail, i tillegg til at Alle Menns Blad hadde valgt en noe mer vovet linje enn Vi Menn.
De startet spalten Lykkepiken i 1962, og fra nummer 5 i 1966 lanserte de som første norske magasin midtsidepiken.
Vi Menn hadde på 1950-tallet vinglet litt når det kom til førstesidene. I en periode hadde de «Månedens funn», en internasjonalt kjent skuespiller eller modell.
Marilyn Monroe, Jayne Mansfield og Brigitte Bardot var gjengangere på forsiden så vel som i lengre artikler i bladet, og fra 1958 startet en spalte som ble kalt Du store verden, signert «Sancho».
Her ble det presentert små anekdoter fra nettopp den store verden, og på begynnelsen av 1960-tallet utviklet det seg til å bli en helside, med «Ukens utvalgte» som hovedsak. Dette var alltid en ung og pen, aktuell jente i minst mulig bekledning.
Fra 1963 skiftet denne navn til «Ukens modell», der både aktualitet og bekledning ble mindre viktig. Tvert imot visste man ofte fint lite om modellen, og la heller ikke skjul på det.
Allerede i november 1961 hadde faktisk nevnte Julie Ege funnet veien til denne spalten, som en ung modell fra Sandnes som ville bli fotomodell. En god stund før Frøken Norge, og lenge før Penthouse og James Bond. Neste gang hun var i Vi Menn var på forsiden, i november 1968.
Les også: (+) Nakenmodellen som ble USAs førstekvinne
Overdreven forkjærlighet
Mørkhårede og «fyrige» italienske skuespillerinner var i vinden på sekstitallet, og Sophia Loren, Gina Lollobrigida og Claudia Cardinale var godt kjent også gjennom Vi Menns spalter.
Men blondinene var også sterkt representerte, og da gjerne den platinablonde varianten.
Verden mistet både Marilyn Monroe og Jayne Mansfield dette tiåret, men de skulle leve friskt i minnet til norske menn i mangfoldige år etter sin død. Samtidig sto en ny generasjon blondiner klare til å ta over. Ikke minst Brigitte Bardot.
Et kjapt søk på Vimennpluss.no viser at den franske legenden er omtalt godt over 20 ganger i den populære spalten, ofte som ukens utvalgte eller ukens modell.
Det er også en rekke beskrivelser av jenter som skulle bli «den nye Brigitte Bardot».
Ursula Andress var også en gjenganger i Vi Menns spalter, og Raquel Welch var med hele ti ganger. Dette siste ble godt lagt merke til.
I et leserbrev til Vi Menn fra juni 1969 står det referert til redaktørens overdrevne forkjærlighet for Raquel Welch.
Les også (+) Erotisk novelle: Jeg trodde hun skulle bli sjalu, men i stedet ville hun være med...
Leken flørt
Gjennomgangstonen i spalten til Sancho, samt «Glimt og Gløtt», som etter hvert skulle avløse ham, er freidig, småfrekk og gjennomsyret av seksuelle referanser i tidens ånd.
Som i det foregående tiåret er enhver åpning til å skrive om en annen fjern kultur en finfin mulighet til å trykke et nakent kvinnebryst på forsiden av bladet.
Vi skal imidlertid helt frem til 1967 før et kvinnebryst fra våre egne breddegrader finner veien til papiret. Gjennom artikler om nudiststrender, nakenbading og pornomesser finner man en unnskyldning til å vise kvinnelige former.
Michele Carey blir første «ukens modell» som får gleden av å vise brystvortene, riktignok forsøksvis gjemt bak en topp. En gjennomsiktig topp.
Også forsidene til Vi Menn blir markant mer utfordrende i løpet av 1969. Flere ganger er det nakne kropper på coveret, men de sitter/står nå med ryggen til, og vi må vente helt til påsken 1972 før første brystvorte kommer til syne. Og det er jo en helt annen historie – eller neste kapittel, om du vil.
Innen da hadde som nevnt Danmark åpnet opp for pornografien, og 1960-tallet var fortsatt en liten, leken flørt som var i ferd med å gi en liten idé om hvilken vei samfunnet og Vi Menn var på vei. Men det må du altså vente litt med å lese om. Heng med!
