Vitnebeskyttelse reddet John
Overlevde 15 skudd i hevnoppgjør
John Hongslo var et uskyldig offer i et hevnoppgjør i Oslo. Han overlevde og ble et viktig vitne. Politiets nærvær reddet ham fra undergangen.
Døden banker ikke på - den sparker inn døra. De høflige frasene utenfor er blitt til hissige brøl. To pistoler kommer til syne og peker illevarslende mot vertene. Det smeller. Igjen og igjen. Kulene borer seg inn i alle kroppsdeler. Infernoet farges rødt.
John vakler, lurer fortsatt på hva som skjer, skimter død. Så sender hans egne smerter ham i dørken. Nå er det over. Selvsagt er hans siste sekunder talte. Øynene glipper.
Hva er det som rører seg i tåkehavet? Politifolk? Ambulansepersonell? Hvorfor drar de kjæresten Anne ut i stua? Hun virker fortapt. Det siste John husker, er at han legges i et laken og bæres bort. Så glir han inn i koma.
Da han våkner etter fem dager og to omfattende operasjoner på Ullevål sykehus, er han omringet av bevæpnet politi. Omstendighetene er fortsatt uvirkelige.
To mirakler
Uvirkelig er også det første ordet John Hongslo (50) lirer av seg da jeg treffer ham i Oslo sentrum, der han utøver sine livsstyrkende oppdrag som selger av magasinet =Oslo og som talsmann og "konge" for de aller nederst på samfunnsstigen.
Han skulle ikke ha overlevd sommeren 2006. Nøyaktig sju uker før han ble truffet av 15 kuler i en leilighet på Torshov, ble han knivstukket av en psykotisk venninne. Også den gangen ble han reddet i aller siste liten av "t ryllekunstnerne i hvitt på Ullevål sykehus".
- Et mirakel begge gangene, sier John med tårer i øynene. Det skal renne mange tårer i løpet av samtalen. For den avdøde kjæresten. For det "spedalske" miljøet han tilhører. For politimannen som beskyttet ham som et skjørt barn. Ja, til og med for drapsmennene som har fått ødelagt sine unge liv.
- Hadde gått til grunne uten hjelp
- Hvis ikke jeg hadde visst at politiet hadde passet på meg etter skytedramaet, hadde jeg garantert gått til grunne, hamrer han fast.
John var nok også garantert den første i familien som skulle trenge vitnebeskyttelse. Oslo-gutten fra beste vestkant ble født med minst et par sølvskjeer i gapet, og følte at alt han tok i fram til han nærmet seg tredve, ble til gull. Han reiste verden rundt som guide, var skitrener, spilte golf. Et klokt og lystig sinn i full vigør.
Men lykken skiftet fil og fram mot julen 2000 raste alt. Noen år i forveien hadde han inngått et proforma ekteskap med en ung russisk kvinne, men det skaffet ham bare trøbbel med noen av hennes kriminelle landsmenn og varig angst etter en razzia. Snart var John over på attføring og beroligende piller. Og like snart gled han inn i et lurvete miljø. Med amfetamin som favorittgodt.
Lokket i felle
En forskremt liten person. Slik fremsto Anne da John møtte henne tilfeldig første gangen. Hun var akkurat knivstukket, han var i kamp med offentlige etater. Trøst og hjelp ble til kjærlighet, men også rus sto fast på dagsorden.
21. juni 2006 gikk Anne ned til nabojenta i etasjen under. Jenta trengte hjelp til å sette en sprøyte heroin. Akkurat som uka før. Anne setter skuddet, men denne gangen faller naboen i koma og dør.
- Anne tok en tur til hjemstedet sitt. Da fikk hun en telefon fra noen kjenninger innen MC-miljøet som sa at "n oen er ute etter deg". Hun var redd da hun kom tilbake til meg. Jeg vet jo litt om begrepet angst. Men ingen kunne tro at en likvidering var underveis. Anne skulle avhøres av politiet, og få en voldsalarm. Ting kunne vel ikke skje så fort? Vi tok feil, sier John.
Fire dager etter nabojentas overdosedød, om kvelden, trengte Anne en "friskmelding" til dagen etter. John ble med til et hospits på Torshov for å handle av en kompis. De møter i stedet en norskpakistaner som lokker og lurer dem tilbake til leiligheten noen hundre meter unna.
Plutselig ringer det på. Utenfor, på bakken, står den avdøde jentas pakistanske kjæreste og hans kompis. "Kan ikke du snakke med moren hennes, hun er så lei seg, " sier de rolig og høflig.
Hevnen fullført
Anne tør først ikke slippe dem inn, men beroliges av stemningen. Men inne i leiligheten er det sceneskifte. "Hva er det du har gjort," skriker de unge mennene. En serie med skudd sender en gysende gjenklang gjennom blokka. Hevnen er fullført.
Tross alvorlige skader i mage- og tarmregionen, overlevde John Hongslo ragnarokket. Men om legene hadde lappet ham godt sammen igjen, var han fortsatt ikke utenfor livsfare. Han var et viktig vitne mot to drapsmenn.
- Politiet antok at gjerningsmennene fortsatt var i Norge og muligens i nærheten. En mobilsamtale ble senere sporet opp like ved sykehuset. Jeg kunne blitt knertet i sykesenga. Derfor var det betryggende å ha bevæpnet politi utenfor rommet. Etter 17 dager var det snakk om at jeg skulle smugles ut og til et hotellrom, med lurebiler og alt mulig. Men det ble lagt bort da politiet fikk nyss om at gutta befant seg i Spania, forteller John.
Malden - en psykisk redningsbøye
Et par dager senere forsvant den synlige beskyttelsen. Men inn kom den ruvende politiveteranen John Malden, som jobbet med vitnebeskyttelse i Oslo politidistrikt (se ramme). Han skulle bli den psykiske livbøyen for Hongslo.
- Malden ble min trygghet og motivator, ja, nærmest en reservepappa. Den lille krisepsykiatrien jeg fikk, sto Malden og hans kompanjong for, poengterer Hongslo, som snart var på gata og solgte =Oslo igjen. Men denne gangen med voldsalarm. Etter hvert fikk han høre i miljøet at "ingen skal ta deg". Og John var fast bestemt på å vitne. Ingen skulle ta fra ham den retten.
Gutta som drepte Anne, meldte seg for politiet etter tre uker på rømmen. Dommen mot dem ble rettskraftig først 10. mars i år. De fikk henholdsvis 14 og 13 års fengsel. John Hongslo har fått varige skader i høyre arm og bein, og bærer fortsatt tre kuler i kroppen.
Tårene renner.
- Men jeg har fått en beklagelse av begge gutta, sier han.