Dødehavet, Jordan:
Dødehavet dør
Et kostbart ingeniørarbeid er Dødehavets siste håp.
Dødehavet i grenseområdet mellom Israel og Jordan er berømt som innsjøen det ikke går an å synke i, som ligger på jordens dypeste punkt under åpen himmel og som har en saltholdighet på utrolige 31,5 prosent.
Høy fordampning i et ørkenområde gjør Dødehavet helt avhengig av vanntilførsel. Men tilløpselven Jordan, som på Jesu tid var en elv, er redusert til en kloakkholdig bekk etter at både Israel og Jordan de siste tiårene har ledet mye av vannet ut til jordbruksområdene langs det smale vassdraget. Resultat: Dødehavet mister mer vann enn det får og synker.
En fem år lang tørkeperiode som ser ut til å vedvare, forverrer forholdene. Vannstanden fortsetter å synke - med én meter i året. En israelsk journalist stilte seg nylig opp på et sted der land møtte vann for tjue år siden - i dag er stranden hele 600 meter unna.
Klassisk helsekilde
Siden oldtiden har mennesker valfartet til Dødehavet, for allerede den gang hadde man oppdaget at alt rundt Dødehavet - fra den tykke luften til det mineralrike innhavet - er en kilde til helse og skjønnhet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I dag er Dødehavet et senter for helsesentre, spaanlegg og forskningsinstitutter. Hit valfarter psoriatikere, revmatikere og turister for å bade og gni seg inn med svart leire som er så sunn for huden.
FAKTA OM DØDEHAVET
Lengde: 67 kilometer
Største bredde: 18 kilometer
Vannspeil: 420 meter under havets overflate
Overflateareal: Ca. 600 kvadratkilometer
Saltholdighet: 31,5 prosent (8,6 ganger mer enn i havet)
Største dybde: 330 meter.
Jordan
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=p&ll=31.690782,36.386719&spn=7.475288,8.789063&z=5&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>
Det oljete vannet, som holder en temperatur fra 19 grader i februar til 31 grader i august, og som svir kraftig om du får det i øynene, er i ferd med å forsvinne. Men en pytt vil trolig alltid bli igjen av Dødehavet, for selv i dag er det langt ned fra overflaten til største dyp - hele 330 meter.
Men skal Dødehavet i fremtiden bli noe mer enn en ytterst saltholdig pytt, må noe drastisk gjøres. Avstanden fra hoteller og ned til vannkanten er nå så lang mange steder at folk må ta en trikk fra hotellet ned til stranden.
Det foreligger planer om å lede vann inn til Dødehavet fra Middelhavet eller Rødehavet.
Kan reddes
Israel og Jordan kan samarbeide om å bygge et anlegg som pumper opp vann i Aqaba/Eilat innerst i Rødehavet for å lede det nordover til Dødehavet via tunneler og kanaler. Bonus: Kraftverk underveis kan generere elektrisitet.
En 300 kilometer lang redningskanal fra Rødehavet kan koste bortimot 60 milliarder kroner og er ikke uten økologisk risiko. Alternative kanaler er oppgitt som urealistiske prosjekter.
Økologi, økonomi og politikk kan hindre at planen settes ut i livet. Imens skrumper Dødehavet.
Dødskampen etterlater seg et stadig bredere belte av livløse strender - og stadig større avstander fra noen år gamle spahoteller til det ettertraktede vannet.