16 historiske og vitenskapelige fakta
16 historiske og vitenskapelige fakta
Her får du 16 fakta fra historien og vitenskapens verden du muligens ikke visste.
Koranen på gresk
Koranen ble oversatt fra arabisk til gresk høyst 250 år etter profeten Muhammeds død i 632, mener den danske forskeren Christian Høgel. Han fant en tekst som inneholder biter av Koranen i gresk oversettelse. Oppdagelsen tyder på at muslimer et par hundre år etter Muhammeds død ikke hadde skrupler med å oversette deres hellige tekst.
Oversettelser av Koranen til persisk fra ca. år 1000 foreligger. Deretter ble det plutselig slutt på å oversette Koranen.
Syke oppdrettsfisk
Stipendiat Ida Beitnes Johansen ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, har forsket på de fysiske følgene av stress i hjerte og hjerne hos oppdrettsfisk. Hun påviste bl.a. større hjerter og skader i hjertemuskelvevet hos fisk med for høye verdier av stresshormonet kortisol. Hjernesvinn, muskelsvinn og svekket immunforsvar var andre uttrykk for stress hos oppdrettsfisk.
Johansen har i sin doktorgradsstudie samarbeidet med spesialister ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Les også:
Voyager 1 forlater solsystemet
20 ting barna dine ikke vil oppleve
Piken fra pesten
Den 10-11 år gamle piken Myrtis døde under den fryktelige pesten som rammet Athen år 440 f.Kr. For to og et halvt år siden ble levningene hennes funnet av arkeologer. Hun lå i en massegrav, og kraniet er godt bevart.
I dag kan Myrtis ses rekonstruert i Athens nasjonale museum. En utstilling viser prosessen med å gjenskape ansiktet hennes. Hun er slående reell og en kontrast til de idealiserte skulpturene som er så typiske i gresk oldtidskunst. I tillegg har arkeologene gitt henne et navn.
Beverfred hjemme
Forskere har studert boforholdene til nordamerikansk bever med et videokamera installert i hytta. At det var svært lite aggresjon til tross for at mange individer bodde tett sammen på en relativt liten plass, overrasket forskerne. «Familieharmonien» skyldes trolig av at dyrene har en kompleks sosial struktur som forutsetter mye samarbeid.
Videre viste det seg at voksne bevere som regel sover én sammenhengende periode i døgnet, mens yngre bevere sover mange ganger i døgnet - ganske som hos mennesker.
Bananskall renser vann
Bananskall kan brukes til å pusse sko og sølvtøy, og kan ifølge brasilianske forskere også brukes til å rense vann for giftige tungmetaller som bly og kobber.
Nåværende rensemetoder er kostbare, men bananskall fjerner raskt kobber, bly og andre stoffer fra vann. Bananskall koster svært lite og trenger ikke å modifiseres kjemisk for å fungere. Tenk på dét neste gang du sklir på et bananskall!
Barn forsket på meitemark
I fjor høst hjalp skolebarn over hele Norge forskere med å grave etter meitemark der de bodde. De fant til sammen 15 arter, og bildene de sendte inn, er analysert av en ekspert ved Artsdatabanken. Barna sørget for at en rekke av artene er funnet i nye geografiske områder, skriver forskning.no.
Blant annet er grønnmeitmark funnet mange andre steder på Østlandet enn i Akershus og Oslo, og ett sted i Troms. Og langmeitemarkens utbredelse er ikke lenger begrenset til Akershus og Oslo, men finnes over hele landet.
Naturlig herpesmiddel
Reinfann, en planteart som i århundrer har vært brukt mot feber og gikt, er ifølge britiske og spanske forskere også lovende ved behandling av hudlesjoner forårsaket av herpes.
Dette er en viktig oppdagelse siden man mangler vaksiner mot både HSV-1- og HSV-2-variantene av sykdommen.
Reinfann, Tanacetum vulgare, er 60-80 cm høy og tilhører kurvplantefamilien. Den blomstrer i juli-oktober og er vanlig over hele Norge nord til Hammerfest og i fjellet til bjørkegrensen.
Hedmark todelt i steinalderen
I yngre steinalder var Hedmark trolig befolket av to forskjellige kulturgrupper.
Sør for Trysilelva levde omkring 2350 f.Kr. et nordisk jordbruksfolk mens et samisk fangstfolk hadde tilhold nord for dette vassdraget. Mens det drev med villreinfangst i Rendalen, hadde jordbruksbefolkningen gårdsbosetning ved Mjøsa.
Dette mønsteret ble forsterket videre i bronsealderen og jernalderen, påpeker Hilde Rigmor Amundsen i sin doktorgrad.
Visste du også at:
- hvert år sender verdens ledende museoppdretter, Jackson Laboratory i USA, 2,9 millioner mus til forskere over hele verden?
- under en hukommelseskonkurranse i Utrecht i Nederland mellom en sjimpanse og en kråke nylig, var det kråka som vant? I motsetning til aper har mange kråkearter en god såkalt episodisk hukommelse.
- fønikere utbredte det første egentlige alfabetet omkring 1500 f.Kr.?
- nattsvermeren gammafly kan, i likhet med fugler, fly med en hastighet på 30-65 kilometer i timen. Enkelte år kommer store svermer gammafly fra Sør-Europa og Afrika til Norge.
- genterapi for første gang er i ferd med å gi gode resultater i behandling av demenslidelsen Parkinsons sykdom?
- Gulatingsloven ca. år 1200 påla bøndene i Norge å brygge øl til jul? Straffen for å unnlate å gjøre dette, var at bonden mistet alt han eide.
- mye tyder på at klapperslangenes gift endrer seg i takt med at byttedyrene dens utvikler motgiftstoffer?
- en spesiell tropisk algeart kan være nøkkelen til neste generasjons behandling av malaria? Den aktuelle arten er rødalgen Callophycus serratus fra farvannene omkring Fijiøyene.
Les også:
Gigantisk transport med 120 hjul - på norske veier!
Tidenes største undercoveragent