Norge i givertoppen
Avhengig av EU-enighet om hjelpepakke til Ukraina
Europeiske ledere prøver å bli enige om en hjelpepakke på 50 milliarder euro til Ukraina som Ungarn blokkerte i desember. EU-hjelp er kritisk ettersom 60 milliarder dollar i amerikansk finansiering fortsatt er blokkert i Kongressen.
Ifølge Kiel Institute for the World Economy (IFW) har Norge til sammen satt av 7,28 milliarder euro totalt og 3,60 milliarder i militær støtte til Ukraina, som plasserer oss på fjerdeplass i verden på begge parametere. Bare USA (71,38/43,86 milliarder dollar), Storbritannia (13,27/6,57) og EU-landet Tyskland (se grafikk under) plasserer seg høyere enn oss. Disse tallene er imidlertid både basert på penger gitt, og penger garantert for kommende år. Stortinget bestemte som kjent i februar i fjor at 75 milliarder kroner skulle settes av og fordeles over en femårsperiode fram til og med 2027.
Tyskland har på samme vis garantert for ytterligere 12,9 milliarder euro, i tillegg til de åtte milliardene som allerede er gitt i perioden fra januar 2022 til og med november 2023.
Politisk dragkamp
USA er uten tvil den største donoren til den ukrainske krigsinnsatsen, men de siste månedene har forsøk på å lage hjelpepakker de siste månedene blitt blokkert på grunn av politisk uenighet. Der er kampen om hvem som skal bli USAs neste president godt i gang, og Ukraina-krigen er blitt et betent valgkamptema. Nylig gikk republikanske politikere knallhardt ut mot Joe Biden, og hans håndtering av krigen i Ukraina, og mente han var en svak leder som satte USA i problemer. Kort tid etter blokkerte de et forslag om en hjelpepakke verdt 60 milliarder dollar.
Nå er Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy bekymret for at den politiske dragkampen setter deres mulighet til å forsvare seg i fare, og oppfordret nylig sine allierte i EU til å skaffe til veie mer finansiering og sier at dersom det ikke skjer vil det kunne true vestlig sikkerhet.
— Hvis alle land legger inn 1% av BNP, vil jeg si at jobben ville være gjort, sa den latviske utenriksministeren Krisjanis Karins til journalister mandag denne uken.
Skylder på hverandre - og Ungarn
Frankrike og Tyskland har flere ganger skyldt på hverandre for treghet i å vedta en hjelpepakke, men det er først og fremst Ungarn som så langt har satt kjepper i hjulene for å få den på plass.
Ungarns statsminister Viktor Orban har hele tiden vært en høylydt kritiker av EUs økonomiske og militære støtte til Kiev og har opprettholdt nære bånd til Kreml siden Russlands invasjon av nabolandet Ukraina i februar 2022. De har også blokkert flere forsøk på å bli enige om en hjelpepakke til Ukraina, men Financial Times rapporterte søndag at EU ville sabotere Ungarns økonomi hvis Budapest igjen blokkerte bistanden på et krisetoppmøte som blir holdt førstkommende torsdag (1. februar).
Ungarns EU-minister Janos Boka sa til avisen Budapest at han ikke var klar over den økonomiske trusselen, men at landet «ikke gir etter for press». Statsminister Urban har imidlertid signalisert at han er beredt til et kompromiss som tillater Ukrainas foreslåtte EU-hjelpepakke.