Klart for villreinjakt

Vær og jaktforhold kan variere fra sommer- til vintertemperaturer høyt i høstfjellet - og villreinjegere må være forberedt på alt fra solskinn og mygg til snø og fokk. Langtekkelig spaning og fremrykning er like sannsynlig som kjappe fall. Hva passer bedre en beretning fra fjorårets villreinjakt i Forollhogna?

Først litt info om villreinjakt og villreinjegere:

Rundt 7.850 jegere jaktet i fjor villrein, selve urdyret i norsk fauna, melder Norges Jeger- og Fiskerforbund, NJFF .

Antallet jegere er stadig synkende, noe NJFF beklager.

I alt 5.155 villrein ble felt under jakta i fjor av en kvote på 9.380 dyr. Fortsatt er det Hardangervidda som gjør at fellingstallene er langt lavere enn tidligere, melder Statistisk sentralbyrå .

Rondane villreinområde hadde det høyeste fellingstallet i fjor, som året før. I alt ble 868 dyr felt i 2008, som er på nivå med øret før. Forollhogna var nest størst med 796 felte dyr, en økning på 144 dyr fra året før.

Bedre jakt

NJFF har laget en side med tips og råd rundt villreinjakt - som kan være nyttig for både ferke villreinjegere og de mere erfarne jegere. På Bedrejakt.no finner du svaret på hva som er en god skuddsituasjon, skuddplassering, og risikoen du tar ved skudd i fart og på lange hold.

Overvåking og forskning på rein

Villreinen i Norge er unik i Europeisk sammenheng, og Norge forvalter mesteparten av den gjenlevende Europeiske vilreinen. Derfofr er arten en spesiell ansvarsart for Norge, og det legges ned betydelige ressurser i å overvåke bestandene og forske på arten.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) driver årlig overvåkning gjennom kalvetellinger i en rekke villreinområder:

Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane Nord, Rondane Sør, Hardangervidda, Setesdal Ryfylkeheiene og Reindalen (Svalbard).

Nyheter og informasjon om villreinforskningen finner du på nettsidene til Norsk villreinsenter . Norsk villreinsenter og forskningsinstitusjoene har prosjekter gående i Forollhogna, Dovre, Rondane, Nordfjella, Hardangervidda, samt Setesdal Ryfylke og Austhei.

Mer villrein-informasjon

Når reinsjegerne er ute, er også Statens naturoppsyn (SNO) ute. Det drives utstrakt oppsyns- og kontrollvirksomhet under villreinjakta. De har laget en brosjyre som gir mange tips om praktisk villreinjakt og nyttig kontaktinformasjon.

Her kan du laste ned SNOs villreinbrosjyre.

For jegere som skal jakte på nye områder, kan det være lurt å vite hvor de vanlige trekkrutene for reinen er. Et godt utgangspunkt for å finne disse kan være: DNs kartbaserte villrein-klient

Komme til kort?

Selv om søknadsfristen på villreinkort som hoveregel er 1.mai, kan det være kort igjen enkelte steder. Oversikten finner du på Inatur.no

Villreinhell i siste sekund

Flokken har stanset opp bare 200 meter lenger fremme. Skal vi endelig lykkes helt på tampen av jakta?

Det er akkurat nok skjul til at vi kan åle oss innpå. Erlend (13) har begynt å fatte interesse for villreinjakt, han er like bak. Klar med kamera og kikkert, og spent på om det vil klaffe denne gang.

Vinden viktig

Vinden er en avgjørende faktor hvis du skal lykkes med jakta i villreinfjellet. Denne dagen tilsier vinden at vi må dra fra nord til sør i villreinområdet for å ha muligheten til å se - og i beste fall skyte kalven vi har fellingstillatelse på.

Det er rift om villreinkortene i Forollhogna. Etter et par timers vandring gjennom regnvåt, skoddedekket bjørkeskog når vi området hvor flere mindre flokker ble observert dagen før.

Vi møter et par jegere som har kort på simle. Vi slår følge - og øyner muligheten for å komme over ei simle med kalv. Skyter vi kalven fra den, kan simla søke tilbake til stedet der kalven eventuelt skulle bli skutt, og gi ny sjanse.

Vi oppdager en flokk og stiller innpå, men dyra trekker unna like før vi er på skuddhold. Slik er villreinjegerens virkelighet - tålmodigheten settes på prøve.

Tiden svinner

Vi skiller lag. Tiden løper fort. Så ser vi omtrent 150 dyr i ei fjellside.

Akkurat idet vi finner rett posisjon, dukker to jegere fram foran oss. Det er en lokal guide, og Finn Lauritsen fra Danmark. Dansken har kort på liten bukk. Fem minutter etter knaller skuddet og en lykkelig jeger gliser tilfreds: Dagens felling kompletterer det helt store; å ha skutt et eksemplar av alle jaktbare hjortedyr i Europa.

Flokken har reist av gårde, men bare et par, tre hundre meter. Vi skal endelig få vår første sjanse etter ca. åtte timer! Dyra er mer på vakt nå. De samler seg og går videre mot vinden. Jeg ligger bare 100 meter fra dyra. Kalven går fortsatt for nær flokken til at jeg vil løsne skudd, og plutselig skremmes alle dyrene i vei igjen.

På overtid

Vi følger flokken mens jaktdagen ebber ut. Sola står lavere på himmelen da vi oppdager flokken igjen. Dyrene ligger i ro på ei myr. Vi smyger innpå til 70 meter. Slik ligger vi i nesten en time. Ingen dyr reiser seg, ingen kalv trekker ut av flokken. Litt mismodig må jeg meddele at sjansene i dag er over.

Vi pakker sammen og begynner å gå. Erlend vil se flokken fra en annen kant. Etter å ha rundet dyrene på god avstand, ser vi noen av dem har reist seg. Vi enes om å stille innpå en aller siste gang for dagen.

Endelig

Jeg ligger et par minutter på en tue, bare 50 meter unna, da en prektig kalv med et godt utviklet gevir plutselig går ut av flokken og ut på myra. Bakgrunnen er ypperlig, jeg har et stødig anlegg og skuddet bryter stillheten. Kalven går rett i bakken.

Dette var midt i blinken både for unggutten og opphavet.

Denne saken ble første gang publisert 19/08 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.