Johnny Haglund i Shibam i Jemen:
"Manhattan" midt i ørkenen
Idet jeg entrer landsbyen Shibams høye bymur, stiger jeg også inn i et annet univers. En verden av eventyr og fabler, bortgjemte skatter og mystiske vesener.
UNESCO og Al-Qaida
Vernet: UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, har ført opp Shibam på sin liste over verdensarvesteder.
Al-Qaida: 15. mars, rett etter at jeg kom hjem fra Jemen, ble fire sørkoreanske turister og deres kjentmann drept av en selvmordsbombe i Shibam. Terrororganisasjonen Al-Qaida er beskyldt for å stå bak angrepet.
Trange smug og høyreiste bygninger omkranser meg, mens den tørre ørkenlufta risper i halsen når jeg hilser "salâm 'alaykum" til turbankledde menn. Shibam er verdens eldste skyskraperby. Men disse seks til ti etasjer høye bygningene er ikke som høyhus andre steder i verden. I Shibam er husene bygget av leire og strå... punktum!
Med en finger klarer jeg derfor å rispe et lite hull i veggen på en av de mer slitne bygningene, hvilket får meg til å lure på hvorfor disse opptil 40 meter høye skyskraperne ikke kollapser og deiser i bakken. For her står de tett som hagl. Og slik har de stått i flere hundre år.
Les også: Blant pirater i Jemen
Gammel by
En stolt mann som kaller seg Ali, vinker oss inn i sitt hjem.
- Seks etasjer høyt er mitt hus og jeg kjøpte det for nesten tre millioner Rial (ca. 100 200 kroner) for to år siden, skryter han og tilbyr meg en omvisning.
Heseblesende leder Ali oss gjennom smale trappeganger og opp til toppen via en rekke små rom. Utenfra ser bygningen ut som om den er tatt rett ut av 1001 natt, men her inne er ting langt mer moderne. I et rom har han TV og i nesten alle rom finnes strøm og lys.
Fra toppen er utsikten storslagen.
- Shibam er rundt 2000 år gammel, men byen slik den ser ut i dag, er rundt 500 år, forteller Ali og legger til at Shibam består av 500 bygninger og har rundt 7000 innbyggere.
Så spurter huseieren brått mot kjelleren. Ali vil også vise hvordan huset "egentlig" ser ut. Og var jeg undrende tidligere til at dette byggverket fortsatt står oppreist, blir jeg ikke særlig beroliget nå. Her nede har far i huset verken kalket veggene eller sparklet sprekker og hull. Dette er husets skjelett og det tyter ut halmstrå og jordklumper både her og der.
- Dette er byggmaterialet, fastslår huseieren og holder opp en neve strå: - Armeringsjern, forklarer han. Så fisker han opp en blokk av tørket leire: - Og dette er mursteinen.
Sett fra et norsk ståsted virker dette utrolig. Men Ali hevder likevel hardnakket at Shibam er solid bygget.
- Jordskjelv, for eksempel, som forekommer rett som det er i vårt land, er intet problem, hevder han kry.
- Hva med nedbør, undrer jeg. Og treffer spikeren på hodet.
Les også: Her er bin Laden helt
Ødeleggende regn
Ørkenkveldens varme lys legger eventyrlige farger til leireskyskraperne, mens en drøss av innbyggere i alle aldre leker, spiller fotball eller bare slapper av i den enorme sandkassen rett utenfor byens sørlige ende.
Jeg har klatret litt opp i fjellet og plassert meg med god utsikt mot dette kunstverket av en by midt i ørkenen.
Men den lave sola får konkurranse om oppmerksomheten fra noen svarte skyer, som begynner å samle seg over byen. Regn?
Neste morgen er Shibams svake og sårbare sider blitt blottlagt. Nattens kraftige regn har regelrett spist seg inn i flere av de eldste og minst vedlikeholdte bygningene. Særlig er det én bygning som har fått hard medfart. Hele toppetasjen er rett og slett vasket bort.
- Den var litt skadet fra før av, men jeg hadde tenkt å fikse den, forteller husets eier, en pensjonert oberst.
Men i likhet med mange andre steder i verden, har været også spilt det vanligvis så solfylte Jemen et puss. Nedbør har kommet i store mengder utenom den vanlige regntiden. Det hadde ikke obersten regnet med, og nå er huset hans nesten lagt i ruin. I løpet av én natt!
Kanalene er dasser
- Nesten hver eneste dag sjekker jeg huset mitt for sprekker og ødeleggelser, innrømmer Mohammed.
Han står på en hjemmesnekret stige og smører leire på ytterveggen av sitt åtte etasjer høye hus, som bare ligger et steinkast fra oberstens ødelagte bygning.
Mohammed hevder derimot at hans hus vil holde stand mot all slags vær i flere tiår til, hvis han er flink. Og flink er han, ingen tvil om det. Han har lagt inn både vann og kloakk - i alle etasjene - helt på egen hånd.
- Vi fikk innlagt vann til byen for rundt 15 år siden, og kloakken kom med, forklarer han. Men ikke alle har hatt råd eller lyst til å ha moderne toaletter...
Min nysgjerrighet og ikke minst hang til å kjenne atmosfæren av et slikt sted på kroppen, gjør at jeg trekker med meg min kjentmann inn i de minste kroker og kriker av leirebyen.
Også baksiden av disse husene må inspiseres. Jeg vandrer med kamera i hånd mellom bymuren og et knippe skyskrapere. På baksiden har disse husene noen høye kanaler gående fra midten og ned til bakken.
- Ikke gå nærmere, sier plutselig Nesuan. For sent. Klask! Brått har jeg dritt på kamera, buksa og på armene.
- Disse lange kanalene er dasser, forklarer Nesuan mellom latteranfallene. Han forteller at de tradisjonelle toalettene oftest ligger midt i bygningen og dermed får møkka 15-20 meter fritt fall før den klasker i bakken. Og tydeligvis spruter til alle kanter!
Illeluktende stormer jeg tilbake til rommet mitt og en grundig dusj.
Enkelte ganger er det, bokstavelig talt, noe dritt å være nysgjerrig...
Les også:
- Ikke meningen folk skal bo her
Vi ble med Top Gear "behind the scenes"
Denne saken ble første gang publisert 09/05 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.