Fire måneder siden konflikten startet
Uenighet om våpenhvile
Hamas lokale ledelse i Gaza kan godta en seks ukers våpenhvile mens den politiske ledelsen i eksil søker en permanent våpenhvile og flere innrømmelser.
The Wall Street Journal rapporterte 31. januar at amerikanske tjenestemenn forsøker å få til en seks ukers pause i kampene for å stanse Israels militære momentum, og potensielt legge til rette for en mer varig våpenhvile. Amerikanske og arabiske tjenestemenn som er kjent med gisselforhandlingene, fortalte avisa at de tror Israel ville finne det « vanskelig å gjenoppta krigen med dens nåværende intensitet» etter en seks uker lang pause.
Uenighet blant Hamasledere
De samme, uspesifiserte tjenestemennen, forteller at det er en splittelse mellom Hamas' ledelse på Gazastripen og dens politiske ledelse i eksil, og at dette har satt en stopper for forhandlingene om en våpenhvile. Tjenestemennene sa at Hamas' politiske leder på Gazastripen, Yahya Sinwar, er forberedt på å akseptere en seks ukers pause i kamphandlinger og gisselutveksling, men at Hamas' eksilpolitiske lederskap krever flere innrømmelser og en permanent våpenhvile.
I følge egyptiske tjenestemenn ønsker Hamas’ politiske ledelse i eksil at 3000 palestinske fanger skal bli løslatt som en del av en avtale – inkludert noen av dem som deltok i angrepene 7. oktober 2023 – i retur for 36 israelske sivile gisler. Den Beirut-baserte Hamas-lederen Osama Hamdan sa 3. februar at Hamas og dets allierte hadde en «forent beslutning» der de avviste den seks uker lange pausen i kampene . Hamdan la til at Hamas og deres allierte i stedet ønsker at det forhandles om en permanent våpenhvile. Den palestinske jihad-lederen krevde at alle forhandlinger garanterer en «omfattende våpenhvile», en israelsk tilbaketrekning fra og gjenoppbygging av Gazastripen, og en «klar politisk løsning».
Omorganisering og militær oppbygging
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan sier at en gisselfrigjøringsavtale er «opp til Hamas», men at han ikke er i stand til å gi en nøyaktig tidsplan for en gisselfrigjøringsavtale. Han la til at en avtale ikke virker nært forestående. Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviser at Israel vil kunne komme til å løslate «tusenvis» av fanger i en gisselavtale, og at en permanent våpenhvile ikke kommer til å være en del av noen avtale.
Militære talsmenn for Israels forsvar IDF forteller at Hamas ser ut til å være i ferd med å omorganisere seg nord på Gaza, og at en pause i kamphandlingene vil kunne framskynde oppbyggingen av en militær kapasitet og være med på å gi Hamas fortsatt kontroll over Gaza.
Fortsatt kraftige kamper
Imens pågår kampene for fullt sør i det krigsherjede landet, et flyangrep på mandag tok livet av minst 20 i Rafah, et område Israel tidligere har bedt sivile reise til for å unngå kamphandlinger. Også i Khan Younis har det vært kraftige kamper de siste dagene.
Den israelske banken Leumi har valgt å sperre kontoene til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), under mistanke om at de har blitt brukt til å finansiere terrorgrupper i Gaza. I følge banken har det blitt sendt ut en rekke varsler om mistenkelig aktivitet på kontoen. EUs utenrikspolitiske sjef advarte om at sperringen av UNRWA-kontoene er "uforholdsmessig og farlig".
I helgen gjennomførte USA og Storbritannia angrep mot 36 militære Houthi-stillinger og 13 andre steder på Houthi-kontrollert territorium i Jemen.
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2024, og sist oppdatert 07/02 2024.
