Insektjeger i lavhøyde

Flystripa ved Rifle Range Road utenfor Wichita Falls ligger fortsatt i mørke, men utenfor en av bølgeblikkhangarene er det aktivitet. I lyset fra halogenlampene står den gule Air Tractor-en til Mac McGregor. Skitten og seig av insekter og sprøytemidler. Diger og tung som en skurtresker.

1750 liter sprøytemidler

John Cole, assistenten til Mac, har alle møkkajobbene med å etterse flyet, skifte deler og feie hangargulvet til slutt. Akkurat nå fyller han 1750 liter med sprøytemidler på tanken som sitter som et dypt badekar i skroget foran cockpiten mens Mac varmkjører motoren.

Alle arbeidsdagene, og dem er det 365 av i året, begynner før soloppgang for cropduster-pilotene. Nesten all flygingen foregår i høyder mellom tre og fire meter over bakken, og da nytter det ikke med mye vindkast og bakketurbulens.

Hardt arbeid

Før halv tolv er luften her i Texas og sørlige Oklahoma blitt så varm og ustabil at det bare er å lande og starte forberedelsene til neste dag.

- Jeg skal ut for å spraye en åker 50 kilometer unna. Du klarer aldri å finne den, så du kan like gjerne vente på flyplassen. Jeg skal ta et par runder over hveteåkeren der borte så du får bildene dine, roper Mac med bred Texas "d rawl" før han klatrer tre meter til værs opp i cockpiten.

Gir full gass på den 750 hesters turbinmotoren og forsvinner nedover rullebanen i grålysningen så propellen får luften til å dirre.

En halv time på 1150 mål

- Han skal bare sprøyte 285 acres (1150 mål). Han er tilbake om en time, forteller John. Han legger ikke skjul på at cropdusting er minst like hardt som annet rancharbeid. På de travleste dagene går det ut syv laster på en formiddag. Det betyr 600 krappe svinger på piloten for å spraye alle lengdene.

Før i tiden måtte assistenten stå med flagg ute i åkeren for å markere hver lengde som ble sprayet. Var han uheldig, fikk han en dusj med insektmidler han også.

- Nå er flyene for lengst utstyrt med GPS-kartplotter så vi slipper heldigvis den biten, sier John.

Veteran landbrukspilot

66 år er tydeligvis ingen alder for en ekte landbrukspilot. Mac kommer som lovet lavt inn over flyplassen etter en time. Stuper ned over hveteåkeren og passerer i så lav høyde at jeg må kaste meg ned på bakken. Trekker opp, svinger krapt, og stuper ned igjen motsatt vei. Farten ligger på drøyt 200 km/t. 12 fot er standard høyde. Høyere oppe blir sprayen spredt for mye. Lavere sprer den seg ikke nok.

- Å fly langs bakken blir rutine det også, innrømmer han etterpå. - Det er lenge siden jeg syntes det var morsomt. But it sure beats driving a regular tractor, flirer han.

Dødsulykker

Med en far som fløy 35 bombetokt over Japan under krigen og en oppvekst på familiens ranch, lå det i kortene av Mac både skulle bli bonde og ta flysertifikat. Men det var først for 22 år siden at han ble profesjonell cropduster.

Nå er han like mye konsulent som flyger. Reiser rundt på farmene i områdene. Ser på avlingene og anbefaler gjødning, ugressmiddel eller insektmiddel etter årstid og behov.

- Noen ganger føler jeg meg som eneste legen på akutten. En insektsverm kan gafle i seg en manns avling på under et døgn. Da er tiden livsviktig. Jeg har til og med rykket ut med flyet første juledag en gang, forteller Mac.

- Det ser jo litt risikabelt ut å fly så lavt hele tiden. Har du hatt noen uhell?

- En gang traff jeg et tre med vingen. Det gjorde meg skikkelig sinna på grunn av skaden på flyet. En annen gang fikk jeg motorstopp, men klarte å lande uskadd i åkeren.

Flyet tåler en trøkk

Mac legger til at flyet er konstruert for å tåle en smell. Et stålbur er sveiset rundt cockpiten som sitter høyt og langt bak på skroget. Den er det siste som krøller seg hvis flyet skulle få en smell.

- Jeg har ikke nøyaktige tall, men tipper det var rundt 60 uhell i USA i fjor. Om lag 10 prosent av disse hadde dødelig utgang. Som regel er det flygeren som gjør en feil, konstaterer han nøkternt.

Flyr på fritiden også

Både sommer- og vinteravlinger gjør at han flyr hver dag det er værforhold. Vanlig ferie har han ikke hatt siden han startet. Men innerst i hangaren står et smekkert lite Pitts S-2 to-vinget akrobatikkfly. Mac spiller verken golf eller drar på fisketur, men her står leketøyet hans når han har tid.

- Jeg drar jo aldri noen steder, så jeg kan like gjerne slappe av med et fly som aldri flyr rett fram, sier han med glimt i øyet.

Denne saken ble første gang publisert 11/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.