Hulkens hevn
Sist MMA-fighter Emil Weber Meek var i Polen ble han fradømt seieren. Nå får han en ny sjanse.
— Jeg velger å tro at det var en glipp sist. En fail som de har forsøkt å gjøre godt igjen ved at jeg har fått et veldig bra tilbud om ny kamp nå, forteller Emil Weber Meek, populært kalt Hulken. Han referer til kampen mot Piotr Danelski for tre måneder siden, som han tapte på poeng til tross for at alle (minus tre poengdommere) var sikre på at det var han som hadde vunnet.
— Sånn er det med bortekamper, man kan ofte bli bortdømt. I MMA kjemper jeg på bortebane hver gang, forteller han.
MMA - Mixed Martial Arts - er en idrett som vokser kraftig på verdensbasis, men som fortsatt blir uglesett her i Norge. Som navnet tilsier er det altså en krysning av en rekke kampsporter, der "alt er lov".
— Ja, det meste er lov. Det som ikke er lov er å lugge, sparke i skrittet og bøye fingre og tær på motstanderen, og det er heller ikke lov til å stikke fingre inn i øyne eller andre kroppsåpninger, forteller Meek.
Ellers kan man sparke og slå, også mens motstander ligger nede, eller forsøke å få mostanderen til å gi seg ved hjelp av armlås eller kveling. Kampen fortsetter til man enten har vunnet ved at motstander gir seg (submission), på knockout eller, om kampen går til slutt, ved at dommerne kårer en vinner på poeng.
— Mine kamper går sjelden tiden ut, sier Emil ubeskjedent.
MMA er altså i kraftig vekst på verdensbasis, og i nabolandet vårt Sverige har idretten fått ekstremt mye oppmerksomhet i det siste etter at flere svenske fightere har gjort det bra. Reza Madadi, Alexander Gustafsson og Niklas Bäckström nyter superstjernestatus i hjemlandet, etter at de alle har kommet seg til det som regnes som MMAs høyeste nivå, nemlig UFC.
— Det er jo det aller største målet, å få gå kamper i UFC. Og jeg tror at det kunne gjort mye for sporten i Norge om jeg eller en annen karismatisk norsk fighter kommer dit, smiler han.
Drømmen om UFC
— Jeg var med på noe som heter Ultimate Fighter i Las Vegas. Det er et reality show som UFC arrangerer, der vinneren får en UFC-kontrakt, masse penger, og en motorsykkel. Det går på TV og er skikkelig populært, forteller han.
Han var på en tryout i sin klasse og klassen under.
— Vi var 50 stykker på et rom, deretter tok de bort halvparten, og så halvparten av de gjenværende og til slutt var vi fem - ti stykker som gikk videre til intervjuer. Det gikk veldig bra og jeg hadde en bra feeling hele veien, men til slutt viste det seg at vi satset på 70 kg-klassen i stedet for min vektklasse (77) dessverre, sier han.
Dermed må han forsøke den "vanlige veien" inn i UFC, ved å gjøre gode resultater og sende dem videoer av matchene han gjør.
— Jeg er klar når som helst, så det er opp til dem. Plutselig trenger de en ny fighter som kan hoppe inn på short notice. Ellers er det bare å gå matcher, ringe dem og sende dem kampene jeg har gått og så vurderer de etter hvert. Så sender jeg dem en ny mail etter neste match, og så videre. Kanskje får jeg sjansen i UFC i starten av 2016, sier Emil.
Det er imidlertid ikke så enkelt å få innpass hos verdens største MMA-organisasjon, og Emil har erfart at det kan komme kjepper i hjulene underveis. Enten i form av hjemmedommere, eller skader.
— Jeg hadde litt skadeproblemer i fjor, i den ene armen og måtte operere. Før det hadde jeg en veldig bra flyt, med fire knockouter på rad, og skaden la selvsagt en demper på det. Hadde fjoråret vært like bra som før det, hadde jeg jo kommet mye lenger, så det føles jo som om jeg har mistet et år. Men i det store bildet er ikke et år så mye, og akkurat nå er det viktigste å vinne neste kamp. Deretter kampen etter det igjen. Fortsetter jeg å vinne kamper så vil sjansen by seg, forteller han.
Fredagens kamp går mot Albert Odzimkowski, en polsk fighter som går under kallenavnet "Dzik" (som i følge google translate betyr villsvinet). Han har gått ni kamper, tapt to av dem og funnet sju. Hele seks av dem på submission.
— Jeg forventer en sterk og bra motstander, fra et bra gym. Det blir ingen enkel match. Han er sterk, ser ut som om han liker å ha det på bakken, og som kommer til å gå hardt ut for å få det til, analyserer Emil.
Han forventer en bra match, men føler seg trygg på at han er bedre på de aller fleste områdene.
— Ut fra det jeg har sett på video skal jeg være det. Men det blir viktig å se hvem som har den smarteste gameplayen. Jeg må få kampen inn på det sporet han ikke vil, og som jeg foretrekker. Jeg skal tvinge ham inn i mitt game, forteller Emil.
Han forteller at det kan være en utfordring å få kvalifisert motstand i dette gamet, og det er mye politikk i hva slags utøvere som vil gå kamp mot ham.
— De som vil møte meg har gjerne dårlige record, som de vil bedre på. Jeg ønsker å gå mot gode utøvere, sier han.
Emil håper imidlertid at han får flere kamper i år, aller helst så raskt som mulig etter fredagens kamp.
— Det kommer litt an på hva som skjer. Tar jeg ham etter en tre minutters knockout i første runde, med den treningsmengden jeg har i kroppen, er det mulig å kjempe igjen om tre - fire uker. Er man i form så er det bare å kjøre på. Og skulle jeg tape raskt, for eksempel ved kvelning, og jeg føler meg i helt fin form, så vil jeg også forsøke å komme meg så raskt som mulig tilbake i ringe. Om kampen var lenger, og jeg har større behov for å nullstille meg, så kan jeg trenge et par måneder. Jeg håper på ny kamp i løpet av to - tre måneder, forteller han.
Emil forteller at han har omtrent 650 timers trening i kroppen så langt i år, med et snitt på nesten tre timer om dagen.
— Det er en teknisk krevende sport, og da holder det ikke bare å løpe på mølla eller trene styrke. Jeg må implementer de bevegelsene jeg bruker i kamp, så mye som mulig. Av 12 - 15 økter i uka er ni - ti MMA-relaterte, forteller han.
I tiden mot kamp blir det stadig viktigere hva han putter i kroppen, han skal blant annet gå ned seks kilo på de siste tre - fire dagene.
— Normalt veier jeg omtrent 90 kilo, og jeg må ned til 77 når jeg skal gå kamp. På mandag veide jeg 83, og da blir det ingen karbohydrater den siste uka. De siste par - tre kiloene tar jeg i badstu, forklarer han.
Den dramatiske vektreduksjonen er i hovedsak positiv, forteller Emil.
— Jeg føler meg lettere og får merkbart bedre kondisjon, forklarer han.
Den siste uka forteller Emil at det hovedsaklig går i kylling, karbonadedeig og grønnsaker, men resten av året er han ikke fremmed for å ta seg en øl eller to.
— Jeg prøver jo å se på dette helhetlig, tenke som en 24 timers utøver, men man er jo menneske også. Etter kamp ønsker man jo gjerne å ha det litt gøy med mennesker man ikke har sett på en stund, forteller han.
MMA har til en viss grad et dårlig rykte på seg, og for uinnvidde ser det unektelig litt farlig og ikke minst veldig vondt ut. Men "Hulken" er ikke redd for å bli skadet.
— Nei, jeg er ikke redd for det. Jeg trener mye defensivt og vet hva jeg skal gjøre i alle situasjoner. Hadde noen andre gjort det ville det vært mye farligere. Jeg liker jo ikke å få juling jeg heller, men jeg synes ikke det er så farlig heller, forklarer han.
På fredag har han uansett tenkt til å gi mer juling enn han får.
