Her venter lavastrømmer, jordskjelv, tsunamier og plyndrere. Imens nyter innbyggerne paradiset

Lukten av hav og jungel blandes med lyden av bølger som slår inn over den nordlige delen av øya Sulawesi. Så langt øye kan se er havet blått og jungelen grønn. Men stranden, den er svart.

− Fra vulkanen, forteller Mensor. Han jobber blant annet som kjentmann i Tangoko, områdets berømte nasjonalpark. Mensor peker mot et stort kjegleformet fjell som ruver rett bak landsbyen Bati Putih.

− Tangkoko vulkanen og samt nabovulkanen Dua Saudara har hatt mange utbrudd gjennom tidene. Derfor er vår strand dekket av vulkanske bergarter som har malt til sandpartikler, forklarer han.

Det største utbruddet fra den junglekledde Tangkoko-vulkanen kom i 1680, og var så kraftig at partikler fra utbruddet fant veien helt til isdekkede Grønland. En studie hevder også at solnedgangen det påfølgende året ble mer fargerik rundt hele kloden, grunnet støv fra nettopp dette utbruddet. Men nå har den hvilt i mange, mange år.

− Men nå har vulkanen begynte å rumle igjen, sier Mensor, som har lest seg bra opp på vulkaner.

− Vel, de fleste som bor i skyggen av en vulkan, har vel det, tror han.

Mensor forklarer at jordskjelvet i vulkanområdet for rundt 20 år siden, samt et lite utbrudd hvor askeskyen fra vulkanen steg over ti kilometer til vers i 2010 og selvsagt lengden på vulkanens hvileintervall siden det siste store utbruddet i 1880, kan være en indikasjon på at magma er på vei opp.

− Vi går vel egentlig bare og venter på neste utbrudd, konkluderer han.

Men Mensor uttaler det ikke med bekymring. Og slik avslører han på mange måter holdningen til de fleste av innbyggere jeg har møtt på Sulawesi. For, som Mensor sier:

− Jeg har alltid bodd i denne landsbyen, og jeg kommer alltid til å bo her, uansett om det blir et utbrudd eller ei. Og mitt liv blir ikke bedre hvis jeg stadig skal bekymre meg for noe som kanskje aldri vil skje i min levetid – eller som kan skje i morgen. Så smiler han igjen. Denne gangen stolt:

− Du vet, det finnes kun noen titalls sorte strender i verden, og min landsby har én av dem.

11 000 jordskjelv – på ett år

Sulawesi (tidligere Celebes) er den tredje største av øyene i Indonesia, og verdens ellevte største øy, med et areal på 189 070 km². Øya har nærmere 20 millioner innbyggere, og her ligger 21 vulkaner, inkludert de som ligger på de små Sangihe-øyene rett nord for Sulawesi.

Vulkanutbrudd, jordskjelv, tsunamier hører med til hverdagen i Indonesia. Landet ligger i den såkalte ildringen i Stillehavet, hvor så mye som 90 % av jordas jordskjelv forekommer. Og Indonesia er ifølge United States Geological Survey (USGS), det landet i verden med flest jordskjelv. Bare i 2020 hadde Indonesia mer enn 8000 av dem. Og det var en nedgang fra 2019, hvor det ble registrert mer enn 11 000 jordskjelv. De fleste er heldigvis små, men de siste 50 årene har landet opplevd minst 50 kraftige jordskjelv. Ofte med påfølgende tsunami. Og Sulawesi ligger midt i dette store øyriket.

Indonesia har 147 vulkaner og 76 av dem er aktive.

Slikt tiltrekker moderne turister. For eksempel er Semuru vulkanen (3657 m.o.h.) på Java et yndet reisemål. Årlig bestiger rundt 140 000 fotturister fjellet, til tross for at vulkanen siden 1967 i gjennomsnitt har hatt et utbrudd hvert 15 minutt. Men utbruddene er stort sett svake, og vulkanen anses av myndighetene som ufarlig.

Likevel; 57 mennesker døde under et utbrudd i 2021, og i 2022 hadde den nok et utbrudd. Da uten å ta liv. En langt mindre farlig vulkan er den svært populære vulkanen på øya Flores; Kelimutu. Vulkanen er kjent for tre kraterinnsjøer hvor vannet skifter farge med jevne mellomrom. Siste litt større utbrudd var i 1968. Her er det bygget rekkverk og platting så turistene behagelig kan nyte vulkanen i soloppgang.

Så selv om det ikke er Sulawesis egne vulkaner som blåser i lufta, kan befolkningen her likevel rammes hardt. Som under Tambora-vulkanens utbrudd i 1815.

Dette er det kraftigste vulkanutbruddet som har forekommet på kloden de siste 10 000 årene, og skjedde på øya Sumbawa, under 20 mil sør for Sulawesi. Utbruddet skapte en tsunami som rammet flere steder i øyriket med opptil fire meter høye bølger, inkludert det sørlige Sulawesi. I ettertid regnet aske fra utbruddet ned i uker og ødela avlinger, forurenset drikkevann og fikk hus til å kollapse.

Selv om Mensor vet mye om denne og andre katastrofer som har rammet Sulawesi, er han ikke veldig ivrig på å prate for mye om det.

− La oss heller fokusere på det positive, ber han og drar meg med inn i Sulawesis univers av frodig regnskog. For om øya er unik med tanke antall vulkaner og frekvensen av dødelige katastrofer, er den like unik med tanke på fauna.

− På Sulawesi finnes dyr som ikke finnes noe annet sted på kloden, skryter Mensor.

Og i dypet av Tangkoko nasjonalpark trives øyas kanskje mest kjente skapning; tarsius, bedre kjent som spøkelsesapen på norsk.

Uten frykt for mennesker

I det kvelden senker seg over det dampende fuktige landskapet, dukker et stort fikentre opp. Vi er midt i jungelen, men likevel ikke lenger unna havet enn at vi kan høre bølgene og kjenne lukten av saltvann.

− Jeg har med litt mat vi kan lokken dem ut med, hvisker Mensor og trekker frem noen levende gresshopper fra en plastflaske. Ut av treets mørke kroker kommer straks småtassene hoppende lydløst. Med store øyne og lange fingre, samt en kroppsvekt på maks 150 gram, ser de ut som kosedyr.

Fordi spøkelsesapen og de fleste andre skapningene i parken stort sett har fått leve i fred helt siden reservatet ble etablert i 1919, er ikke spøkelsesapene redd for mennesker.

Det samme gjelder den kritisk truede celebes-maken. Disse opptil ti kilo tunge apene vandrer rundt på jungelgulvet, ofte i store flokker. Veldig store. På et tidspunkt har vi rundt 60 aper rundt oss.

− De kan være aggressive, ikke gå nærmere enn tre meter, advarer Mensor og legger til:

− De kan misforstå og tro du er ute etter maten eller ungen deres, smiler han.

Misforståelser skal ikke undervurderes. Noen ganger kan de til og med være dødelige.

Bølger i 250 km/t

I september 2018 rammet et jordskjelv med styrke 7, 5 sentralt på Sulawesi, omtrent syv mil fra provinshovedstaden Palu. Myndigheten har et system som skal advare befolkningen når det er fare for tsunami. Det gjorde de da også. Men ifølge den indonesiske tsunamiforskeren Widjo Kongko, virket ikke sensorene utenfor Palu på det tidspunktet.

Isteden fikk ekspertene ved varselsenteret for tsunamier sin oppdatering fra sensorene i byen Mamuju, 400 kilometer unna. Og de sensorene viste at det slettes ikke var grunn til noen bekymring, hvilket fikk myndigheten til å trekke tsunamivarselet tilbake.

En tsunami med hastighet på 250 km/t og bølger opp til seks meter høye, rammet Palu. Hvorvidt tsunamivarslet ble trukket før eller etter tsunamien rammet, diskuteres fortsatt. Mange hevder uansett at tsunamivarselet ikke nådde ut til folk. 4340 liv gikk tapt. Hvorvidt misforståelsen er årsaken til det høye tallet, er selvsagt vanskelig å si. Men nær halvparten av alle ofrene stammer fra Palu.

Men ikke alle katastrofer på Sulawesi skyldes naturkreftene alene.

Med rundt 17 000 øyer er Indonesia verdens største øyrike. Følgelig er båt et viktig transportmiddel. Dessverre blir ikke alltid sikkerhetsprosedyrer, vedlikehold, reglement for maks antall passasjerer og andre ting som påvirker sikkerheten om bord i en ferge, fulgt like nøye.

Antallet ferger som har kantret eller gått ned i Indonesia, er skremmende høyt. Senest i mai 2022 gikk fergen KM Ladang Pertiwi tom for drivstoff under et uvær utenfor det sørlige Sulawesi. 19 mennesker døde. Og i 2018 ble MV Lestari Maju med vilje kjørt på grunn av kapteinen, fordi den tok inn vann under et uvær i det nordlige Sulawesi. 35 mennesker døde. Det oppsiktsvekkende ved MV Lestari Maju-ulykken, er hva etterforskningen i ettertid avslørte: Ingen av mannskapet hadde opplæring på nødssituasjoner, samtidig som ferga var lastet altfor tungt.

− Ifølge passasjerlisten skulle det være 139 passasjerer om bord, men redningsmannskapet fortalte at de reddet ut minst 150 mennesker, påpekte rapporten etter forliset.

Det viste seg at 190 passasjer var om bord i ferga – langt over maks kapasitet.

At fergeoperatører selger ulovlige billetter, som ofte fører til at antall passasjerer overstiger hva som er lovlig, er dessverre ingen nyhet i Indonesia. Det som derimot er en nyhet når det gjelder katastrofer i landet, er falske nyheter.

Banditt-alarm

− Etter jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i 2018, har det ved flere anledninger blitt sent ut falske tsunamivarsler, kan Arnold, landsbysjef i Bati Putih Bauwa, fortelle. Slikt opprører han.

− Du vet, vi som bor her er over gjennomsnittlig opptatt av at folk rundt oss har det bra, sier han.

Arnold forteller at når fiskere kommer tilbake til stranda med fangsten, kan alle som ønsker fisk hjelpe til med å bære båtene på land.

− En enkel og lett oppgave, og betalingen er fersk fisk nok til at familien din kan spise seg mett den dagen, forteller han og påpeker som sant er:

− Dette står i sterk kontrast til folk som utnytter vår frykt for tsunamier.

De falske tsunamivarslene får folk til å forlate sine boliger nær fjæra og flykte oppover på øya, hvilket gir røvere enkel tilgang til tomme boliger fulle av verdisaker.

− Får vi tak i disse røverne, skal vi mate fiskene med dem, truer Arnold og avslutter smilende.

− Jeg har ikke bare fornavnet til Schwarzenegger.