Legalisering av hasj og cannabis ikke så lurt allikevel?
Hasj-vinden snur
Mens tunge narkomane setter heroinskudd i armen, skytes det friskt blant gjengkriminelle i Sverige. Norske ungdommer advarer om kokainflom på skoler og fester. Rapporter fra FN og EU viser at avkriminalisering av cannabisstoffer ikke var så enkelt og genialt likevel. Rus-liberalistene har fått hasjrøyken i øynene − og et skudd for baugen. Særlig MDG har fått noe å tenke på.
Du kommer ikke mye lenger ned i Oslo enn krysset Brugata/Storgata.
Brugata er en kulisse av forfall, tomme butikklokaler og gitre foran vinduene. I kroker flyter brukte sprøyter. I Storgata dundrer trikker og busser gjennom krysset der byens mest slitne narkomane søker sammen. Lute i ryggen, svikt i knærne, forknytte innsunkne ansikter under hetter trukket godt over hodet.
Det er langt til ungdomsmiljøene der kokainbruken, ifølge offentlige statistikker, tiltar. Avstanden til svenske byer der rivaliserende gjenger kriger om prestisje og kontroll på narkotikaomsetning, likeså. Mens svenskene bekymrer seg over 47 drepte og 90 skadde etter 314 skyteepisoder i år frem til 15. oktober, er de narkomane i Brugata først og fremst opptatt av de nære ting. En «friskmelding», for eksempel − en dose heroin som stagger abstinensene og gjør at de kan fungere sånn noenlunde.
Siden 1980-tallet har stadig flere betraktet rusmisbrukerne som flokken i Brugata som «syke». Medmennesker som trenger behandling, ikke straff.
Slik er herjede sprøytenarkomane blitt brekkstang for aktivister som vil kose seg med cannabisstoffer uten innblanding fra politi eller moralister. For om ikke heroin til eget bruk skal utløse straff, gir det ingen mening å straffe bruk av mildere stoffer som marihuana og hasj. Og voila: Rus-liberalister får ha stoffet sitt i fred.
Overraskelsen fra benken
Fredag 13. desember 1924 ble en dårlig dag for de som liker å ruse seg på cannabisstoffer.
Problem og løsning
Cannabisbruk deles gjerne i to former: Medisinsk bruk og rekreasjonsbruk.
Verdens helseorganisasjon har etter en omfattende studie konkludert med at cannabis kan ha en terapeutisk verdi. Cannabis brukes i behandling av blant annet kroniske smerter, migrene og multippel sklerose. Leger kan foreskrive medisinsk cannabis, men privat dyrking av cannabis til selvmedisinering forekommer også.
Forskere synes å være enige om at psykiske lidelser som schizofreni, selvmords-
tanker, selvskading og stemningsforstyrrelser forekommer dobbelt så ofte hos cannabisbrukere som hos befolkningen for øvrig. Rundt én av ti utvikler avhengighet, ifølge en gjennomgang.
Faren for psykoser og å utvikle avhengighet øker betydelig ved ung alder, stort forbruk og stor hyppighet.
I Genève hadde Folkeforbundets store opiumskonferanse pågått i en snau måned. Etter lunsj tok den danske diplomaten Herluf Sahle plass som ordstyrer under baldakinen på podiet i plenumssalen i Salle de la Réformation. Klokken var 16.30 da Sahle introduserte Egypts førstedelegat Dr. El Guindy.
El Guindy hadde et forslag han brant sterkt for:
Han ønsket å få hasjisj inn på Folkeforbundets narkotika-liste. For bruk av stoffet skapte store problemer ikke bare i Egypt, men også i mange av Østens folk.
Hasj var ikke blant stoffene som var foreslått på listen fra Folkeforbundets spesialkommisjon, ledet av den norske professoren Kristine Bonnevie. Etter drøftinger fikk Egypt likevel med seg Folkeforbundets medlemmer, som dermed forpliktet seg til å bekjempe all cannabisbruk ut over medisinske og vitenskapelige formål. Avgjørelsen skulle volde mye hodebry.
Freakernes nesten-triumf
Lenge var kravet «fri hasj» koblet til langhårede og frilynte individer i sentrale bystrøk. De siste årene har rus-entusiaster gjort felles sak med pårørende som har mistet kjære i overdose, politikere på stemmejakt blant ungdom, en håndfull akademikere og pressefolk i særlig NRK, Dagens Næringsliv og Aftenposten. En «joint venture», så å si.
3. juni 2021 var de veldig nære: Regjeringen foreslo «rusreform» i Stortinget − som først og fremst var en straffe-reform der avkriminalisering av brukerdoser sto sentralt.
Stortingsflertallet sa nei.
Men rus-lobbyen ga seg ikke, og gjøv løs på alle som var mot legalisering.
− Vi opplever en hard debatt hvor mange stemmer bringes til taushet, skrev ledelsen i bruker- og pårørende-organisasjonen Det Nytter i VG. Kronikken var svar på krav fra Høyre, SV, Venstre og MDG som ville ha omkamp om rusreformen.
Begrenset motstand
Rus-lobbyistene har lenge sluppet mye motstand, selv om deres argumentasjon kanskje ikke hadde tålt prøvelsene i motargumenter. Blant gjengangerne:
• Rusmisbrukere trenger hjelp, ikke straff (Vil de ha hjelp? Eller fortsetter de fordi de liker rusen bedre enn avrusning og nykterhet?)
• Overdosedødsfallene er et resultat av feilslått ruspolitikk (Tar narkomane overdose fordi narkotikabruk er forbudt? Og er dødsfall i trafikken på samme måte resultat av feilslått fartsgrense-politikk?)
• Krigen mot narkotika har feilet (Det vet man vel ikke så mye om, ettersom man ikke har testet alternativet; fri bruk av narkotika?)
• Legalisering av cannabis vil fjerne det illegale markedet og den organiserte kriminaliteten (Som om Vinmonopolet har stoppet spritsmugling, hjemmebrenning og illegalt salg av alkohol til mindreårige?)
Rus-liberalister kjemper på flere fronter:
De sloss for at militære skal få ruse seg fritt på stoffer som øker risikoen for paranoia og psykoser − selv om de i tjenesten skal stå med skarpladde våpen midt i Oslo. De vil ha bort «promillegrensen» for hvor mye narkorester man kan ha i kroppen og likevel kjøre bil. De ønsker at skattebetalerne skal betale for sjekk og klarering av narkotikaen de vil bruke eller kanskje selge videre. Motstand mot liberalisering av cannabis er basert på stigma, fordommer og kunnskapsløshet, lyder omkvedet. Men nå har deres egne argumenter havnet under alvorlig press.
Det illegale markedet
Vi opplever en hard debatt hvor mange stemmer bringes til taushet.
Blodbad og lovløse tilstander følger gjenger basert på narkotikahandel i Sverige. I Nederland utfordres statsmakten av kriminelle gjenger, etablert på innførsel og salg av cannabisstoffer. Journalisten Peter de Vries gransket bandene − og ble drept. Statsadvokater og politifolk lever med døgnkontinuerlig beskyttelse. Kanaler for import og distribusjon av cannabis brukes nå til andre og hardere stoffer, særlig kokain.
Canada legaliserte hele verdikjeden fra produksjon til konsum av cannabis i 2018. Likevel foregår anslagsvis 40 prosent av omsetningen utenfor det offisielle, regulerte markedet. Halvparten av kanadiske brukere oppgir å kjøpe cannabis illegalt, ifølge årsrapporten fra FNs overvåkningsorgan International Narcotics Control Board (INCB). Narko-bandene opererer uten aldersgrenser, har lavere priser og tilbyr mer potent stoff. Salg over disk fungerer bare i byene.
I USAs mest liberale stat, California, kontrollerer organiserte kriminelle 75 prosent av cannabis-salget, ifølge INCB-rapporten. Tapte andeler i cannabis-markedet kompenseres med innførsel og salg av hardere stoffer som fentanyl og heroin.
− Organisert kriminalitet blomstrer fortsatt, men har til dels blitt erstattet av en voksende cannabis-industri som har mål om økt inntjening uten hensyn til folkehelsen, konkluderer INCB.
Vekstnæring
− Det er intet som tilsier at legalisering har ført til noen økning. Tvert imot, hevdet leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, i en kronikk i Aftenposten i februar i år.
I land som har legalisert eller avkriminalisert bruk av cannabis, viser bruken seg å tilta, ifølge
statistikk fra INCB. I USA for eksempel: I alle områder der cannabisbruk er legalisert, har bruken økt i befolkningen. Særlig blant 12-17-åringer er forbruket signifikant høyere enn i stater der forbud gjelder. Også i Canada økte forbruket kraftig blant de yngste de første tre årene etter legaliseringen, før det sank litt igjen.
I Tyskland vil regjeringen legalisere cannabis i nær fremtid.
− Cannabis kan bli det nye ølet i løpet av de neste ti årene, sier Nhung Nguyen, som står bak en salgsmesse for cannabisdyrkere i Berlin, til nyhetsmagasinet Spiegel.
Cannabis kan bli det nye ølet i løpet av de neste ti årene.
Blant firmaer som til nå har fremstilt cannabis til medisinsk bruk, omstiller flere seg til et åpent marked. Aksjekursene har skutt i været i pur forventning.
Avisen Business Insider refererte tidligere i år en undersøkelse gjort av amerikansk cannabisindustri: Den viste at amerikanerne i fjor brukte mer penger på lovlig kjøp av cannabisstoffer enn på sjokolade og øl fra håndverksbryggerier til sammen. I slutten av september rapporterte Aftenposten fra New York, der det råder bred enighet om at marihuana er en av USAs raskest voksende næringer. I hasj-butikken der Aftenposten var på besøk, ble skadevirkningene av cannabis tonet ned. Men hva om hans egne ansatte kommer tilbake fra røykepause for beruset til å kunne betjene kunder?
− Da har vi et problem, sier butikksjef Darin Bergonzelli.
Omkostningene stiger
Land og stater som har legalisert bruk av cannabisstoffer registrerer nå effekten i helsesektoren. FNs overvåkningsorgan INCB ramser opp:
• I alle stater med fri bruk av cannabis har forekomsten av cannabis-relaterte helseskader økt.
• I California økte antallet legevaktbesøk for cannabis-relaterte skader med 56 prosent de første tre årene etter frislippet. I Canada var økningen 30 prosent.
• Flere undersøkelser i flere amerikanske stater viser at antallet trafikkulykker økte signifikant etter legalisering av cannabis. Andelen cannabis-påvirkede førere i ulykker med personskader økte også.
Forbildene svikter
Da den borgerlige regjeringen forberedte en norsk rusreform, reiste helseminister Bent Høie (H) til Portugal for å samle inspirasjon. Der ble narkotikabruk avkriminalisert i 2001. Ruspolitikken ble beskrevet som et forbilde.
Legalisering har ikke løst narkotikaproblemet.
Aftenposten sjekket i høst − og meldte hjem at hjernene bak Portugals reform ikke lenger er like sikre på at det de gjorde var så lurt. Å behandle rusmisbrukere som pasienter, fungerer dårlig. Henvisninger til hjelpeapparatet følges ikke opp av brukerne. Behandlingsapparatet har ikke kapasitet. Narkomane preger bybildet, og overdoser øker igjen.
Analyser av avløpsvannet viser at bruken av cannabis i hovedstaden Lisboa økte med 28 prosent fra 2021 til 2022. Kokainbruken økte med 46 prosent fra 2021 til 2022, ifølge en fersk rapport fra EUs overvåkningsorgan for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA).
I USA har snaut halvparten av statene legalisert rekreasjonsbruk av marihuana. California er en av dem: I 2021 døde 10 901 mennesker av narkotikaoverdose; 26,6 dødsfall per 100 000 innbyggere. I Texas der cannabis ikke er legalisert, var antallet overdosedødsfall 4984 − 16,8 per 100 000 innbyggere. Bildet er ikke entydig, men tendensen er klar. INCB advarer om at de fulle konsekvensene av legalisering og avkriminalisering først vil bli synlige etter 15–25 år.
Praktiske problemer
Tyskland har siden 2015 jobbet med en kontrollert legalisering av cannabisstoffer. Arbeidet startet som et løfte for å lokke førstegangsvelgere til det liberale partiet (tilsvarende Venstre) og
partiet Die Grüne, tilsvarende MDG.
Lovforslaget er kontroversielt: 40 prosent er for, særlig i byene. 45 prosent er uttalt imot, ifølge en undersøkelse Spiegel har fått gjennomført. Nå hoper de ubesvarte spørsmålene seg opp: Hvem skal passe på at cannabis ikke når ungdom som i dag utgjør den viktigste brukergruppen? Hvem skal passe på at cannabis-
salget forsvinner fra skolegårder, takterrasser og festivalområder? Og hvem skal sørge for at salget av genmanipulert, høypotent og kjemi-forsterket cannabis som selges uten skatter og avgifter til alle døgnets tider i det illegale markedet, tar slutt? Hvem skal kontrollere at regler for dyrking, salg og bruk følges?
− Sett under ett, og i generelle ordelag: Lovgivningen har ikke ført til at målene pådriverne satte seg er oppnådd. Legalisering har ikke løst narkotikaproblemet, konkluderer FNs International Narcotics Control Board.
Valgte lovlig rus
I Norge har riksadvokaten og domstolene gjort det tydelig at brukere av narkotika ikke skal straffes for besittelse og bruk.
− Vi ser en tydelig økning de siste fem årene i hvor mange av de eldste tenåringene som svarer at de har brukt kokain, sier forsker Anders Bakken i forskningsinstituttet NOVA. Han står bak undersøkelsen Ung i Oslo for 2023.
Rus-lobbyen hevder gjerne at lovforbud ikke begrenser bruken av cannabisstoffer. Store undersøkelser blant unge i Norge peker i motsatt retning: Selv om narkotika ofte bare er en tekstmelding på mobilen unna, var det bare fire prosent av elevene på ungdomstrinnet som har brukt cannabis siste år, viser Ungdata-undersøkelsen for 2023. 13 prosent har vært beruset på alkohol. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at 12,3 prosent i aldersgruppen 16–20 år oppga å ha brukt cannabis i 2022. 80 prosent i alderen 16–24 år oppga å ha drukket alkohol. Det store flertallet velger ikke bort rusmidler generelt, men styrer unna de som er ulovlige.
Særlig Unge Venstre, men også MDG har stadig vært frempå med forslag om legalisering av cannabisstoffer − ikke en vinnersak, etter høstens skolevalg å dømme: Partienes oppslutning har falt tydelig siden 2021. Den store vinneren var Frp, som vil stramme inn ruspolitikken. Heller ikke i lokalvalgene fremsto narko-fri-
slipp som en velgermagnet.
For MDG kan iveren etter å legalisere cannabis utløse en skikkelig hodepine.
Tyske eksperter har regnet ut klimaavtrykket fra cannabisdyrking: Produksjon av to kilo cannabis gir like mye CO₂-utslipp som en gjennomsnittstysker i ett år, skriver Spiegel.
Kanskje MDG burde være mot legalisering, når de ser litt edruelig på saken?
− Vi må fjerne klimagassutslipp i alle sektorer, og det gjelder også fra produksjon og omsetning av cannabis, erkjenner partileder Arild Hermstad i MDG.
Legalisering gir økning
I Europa er bruk av cannabisstoffer legalisert eller avkriminalisert i Nederland, Spania, Tsjekkia, Portugal, Malta og deler av Sveits. I land som Italia og Luxembourg er besittelse av små mengder for personlig bruk lovlig.
En studie fra EU fra mai i år viser at det i 2022 var rundt 22,6 millioner cannabis-brukere i Europa. Forbruket, dokumentert gjennom analyse av avløpsvann, viser at forbruket er høyest i vest- og søreuropeiske byer, spesielt i Tsjekkia, Portugal, Spania og Nederland.
Mønsteret er det samme for kokain: Størst forbruk i land som har legalisert eller avkriminalisert narkotikabruk.
På verdensbasis brukte 209 millioner mennesker − fire prosent av verdens befolkning – cannabis i 2020. Siden den gang har antallet brukere økt med 23 prosent, ifølge tall fra FN. Cannabis produseres i 190 land. 6900 tonn cannabis ble beslaglagt på verdensbasis i 2020. Tendens: kraftig økende. Sammenhengen mellom legalisering og avkriminalisering og økning i produksjonen er sterk, ifølge FN.
Opp mot ti tonn cannabis omsettes i Norge i løpet av ett år. Ungdom fra samfunnets eliter bruker mest.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 56 2023
Denne saken ble første gang publisert 22/11 2023.
