.50 BMG til sivilt bruk
Grov våpenmote
Kaliber .50 BMG (.50 Browning Mashine Gun) er det groveste kaliberet som kan avfyres med et håndholdt våpen uten å risiskere liv og lemmer. Stadig flere sivile, også nordmenn, vil ha det groveste som finnes - for moro skyld.


Mote er et tema i de fleste miljøer, også i våpen- og skytterkretser. De siste årene har interessen for sivilt bruk av den gamle maskingevær-patronen .50 BMG, i det norske Forsvaret kalles patronen 12,7, nærmest eksplodert. En del våpen kamret for monsterpatronen finnes på sivile norske hender - men for noen år siden ble det forbudt å kjøpe slke våpen for sivile nordmenn.
Vi Menn skyter 12,7
Stedet er Trøndelag, i elgjakta for noen par år siden. Mannen jeg har lånt rifla til er en ganske trønder. Men børsa er alt annet enn vanlig. Våpenet er dobbelt så stort og tungt som noen annen vanlig rifle, patronen jeg overrekkes er fire ganger så stor og kostbar som en vanlig jaktpatron.
Har man sagt A, så sier man B - jeg maner frem hele alfabetet mens jeg legger med ned, skyver patronen inn i kammeret, finner siktepunktet, krøker fingeren og venter på slaget i skuldra og tordendrønnet¿
Så skjer det; et hundrekroners smell. Rekyl? ja, i godt monn, men som eieren påsto: til å leve med - takket være en voksen rekylbrems.
Monsterpatron
12,7, kaliber 50, halvtom, - kjært barn har mange navn. De siste årene har monster-kaliberet .50 BMG - . Caliber .50 Browning Machine Gun, 12,7X99 NATO - fått overraskende stor utbredelse sivilt, også i Norge.
Som så mye annet som er stort, grovt, gromt, og/eller dumt - det begynte i USA. Helt tilbake i 1921, da mitraljøsepatronen med kulediameter 12,7 millimeter (en halv tomme, .50) og hylselengde på hele 99 millimeter ble lansert - til militært bruk. Det er stort. Veldig stort. En "NATO-patron" - 7,62X51 - som mange kjenner fra Forsvarets AG3, skytterlagspatronen 6,5X55 og vår mest utbredte elgpatron; .30-06, blir småtasser i sammenlikning.

Så stor og tung kule med så mye krutt som brenner bak tilsier en voldsom rekyl og ødeleggelsesevne. Patronen var tenkt til fastmonterte våpen, men allerede under Koreakrigen begynte amerikanerne å eksperimentene med håndholdte våpen - med sinnrike rekylbremser (ja det heter det). Formålet var å oppnå presisjon og toleranse mot vindavdrift på lengre hold.

Mulig å overleve å skyte med
Som "gunbuffs" sier; det er mulig å skyte med 12,7 fra skuldra, og overleve..
Nettopp det faktum at det går an, gjør at et økende antall skyttere og jegere føler behovet for å ha det største - og verste - i sitt eie. Behov er et relativt begrep, både i Norge og i USA. Vi har til gode å møte en privatperson som har bruk for et 7-10 kilo tung våpen som sender av gårde ei kule på 48,6 gram med en utgangshastighet på 870 meter pr. sekund og har en effektiv skuddrekkevidde på i overkant av en kilometer.
"Overkill"?
Men, det er svært få gode grunner til å anskaffe små amerikanske lastebiler for transport av eget legeme og matpakke til og fra jobb også. Begrepet "overkill" melder seg raskt i begge tilfeller!
Uansett: interessen er økende for sivile rifler i 12,7/.50 BMG. Det er synlig ikke minst på våpenmesser. Under IWA-messen i Nürnberg i våres var det mange ustillerne som fallbød slike rifler. Blant dem, tidligere major Mark G.Cox fra engelske RPA International - som markedsfører Rangemaster-rifler.
- Det er stor interesse for denne våpentypen, både i USA og Europa, bekrefter han til Vi Menn og viser frem "sitt monster"; "Rangemaster .50".
Historiske halvtommere

Kaliber 50 kuler brukes i enkelte rene sivile jaktpatroner. Først og fremst på det afrikanske kontinent, og de aller største dyrene.

Kulene har samme diameter, 12, 7 millimeter, men er kortere og lettere. Hylsene er mindre med mindre krutt, som gir lavere hastighet. Alt i alt betydelig mer håndterbart, og mer enn nok til å ta livet av elefant. Eksempler er .505 Gibbs og 500 Nitro Ekspress, begge klassikere. I gamle dager hvor svartkrutt av utbredt av grove kuler veien å gå for å oppnå stor drepeevne på langt hold. Sharps-rifler i kaliber .50/120 ble mang en bøffels - og indianeres - bane.
.50 BMG fordrer lange prosjektiler og kan derfor ikke bruke disse kulene. For å jakte storvilt i Norge kreves kuler med blyspiss. Det er vanskelig å få tak i til .50 BMG, dermed er det i prinsippet umulig å jakte lovlig med en slik rifle.
Militært
Det norske Forsvaret har både store tunge mitraljøser, fastmontert på kjøretøy - og såkalte "12,7 Sniper", snikskytterifler - som er bærbare og avfyres fra skuldra. I motsetning til de sivile våpnene - som enkelt sagt er svært velvoksne boltrifler - er dette halvautomatiske våpen. Det bidrar til redusert rekyl. Uansett mekanisme - svære rekyldempere, tofot og liggende skytestilling er forutsetningen for å slippe unna avfyring med helsa i behold.
Historiene om 12,7-skyttere som spytter plomber etter få skudd er ikke få!

Omstridt norsk ammo
NM140 MP er en ammunisjonstype for 12,7 mm NATO-ammunisjon som produseres av Nammo Raufoss AS. Den er i utstrakt bruk internasjonalt, og kalles Mk 211 av den amerikanske hæren.
Prosjektilet består av en panserbrytende wolframkjerne, med en eksplosiv og brannsettende komponent. Den går gjennom lett panser og gjør stor skade på materiell og personell på innsiden. Finnes også med sporlyssats (NM160).
Vanligvis brukes denne ammunisjonen i skarpskyttergeværer og mitraljøser mot fly, helikoptere og lettpansrede kjøretøyer.
Bruk mot personell er forbudt etter St. Petersburg-erklæringen og har medført diskusjon i Norge.