Ma Barker
Gangstermorens endelikt
Under den fire timer lange skuddvekslingen ble det løsnet over 3500 skudd. Da FBI til slutt tok seg inn i huset fant de mor og sønn døde, med rykende maskingevær i hendene.
På 30-tallet herjet en rekke forbryterbander i Midtvesten i USA. Navn som John Dillinger, Baby Face Nelson, Pretty Boy Floyd og Bonnie & Clyde var berømt og beryktet, og er kjent den dag i dag.
Like kjent var «The Barker Gang», en forbrytergjeng hvor grunnstammen besto av Kate Barker og sønnene hennes. De skulle bli de eneste av disse som overlevde året 1934. Men da FBI endelig fikk på dem, skjedde det i en forrykende skuddveksling man sjelden hadde sett maken til.
Så begynte FBI å dekke over hva som virkelig hadde skjedd.
Den opprinnelige artikkelen sto på trykk i nr 29-2008, og var en del av artikkelserien «FBI 100 år». Gjennom hele 2008 publiserte vi artikler relatert til byrået, og du kan lese alle i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no.
Familiebedrift
John Dillinger, Bonnie & Clyde og de andre på FBIs liste over «Public Enemies», Folkefiender, er kanskje hakket mer kjente i dag enn Barker-familien. Men brødrene Barker var de eneste som hadde med seg mamma på forbrytertokt.
Kate giftet seg med George Barker i 1892. De fikk fire sønner sammen, Herman, Lloyd, Arthur og Fred. Eldstesønn Herman skjøt seg selv i 1927, etter at han krasjet da han forsøkte å unnslippe politiet, som forfulgte han etter et bankran.
Etter Hermans selvmord, og da de andre sønnene ble slengt i kasjotten på grunn av diverse lovbrudd, fikk faren George fikk nok. Han pakket sakene og forsvant ut av livet deres. Moren ble imidlertid ved sønnenes side.
Skalkeskjul
Ma Barker var nok ikke den mesterhjernen J. Edgar Hoover senere forsøkte å fremstille henne som. I stedet brukte sønnene henne som et slags skalkeskjul. De færreste reagerte på en eldre kvinne som var ute på reise med sønnene sine, og ingen så for seg at de var hardkokte kriminelle på vei til å gjennomføre et bankran – der folk kunne miste livet.
Moren ble som regel igjen hjemme når sønnene og gjengen skulle gjennomføre et brekk. Andre ganger ble hun sendt på kino. Alvin Karpis, et medlem av gjengen, skrev i sine memoarer at «hun må ha sett utrolig mange filmer».
Ran, drap og kidnapping
Utover 30-tallet gjennomførte Barker-gjengen utallige bankran, og ved flere anledninger gikk det liv tapt. Minst fem politimenn og en bankkunde ble drept som følge av bandens herjinger. De gjennomførte også to kidnappinger, og det var under en av disse at det virkelig begynte å gå skeis for forbryterne. Banden kidnappet forretningsmannen Edward Bremer, med håp om å få utbetalt en saftig dose med løsepenger. Det de ikke visste, var at Bremers familie var venner av president Roosevelt. Dette utløste en menneskejakt der man ikke sparte på noe.
Gjengen løslot Bremer da det virkelig begynte å brenne under føttene på dem, men FBI og politiet fortsatt jakten like innbitt. Arthur Barker, som gikk under kallenavnet «Doc», ble sporet opp i Chicago i januar 1935. Arrestasjonen ble udramatisk, siden Arthur hadde lagt igjen skytevåpenet sitt hjemme.
FBI ransaket hjemmet til Arthur, og fant blant annet tegninger av et feriehus ved Lake Weir i Florida. Dette ble neste stoppested for agentene.
Varm velkomst
Den 16. februar 1935 oppsøkte FBI feriehuset. Da agentene banket på døren, ropte en kvinnestemme ut til dem, og spurte hva de ville. Agentene ropte tilbake at de søkte Fred Barker, og spurte om han befant seg i huset. Svaret kom i form av kuler og krutt.
Fred Barker befant seg i huset, men han var lite lysten på å komme ut og møte de føderale agentene. I stedet fyrte han løs gjennom døren med et maskingevær, og agentene måtte kaste seg i dekning. Så besvarte de ilden.
Skuddvekslingen varte i flere timer. FBI pepret huset med kuler, Fred svarte med samme mynt inne fra husets førsteetasje, mens Ma Barker fyrte løs med et maskingevær fra et vindu i andre etasje.
Da skytingen til slutt opphørte, fant FBI-agentene Ma Barker og Fred død inne i huset. Fred hadde 11 kuler i kroppen, mens moren hadde blitt rammet av tre. En av dem hadde truffet henne i hjerteregionen. Liket av Ma Barker tviholdt fortsatt på det rykende varme maskingeværet. I lommeboken hennes fant de 10 200 dollar – mye penger i dag, men virkelig en formue i 1935.
Myten vil ha det til at naboene telte kulehullene i huset neste dag. De kom til 3500.
Dårlig PR
Med Ma Barker og Fred uskadeliggjort, og Arthur bak lås og slå, var Barker-banden i praksis satt ut av spill. Dette var i utgangspunktet grunn til å feire, men J. Edgar Hoover begynte å bekymre seg for hvordan publikum ville reagere på nyheten av at Ma Barker var tatt av dage av FBI-agenter.
Ma Barker hadde riktignok skutt tilbake, og var på ingen måte noe uskyldig offer i konflikten mellom sine kriminelle sønner og FBI. FBI-sjef J. Edgar Hoover var likevel bekymret for hvordan dette ville ta seg ut. At federale agenter hadde plaffet ned en lubben, 61 år gammel dame var mat for media. Spesielt siden bekjente av familien omtalte henne som en eldre dame som likte å spille fele og lese i Bibelen.
Dette var også i en tid da hardkokte forbrytere gjerne ble løftet fram som en slags form for anti-helter av media og mannen i gata. Det hjalp lite at Bonnie & Clyde, John Dillinger og de andre av tidens store forbryternavn hadde atskillige liv på samvittigheten – folk elsket likevel å lese om deres udåder.
Svartmaling
Hoover bestemte derfor at FBI skulle svartmale Ma Barker fullstendig. Hun ble fremstilt som det egentlige overhodet i den kriminelle familien – et skruppeløst og iskaldt fruentimmer som la planene, mens sønnene bare utførte hennes ordre. At dette var langt ifra sannheten, fikk så være. Hoover var kjent for å legge stor vekt på image og hvordan han og FBI fremsto utad.
Nøyaktig hvor delaktig Ma Barker var i sønnenes kriminelle aktiviteter, er det vanskelig å vite. Det man vet er at hun forlot dette livet på en måte selv ikke Hollywood kunne overgått.
Dersom du vil lese mer om 30-tallet store forbryternavn, eller et hvilket som helst annet tema, er vårt arkiv www.vimennpluss.no en nærmest utømmelig kilde til kvalitetsstoff. Der ligger alt vi har gitt ut siden 1951 tilgjengelig i digitale, søkbare utgaver.
Tilgang skaffer du deg enkelt i dag.
Denne saken ble første gang publisert 18/08 2017, og sist oppdatert 18/08 2017.
