Gamle fiender møtes
Drøyt 50 år senere møtes to herrer foran Thunderjet-flyet som er utstilt på Flysamlingen på Gardermoen.
U-2 affæren
I boka "Kom - fly med meg" beskriver også Per Kjendlie det første møtet med U-2 flyet på norsk jord. Mens han tjenestegjorde i Bodø sommeren 1958, landet det en dag et mystisk svart fly med hjulene plassert etter hverandre under den lange flykroppen. Da farten ble lav, tippet flyet over på siden og ble liggende med den ene vingen ned i rullebanen som et glidefly.
På eget initiativ kjørte noen av skvadronsflygerne ut på rullebanen for å ta flyet nærmere i øyesyn. I cockpiten satt en mann i trykkdrakt, nærmest litt brydd over å bli beglodd. Så kom en folkevognbuss i full fart med en oberstløytnant.
Han hoppet ut i full fyr: "Glem alt dere har sett! Kom dere bort, og det øyeblikkelig!", kommanderte han. Slukkøret tuslet flygerne tilbake.
I boka avslører Kjendlie avgraderte, tidligere topphemmelige dokumenter som beviser at norske militære, og dermed norske toppolitikere, hadde kjennskap til de amerikanske spionflygingene fra norsk jord som skapte diplomatisk krise i 1960. I alle år etterpå nektet statsminister Einar Gerhardsen for kjennskap til at U-2 brukte Bodø som base.
Boken kan kjøpes på : [email protected]
- Akkurat denne maskinen har jeg faktisk fløyet, forteller Per nostalgisk mens han prøvesitter den trange cockpiten.
Beskyttet Sovjets luftrom
Mannen ved siden av som kikker ned i cockpiten, heter Valentin Prigarin (63), tidligere løytnant og jagerflyger i Protivo Vozdushnaya Oborona (PVO). Det var en selvstendig enhet i det sovjetiske luftforsvaret som hadde som eneste oppgave å beskytte sovjetisk luftrom mot inntrengere.
Norsk provoserende flyging langs grensen skapte aldri noen diplomatiske kriser.
Les om norske angrepstokt over Sovjet
Det sørget derimot amerikanernes flyginger over sovjetisk territorium med spionflyet U-2 for. 1. mai 1960 ble Francis Gary Powers fly skutt ned over Sverdlovsk av et S-75 Dvina luftvernmissil fra nettopp PVO.
- Det første flyet som ble scramblet, en SU-9 med toppfart på Mach 2, klarte aldri å komme høyt nok. Ikke de to MiG-19 flyene som ble sendt opp heller. Det ene av dem ble faktisk skutt ned ved en feiltagelse av det første luftvernmissilet.
- Den armenske piloten, en venn av meg, omkom, røper Valentin i dag.
Prater for første gang
Både Per og Valentin har valgt å lette på sløret om tidligere hemmelige hendelser. Etter så lang tid mener Per at opplysningene bare har historisk interesse.
PVO var inndelt i forskjellige forsvarsdistrikt langs grensen og rundt de større byene. Luftforsvarsbasen som fortsatt ligger nærmest grensen, er Luostari hvor astronauten Juri Gagarin tjenestegjorde rett etter at han var ferdig på flyakademiet.
Alltid på vakt
Tre mil vest for Murmansk ligger Kilpyavr-basen hvor to SU-19 hadde pilotene sittende i beredskap i cockpiten til enhver tid for å møte eventuelle amerikanske langtrekkende bombefly.
- Strømmen var påsatt i flyene og motorene varmkjørte. Hver time ble pilotene byttet ut for å være maksimalt årvåkne. Det var bare å lukke igjen "hooden" og ta av på ett minutts varsel, forteller Valentin.
Umenneskelige krav
Han drømte tidlig om å lære seg å fly, men ble veldig skuffet over de nesten umenneskelige kravene til teori for å bli sovjetisk jagerflyger. Utdannelsen tok fire år med realfagpugging tilsvarende et sivilingeniørstudium. Først etter halvannet år fikk kadettene sette seg i et fly for første gang.
I 1969 var han utdannet pilot på MiG-17, men til sin store skuffelse ble han beordret til instruktør uten muligheter til operativ flyging.
- Systemet var bare slik, du kunne ikke protestere hvis du ikke hadde forbindelser. Jeg visste at instruktør var noe jeg ville forbli for alltid, forteller han.
Over til Aeroflot
Valentin tjenestegjorde på treningsvingen på Armavir-basen fram til 1972. Da var han såpass lei av det rigide systemet at han strøk på den årlige instruktørsjekken med vilje. Deretter kom han seg over i Aeroflot hvor han jobbet i to omganger inntil for 15 år siden.
- De fleste av oss satt og gjespet under den ideologiske undervisningen, innrømmer Valentin. Jeg trodde på de marxistiske idealene, men det sovjetiske systemet var bare et korrupt diktatur.
Flyttet til Norge
Tilfeldighetene gjorde at moren hans giftet seg med en nordmann, og da det ble mulig for russere å reise ut, dro han hvert år til Norge for å prøve å skaffe seg jobb. Til slutt måtte han gi opp å bli flyger i Vesten, men han flyttet hit likevel sammen med kona Elena. Nå jobber paret som bakkepersonale på Gardermoen.
- Vi som fløy trodde at dersom en krig skulle bryte løs, ville den startes fra Sovjetunionen, kanskje dere så på oss på samme måte? spør Per.
- Nei, vi trodde fullt og fast at det aldri ville bli noen krig. Atomtrusselen fra begge parter var så avskrekkende at situasjonen var helt i balanse, svarer Valentin.
Mulighet for krig?
Dersom en krig virkelig hadde brutt løs mellom NATO-landene og Sovjetunionen, var instruksen til de norske jagerpilotene å angripe mål som radarstasjoner, rakettramper og flyplasser inne i Sovjet.
- De fleste målene lå så langt inne på sovjetisk område at vi var vel vitende om at vi hadde mikroskopiske sjanser til å nå tilbake til vårt hjemland. Det ville bli en "one way mission" som i beste fall ville ende med et utsprang i fallskjerm over fiendeland, sier Per ettertenksomt.
Denne saken ble første gang publisert 29/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.