Isfiske i Børgefjell
Børgefjell har godt ørret-fiske, men fisken er lur og lunefull – så det kreves både kløkt og kunnskap for å overliste den.
Børgefjell
Nasjonalparken:
Børgefjell nasjonalpark ble opprettet i 1963, som landets andre nasjonalpark. Parken ble utvidet i 1973 og i 2003. I dag dekker den 1447 kvadratkilometer. Området ligger på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke og berører kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan og Røyrvik.
Området dekkes av turkartene Børgefjell Nord og Børgefjell Sør. Begge i skala 1:50.000.
Reindrift:
Børgefjell brukes til reindrift, og seinvåren er kalvingstid. På denne tida av året er det ekstra viktig at flokkene ikke forstyrres. Det er flere kalvingsområder i Børgefjell; blant annet rundt Tiplingan i nord, og helt sør i nasjonalparken. Unngå gjerne disse områdene, og hold avstand om du støter på rein andre steder. Vær spesielt varsom om du har med hund.
Overnatting:
I Børgefjell må du stort sett klare deg sjøl. I parken finnes kun fire åpne hytter. Båttjønnhytta og Simskardhytta i de nordlige delene, Ranserbua i øst og Viermahytta i sør.
Hytta ved Jengelvatnet kan leies av Vefsn Jeger- og Fiskerforening (www.vjff.net).
Fiske:
Børgefjell er kjent for godt ørret-fiske, men det er langt fra sikkert at du gjør storfangst. Fisken kan nemlig være svært lunefull. De aller fleste vann og vassdrag holder fisk, og små pytter kan skjule store overraskelser...
Børgefjellkortet gir tillatelse til å fiske i alle vann innenfor parkens grenser. Kjøpes lokalt, eller på www.inatur.no
Seinvinter-kvelden senker seg over fjellskogen ved Majavatn. Kram grovkornet snø krymper seg under ski og pulker mens vi jobber oss oppover lia. En bekk sildrer livlig, i det vi passerer på ei snøbru som virker tilliten verdig. Vinteren slipper snart taket i fjellheimen.
Seige høydemeter
Etter noen varme og seige høydemeter åpner utsikten seg innover Børgefjell. Vi finner ei flate til teltet, og snart er leiren klar. En rypestegg hilser i det vi kryper inn.
Sol gir bitevillig ørret
Akkurat hvor vil skal har vi ikke tenkt så nøye gjennom. Vi satser på å gjøre en rundtur denne gangen.
Vi har et ønske om å nå toppen av Kvigtind, men skal det ønsket oppfylles må vi nok ha litt bedre vær. Foreløpig ligger skyene tett over de høyere fjellene. Da får vi heller sette vår lit til isboret i første omgang. Sola har begynt å varme på isen, og ørretfar merker nok at vinteren går mot slutten. Det bruker ofte å resultere i økt aktivitet og bitevillighet.
Et lite vann
Når jeg skal prøve fisken i ukjente områder velger jeg ofte små tjern og vann. Her er det mye lettere å finne fisken. Nord for Jengelen finnes mange slike småvann, og at de har forbindelsesbekker til de store vassdragene er en ekstra sikkerhet. Det er greit å vite at man ikke bruker tida i fisketomme vann. Valget faller til slutt på på en smal, og omkring 300 meter lang pytt med ei øy i midten og både inn- og utløpsbekk. Mens Hilde setter opp telt borer jeg hull. Et par meter med isbor holder akkurat. Takk og pris for at jeg satte på det jeg har av forlengere før vi dro.
Mormychka og maggot
Et par stikker med mormychka og maggot blir satt ut før vi lager middag. Resultatet utover kvelden er ikke all verden. I det vi går og legger oss setter jeg også ut ei stikke med en stor røyeblink og ei diger markklyse.
LES OGSÅ:
Det er først neste morgen det virkelig løsner. Mormychkaen har fortsatt ikke falt i smak, men på marktugga sitter en pen ørret. Trippelkroken blir kjapt forsynt med ei ny markklyse, og så snart den når bunnen hogger det på nytt. Det knaker i den stive plaststikka! De neste timene drar vi ørret jevnt og trutt, og nesten alle velger markklyse framfor mormychka og maggot.
Middag på en barflekk
Etter hvert stilner bettet og vi trekker oss tilbake til en barflekk ved teltet. Lyngen er så og si tørr, og hva er vel bedre enn å strekke seg på den første bare lyngrabben en tidlig vårdag, mens man lar duften av krøllfersk, nystekt ørret fylle neseborene?
At tåka rundt Kvigtinden ikke skal lette i løpet av turen, slik at den planlagte toppturen utgår- det vet vi ikke enda. Men av og til er uvitenhet helt greit.
Skal tro om fiskebettet tar seg opp mot kvelden igjen?