Dra fjøla!

Vi var en gjeng karer på fisketur i fjellet. Målet var å fiske med stang, med markdrag, spinner, sluk og wobbler. Skikkelig guttetur, skikkelig sportsfiske.

Kaldt vær, dårlig fiske

Det var kaldere enn vanlig på denne årstiden, og fisket var ikke bare tregt; vi fikk nærmest ikke fisk. I løpet av hele dagen ble det tre fisk, på fire mann. En brøkdel av det vi hadde forventet. Vi har fisket i dette vannet før, og vanligvis fått bra fangst. Pen ørret, fra halvkiloen opp mot kiloen.

- Fisken er ganske enkelt ikke i bettet, konkluderte vi. Vi drar på hytta og lager middag og ser om det er bedre i morgen, foreslo en. Hvorfor ikke, stemte andre i; ikke bare er det dårlig bett, det er regn i lufta og vind - utrivelig vær.

Skummelt effektiv

- Perfekt oterbris. Vi drar fjøla, foreslo Georg, og satt kursen mot bilen. Han hadde tatt sjansen på å pakke oterfjøl - selv om det er helt på kanten til å kunne kalles sportsfiske. Og vi er da sportsfiskere - eller?

Georg hadde fisket med oter før, og ville prøve. En etter en måtte vi innrømme at vi har erfaring med redskapstypen, som er skummelt effektiv.

Som sagt så gjort, etter en kjapp middag ble det oterfiske, fra båt. Det tok ikke så lang tid før det plasket på siden av båten. En pen ørret hadde falt for en av de ti fristende fluene oteren byr på. Og det gjentok seg. I løpet av et par timer hadde vi tre pene ørreter i båten. To kilo til sammen. Dagen etter ble likedan, et par fisk på stang og tre ørret på et par timer med oter i kveldinga.

Den siste dagen ble det oter fra morgenen; det var ingen tvist om hva som var effektivt - og man er jo på fisketur for å få fisk, ikke for så kjøpe den på Samvirkelaget på vei hjem for å bevise for kjerringa at man virkelig har vært på fisketur.

Oter

En oter består av ei "harpe", altså noe å ha selve otersnøret på, og en oterfjøl som festes i enden av otersnøret.

Snøret har fortommer, vanligvis åtte eller ti, med fluer på. Denne kobles til fjøla - som kan ha ulik størrelse. Ofte er fjøla om lag 60 centimeter lang og har med et søkke som kjøl, slik at den står loddrett i vannet. Snøret fra fiskeren er festet i en ståltrådbøyle litt foran midten av oteren. For at oterfjøla skal fungere trenger den strøm. Oter kan fiskes både fra land og fra båt, mest vanlig er fra båt.

Lina som er fast i oterfjøla er det man styrer med, og fisker med - det er her fluene er festet. Når man skal fiske med oter fra land kan man stå i ro. For at den skal styres i vannet må man rykke litt i snoren den veien man vil at den skal gå.

Fluefiske

Det brukes vanligvis dobbeltkrokede fluer på oteren. Fluene kan byttes ut med spinnere og/eller små sluker - og det finnes otere med små wobblere på. Oter med både fluer og spinnere forekommer også.

Fjølene selges i ulike størrelser og utforminger. De koster typisk 300-400 pr. del, slik at en komplett oterutrustning kommer på 700-800 kroner. Den nevenyttige kan ganske sikkert spikke seg sin egen oter.

Det er mest vanlig å fiske oter håndholdt fra båt, men det kan otres fra land - og det finnes (mindre) oterfjøler - kalt stangparavaner - som kan brukes med fiskestang.

Poenget er uansett å nå ut til fisken med en rekke kunstagn på rad samtidig. Det finnes oter til sjøbruk- andre og større fluer (laks/sjøørretfluer). En "vanlig" oter kan også fungere i sjøen.

Det fortelles også om gode fangster av harr på oter - ikke minst de litt større eksemplarene litt utpå høsten. En spesiell elveoter brukes også. Denne har ikke søkke slik som vanlige otere, men består av to parallelle fjøler nærmest en katamaran - og fungerer best der det er strøm.

Noen oterråd

Som ved annet fluefiske gjelder det å unngå "striping"; altså at fluene dras i overflaten. Dette skjer lett i vindstille vær og på flatt vann. Litt vind, "oterbris", er gunstig for oterfiske - og annet fluefiske.

Fiskeplassene er de samme som ved annet fiske. Oteren muliggjør fiske svært nærme land over grunne områder - med de innerste fluene, samtidig som man får avfisket områdene lenger ut. Prøv ved utos, grunner og odder/steiner, andre kjente standplasser for ørret. Ørreten søker to ting; mat og skjul - dra oteren over steder dette finnes, så bør det bli fast fisk!

Sørg for å undersøke de lokale fiskereglene. Mange steder må det løses særskilt kort for oterfiske - og det er andre fisketider enn for stangfiske.

Oteren snus ved å bråslippe lina så kontaktpunktet mellom oter og line glir bakover. Går du langs en strand er det praktisk å kunne snu oteren og gå tilbake. Fra båt kan du bruke to otere hvor linene er sammenkoblet, en oter på hver side av båten. Når fisken biter, fører du fluene til oteren på den andre siden av båten. Dermed behøver du ikke å stoppe for å ta inn fisk. Den ene oteren vil fiske effektivt hele tiden.

Pass på snøret. Det blir fort "backlash". Oterfiske foregår ofte i mørket så det er duket for trøbbel hvis man ikke holder tunga rett i munnen - og lina i en oversiktlig haug i bunnen av båten.