Fra svart stein til hvit mat

Knut Petter Netland veier den svarte steinen i hånden, og skuer utover det enorme krateret. Han bærer en stolt norsk tradisjon på sine skuldre. Sjefen for Norges største gruve bestyrer en virksomhet vi aldri hører om lenger

Gedigent krater

Å finne frem til Norges største gruve er ikke gjort i en fei. Først må du peile inn Flekkefjord på kartet. Så må du videre vestover, krysse grensen til Rogaland ved Åna Sira, forbi Jøssingfjord, kjøre Nordsjøvegen over de glattskurte fjellene, og ned i dalen på baksiden. Kommer du til Sokndal, har du kjørt for langt.

Da vi endelig finner avkjørselen, har vi følelsen av nærme oss et militært område. Etter å ha passert en bom med vakt, og ikledd oss korrekt antrekk med vest, hjelm og vernesko, blir vi ført frem til kraterkanten. Og den første tanken som slår oss er: Herregud, hva har egentlig skjedd her? Atomprøvesprengning?

- Det er nok ikke så dramatisk. Vi sprenger i fjellet, på jakt etter ilmenitt, og som du ser har vi holdt på en stund, smiler gruvesjef Netland.

Verdens største

For de av oss som ikke er så bevandret uti det geologiske, her er greia: Ilmenitt er en svært sjelden bergart, som det finnes mye av i området øst for Egersund. Tellnes-feltet, hvor vi står nå, har faktisk verdens største forekomst. 10% av all påvist ilmenitt i verden ligger i fjellet her. Man har utvinnet ilmenitt her i 100 år allerede, og det er forekomster nok til å holde på i flere tiår ennå.

- Vi knuser ilmenitt-steinen i flere omganger her i gruva, før vi skiper av konsentratet med båter, sier Netland.

Titanoksyd

Altså: Ilmenitten inneholder titandioksyd (TIO2). Stoffet kalles gjerne titan, og slik fikk gruva og bedriften navnet Titania.

Titanet utvinnes ved ulike fabrikker, som Kronos-fabrikken i Fredrikstad, og smelteverket i Tyssedal. Titan brukes til å fremstille pigment, som igjen tilsettes industriprodukter man ønsker skal fremstå som hvite.

Som for eksempel maling. Eller solkrem. Eller tannpasta. Eller fiskeboller.

Under havet

- Det finnes ørsmå partikler i bergarten som reflekterer lys særdeles godt. Det er det som gjør stoffet så egnet for fremstilling av pigment, sier Netland.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Han kan glede seg over et marked i vekst. Fjoråret ble et rekordår på volum, ilmenitten fra Titania er svært etterspurt.

Med 260 ansatte er Knut Nettland sjef for Norges største gruve. Han tar oss med ned i hullet, der gedigne hjullastere lesser opp kolossale Caterpillar-dumpere med tonn på tonn stein.

- Vi graver oss stadig dypere, og er nå nede på 50 meter over havet. Vi har planer om å følge åren ned til 40 meter under havnivå, og sånn sett er det ilmenitt nok til å drive i mange tiår til.

Problemet er ikke å få fatt i den verdifulle ilmenitten. Problemet er å bli kvitt all den andre steinen.

Fulle deponier

- Det meste av tiden går egentlig med til å kjøre bort overskuddsstein. Det er snakk om 7-8 millioner tonn i bergfangst hvert år. Tidligere dumpet vi den i sjøen, men miljøaktivister påstod at det forstyrret fiskebestanden. Fra 1993 har vi vært tvunget til å dumpe steinen på land, sier Knut Netland.

Vi kjører opp på en topp på kanten av bruddet, og skuer utover landskapet. Enorme deponier av sprengt stein er strødd utover i landskapet. Direkte pent er det ikke.

- De landdeponiene vi nå rår over, vil være fulle i 2024. Da får vi en utfordring, sier gruvesjefen.

Amerikanske eiere

Selv om aktiviteten syder i Titania, er ikke gruve-Norge hva det engang var. I mellom- og etterkrigstiden ga gruvedrift landet et stort økonomisk løft. Så fant vi olje og gass på slutten av 60-tallet, og der er pengene raskere. Og større.

I dag er det bare en håndfull gruver i drift i Norge. Og den største av dem er ikke engang norskeid:

- Nei, vi er eiet av et amerikansk selskap, faktisk ble Titania kjøpt av National Lead Company allerede i 1927. Men driften her er svært viktig for sysselsettingen i vårt område, og dersom prisen på ilmenitt holder seg, vil vi være her i mange, mange år til sier Knut Petter Netland.

Denne saken ble første gang publisert 22/11 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.