Dykker til 103 meter på 62 sekunder

Og sannsynligvis en god porsjon dristighet. Eller ren galskap, vil mange si. For det er unektelig en viss risiko forbundet med å dykke ned til 103 meter på 62 sekunder, uten oksygen og maske.

For Thomas handlet det om å bryte egne grenser. Og om å sette nordisk rekord i no limit fridykk.

Målet er 130 meter

- Neste mål må være å komme ned til minst 130 meter, sier han.

Til orientering: Verdensrekorden i fridykk er på 214 meter, og rekordholder er østerrikeren Herbert Nitsch, som til daglig er pilot.

- Han dykker også med slede, som meg - men jeg har ingen ambisjoner om å slå ham, forsikrer Thomas.

- Inntil i sommer hadde han også verdensrekorden i å svømme ned og opp, med 112 meter.

Hektet som ung

- Jeg begynte som 15-åring med å plukke opp mynter fra bunnen av bassenget. Som 18-åring var jeg nede på 40 meters havbunn.

Thomas tok dykkersertifikat i marinen - men det er altså dykking uten maske og oksygen som ble hans store lidenskap. Han avsluttet militærtjenesten med å gå ned på 60 meter, ved hjelp av vekter. Året etter økte han rekorden til 80 meter. I 2004 satte han nordisk rekord på 100 meter, og i august i år var planen å gjøre 130 meter eller dypere i Bjørnefjorden i Os.

- Jeg fikk problemer med å utlikne på 100 meter. Da jeg nådde 103 meter, steg jeg opp igjen ved hjelp av en ballong - jeg skjønte at det opprinnelige målet fikk vente. Nå ligger det to-tre år fram i tid.

- "Utlikne" betyr det gamle tricket med å holde for nesen og blåse?

- I hovedsak, ja. På 30-40 meter blåser du opp kinnene med luft som du siden benytter deg av. Det kalles "F renzels utlikningsteknikk". Klarer du å beholde luften i munnen, skal det gå greit å utlikne på 100-120 meter.

Risikabelt? Definitivt. Norges Dykkerforbund godkjenner ikke denne formen for dykking, derfor er rekorden til Thomas uoffisiell.

Fridykkingen skjer uten maske eller briller. Thomas begrunner det slik: - På et slikt dyp er det uansett så mørkt at du ikke ser noe. Alt jeg hadde, var lyset fra en lightstick som jeg brakk.

Høy risiko

- Sleden du brukte til å gå ned, er det noe du har utviklet selv?

- Det er noe jeg har laget selv, etter å ha sett metoder andre folk har brukt. Opprinnelig hadde jeg en kasse til svømmeføtter nederst i sleden, men i år fjernet jeg den. Siden tok jeg skoen ut av et par gamle svømmeføtter og pakket sølvtape rundt dem, for å feste føttene nederst på sleden. Nederst festet jeg 16-20 kilo med vekter. Selve røret veier rundt syv kilo. Tauet mitt gikk gjennom røret, og en spinnakerlås regulerer hastigheten.

- Her i bergensdistriktet er vi fem-seks personer som holder på med det - men slededykk er det bare jeg som driver med. De andre driver vanlig fridykking der du svømmer ned og opp for egen maskin. Det anses som langt sikrere enn slededykk. De siste seks årene er det to gode fridykkere, en mann og en kvinne, som har omkommet på verdensbasis.

- Har du selv hatt noen dramatiske opplevelser under fridykking?

- Blackout'en under VM i fridykking på Ibiza i 2001 - jeg var nervøs og hyperventilerte ubevisst rett før dykket. Men jeg kom meg opp ved egen hjelp, og det gikk over på få sekunder. En tommelfingerregel for slike blackouter sier at 90 prosent skjer ved overflaten, ni prosent skjer mellom tre og ni meter, og 0,9 prosent skjer fra 10 meter og nedover.

Psyken teller mest

Thomas skal studere medisin i Polen fra høsten av. Han forsikrer at lungekapasiteten ikke er det viktigste i denne sporten.

- Enkelte mener at menneskekroppen er mer tilpasset å dykke på ett innpust enn på mange pust, opplyser han. - Når trykkluft trekkes inn i bildet, er det mye å ta hensyn til. Fridykking dreier seg om teknikk, hvordan kroppen svarer på å være under vann. Masse dykkerreflekser slår inn med en gang du treffer vannet. Blodtilførselen sentreres rundt de viktigste organene som hjerter og lunger. Men det viktigste er det psykiske.

- Hvordan forbereder du et dykk?

- Først og fremst ved å visualisere dykket, planlegge hvor jeg skal utlikne, når jeg skal fylle munnen med luft. Jeg har én dybdemåler på armen og én på øret, og stiller inn alarmen på forhånd. Den første piper når jeg passerer 30 meter, den andre når jeg passerer 90 meter. Nedstigning og oppstigning tok til sammen to minutter og fem sekunder da jeg satte rekorden.

- Har du noen personlig rekord i opphold under vann?

- Jeg satte personlig rekord på syv minutter og fire sekunder i 2004 - men jeg er ikke spesielt glad i å ligge stille i et basseng og holde pusten!

- Dine nærmeste er vel ikke særlig glad for at du driver med dette?

- Verken foreldrene eller kjæresten min er særlig glad for det, nei - men det er nå engang hobbyen og lidenskapen min!

DETTE SKJER MED KROPPEN PÅ 103 METERS DYP

HJERNEN: Blodårene i hjernen utvider seg som et svar på økt CO2-konsentrasjon i blodet. Hjernen får faktisk tilført ekstra O2 som en backup.

HJERTET: Hjertefrekvensen reduseres kraftig.

LUNGENE: Blodårene utvider seg, og opp mot 100 ml ekstra blodvolum samler seg i årene i lungene. Dette ekstravolumet beskytter brystkassen mot kollaps grunnet det utvendige økende vanntrykket.

MILTEN: Trekker seg sammen og frigjør flere røde blodceller til kroppen.

ARMER OG BEIN: Blodårene trekker seg sammen og nærmest stopper blodtilførselen til armer og bein. Mindre viktige organer i kroppen får også redusert blodtilførsel.

MUSKLER I KROPPEN: Grunnet redusert blodtilførsel skifter musklene fra aerob forbrenning (forbrenning av oksygen) til anaerob forbrenning (forbrenning av sukker, som produserer melkesyre).

Samlet gjør dette at oksygenet blir konsentrert i kroppens viktigste organer (hjerne, hjerte og lunger), mens mindre viktige organer og armer/bein blir "ofret". Ca. 2/3 av kroppens blod er i venene og dermed i "reserve". Bare 1/3 av blodet er i arteriene. Normalt er det ca. 500 ml blod i lungene til enhver tid. Hjernen legger beslag på ca. 15 % av den totale mengden med blod i kroppen pr. minutt.

(Kilde: Thomas Grindevoll)

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.