En snartur i kjeller’n

1. september er en magisk dato. Tre måneders sommertrening er unnagjort, tre måneders høsttrening foran oss, før forhåpentligvis vinteren setter inn 1 desember. På tide å gjøre opp status: Hvor står jeg?

Lengste laget

For det første: Jeg står ikke i det hele tatt. Jeg ligger. Rett ut, på senga. Gårsdagens skogsløpetur med Jørgen tok knekken på meg. Jeg visste jeg kunne holde greit halvannen time. Men turen hans i Lillomarka er 2 timer og 10 minutter. De siste 40 var blytunge. Ikke så mye på pusten, men desto mer på beina.

Sist jeg løp i skogen med disse gutta var da prosjektet startet, i begynnelsen av juni. Da endte jeg med trynet i lyngen, etter halvannen time. Nå bet jeg tenna sammen, og holdt til mål. Det var en liten seier.

Overkropp

Altså må jeg ha gjort en del riktig i sommer. Jeg har investert. Satt treningstimer inn på konto. Klart å komme meg ut inntil 4 ganger i uka, medregnet noen styrkeøkter her og der. Det er en bedre treningssommer enn jeg kan huske å ha hatt.

Men jeg har ikke syklet så mye. Og løpingen har kun tatt seg opp i det siste. Hva består så forbedringen av?

Overkropp, først og fremst. Tidligere har jeg startet med rulleski i september. I år startet jeg i mai. Og det merkes. Jeg staker bedre nå enn jeg gjorde i vinter. Nå skal damene få smake!

Beste dame

- Sandra er kjempesterk. Men du burde ha sjanse på de andre, sier Jørgen, og danser over stokk og stein, retning Lilloseter. Jeg spør om han tror Kristin Størmer Steira og de andre elitejentene hadde slått Sandra om de hadde stilt i Vasaloppet.

- Høyst sannsynlig ikke. Sandra vinner fordi hun er beste kvinne i verden til akkurat det. Skofterud og Astrid Jacobsen er sterke, men de skulle slitt med Sandra Hansson.

Så legger han inn en bitteliten fartsøkning. Og melder om puls som nærmer seg 140. Min står i taket. Men jeg biter amalgan og plastfyllinger sammen, og henger til mål.

Puh..

Denne saken ble første gang publisert 03/09 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.