– Denne kula var ment for meg

Blikket innenfor finlandshetta kan ikke misforstås. Det truende grepet rundt maskinpistolen understreker alvoret med et grøss. Ikke prøv på noe dumt. Pell deg for helvete vekk!

Politimannen demper duellen med øynene, gir fra seg et lite nikk. Han skal holde seg i ro. Åtte små meter skiller dem. Bare skurken er bevæpnet.

Jørn Lier Horst i enmannspatruljen fra Larvik lensmannskontor har havnet i en livsfarlig situasjon. Men det er ikke tilfeldig at han har oppsøkt distriktet rundt Kvelde postkontor denne maimorgenen. Kalenderen viser 15., og det er dagen for trygdeutbetalinger. Politiet har fått merke hvor utsatte postkontorer er når kassabeholdningen overskrider det normale. Ni ran så langt på 90-tallet.

En Toyota Hiace på tomgang utenfor postkontoret klokken 06.40? Horst svinger inn. Plutselig ser han den maskerte mannen med maskinpistolen i døråpningen. De truende faktene får Horst til kjøre vekk, spinne rundt på en fotballbane like ved. Da kommer enda en maskert mann løpende ut. Ranerne stikker i Hiacen.

Horst vet det ikke, men inne i bygningen sitter postfunksjonærer og en sjåfør bundet og tapet. De er nærmest i sjokk. Ranerne, som ventet på landpostbudet med trygdepengene, har ikke fått med seg en eneste krone. Patruljen har ødelagt alt. De mislykkede ransspesialistene er forbannet og desperate.

Den unge politimannen bestemmer seg for å forfølge ranerne. Hans taktiske vurdering er at det er lettere å ta dem på fersken enn å etterforske etterpå. Men han kjenner redselen. Den er intens. Ubevæpnet. Alene. Han trær på seg skuddsikker vest. Og melder fra til sine kolleger.

Tungt bevæpnet

Biljakten går på østsida av Lågen. Horst vurderer å presse rømlingene av veien og ned i en grøft. Men motstanderne er tungt bevæpnet. Glem det. Plutselig stopper Hiacen på Sundet bro. Ryggelysene kommer på, og snart bakker den rett mot politimannens Mondeo. Horst må skygge unna, og varebilen forsvinner ut av syne.

Litt lenger nord finner han igjen Hiacen. Forlatt og påtent. Men det er aktivitet rundt en annen parkert bil. Ved Bergene gravfelt svinger Horst til venstre og avventer situasjonen.

Da kommer ranerne mot ham i en ny bil, sakner farten og fyrer av flere skudd mot politibilen. Det smeller som popcorn rundt Horst, spruten står i åkeren. Tre av kulene treffer Mondeoen. En går gjennom støtfangeren og stopper i utstyrskassa.

Den enslige helten får en påminnelse om hvor skjørt livet er. Likevel tar han opp forfølgelsen. På kryss og tvers, før han drar tilbake til Larvik. Biljakten er over for ham. Horst har dirigert sine kolleger underveis, og det er blitt etablert en veisperring. Men ranerne i en burgunderrød Carina slipper igjennom.

Dramaet i mai 1997 utløste en stor og omfattende etterforskning som skulle gi politiet i Larvik full uttelling i oktober: Oppklaring av det brutale ranet av Duken postkontor på Nøtterøy i april samme år, der en kvinnelig ansatt ble slått med revolver. Oppklaring av ranet av en pengetransport på Helgeroa høsten i forveien, og ransforsøket mot Kvelde postkontor. Til sammen ni menn fra Larvik, Sandefjord og Oslo ble arrestert og senere dømt.

Politiets samlede avsløringer ga også et gysende innblikk i ransligaens kynisme. Det skulle slås til mot pengetransporten fra Jarlsberg Travbane i pinsen. Folk i ligaen skulle ha planlagt å sprenge riksveien med en kraftig bilbombe og om nødvendig skyte Securitas-vakter for å rane til seg omsetningen fra årets store travløp i Tønsberg.

De involverte regnet med et ransutbytte på 10-20 millioner kroner. Ifølge sentrale vitner var det kun tilfeldigheter som gjorde at ranet ikke ble virkelighet: Den antatte hovedmannen pådro seg akutt blindtarmbetennelse og havnet på sykehus.

Hemmelig gruppe

I et bortgjemt hjørne på Grand Hotell i Larvik sitter en avslappet Jørn Lier Horst (38). Like rolig selv om avisintervjuene kommer tett nå. Politiførstebetjenten og etterforskningslederen ved byens politistasjon er på gata med ny krimbok: "Kodenavn Hunter" Etter TV-serien med samme navn. Så langt bare skryt og høye terningkast. Da er det gøy med litt oppstuss.

- Her skal jeg vise deg noe jeg aldri har vist til andre, noe jeg har spart på, sier Horst og fisker opp en liten plastpose fra dokumentveska si. Ut av posen triller en sammentrykt kule.

- Det er kula som gikk gjennom støtfangeren på patruljebilen min. Den var ment for meg, sier han med udramatisk stemmeleie. Men Horst vet godt at det bare var flaks eller tilfeldigheter, eller muligens dyktige skyttere, som hindret ham i å bli truffet og skadet. Ja, kanskje drept.

Men for Horst, som på den tiden bare skrev politirapporter og leste andres krimbøker, fortsatte året -97 med spenning. Han ble plukket ut til å være med i en hemmelig gruppe kalt "Multi". Som skulle gjenspeile personene de jaktet på - de multikriminelle. I politihuset i Larvik samlet det seg et dusin etterforskere fra Økokrim, Kripos og lokalt politi. Masse ressurser ble bestilt.

Det kriminelle bildet ble fort limt sammen. Søndre del av Vestfold var utvilsomt et tyngdepunkt for ranerne. Som hadde et godt kontaktnett med det lovløse MC-miljøet og narkotikahandlere. Mye av narkotikaen gikk videre til Oslo. Men også mye vold - ja, til og med drap - skulle komme til syne.

- Organisert kriminalitet var ennå ikke definert skikkelig i Norge. Men de vi overvåket drev sin forbryterske virksomhet som en bedrift. Det var forgreininger til rans- og narkotikamiljøet i Oslo, og Tveita-miljøet dukket opp som et element. Deler av Tveita-gjengen hadde flyttet ut av Oslo, forteller Horst.

Den hemmelige gruppa, som skulle bli forløperen til spesialenheten Catch, var akterutseilt i forhold til metoder. Undercover, provokasjoner, avlytting av mobil. Derfor var man avhengig av å komme på innsiden av miljøet, verve kilder og informanter. Gruppa ble raskt et konstant uromoment for kjeltringene. Og snart kunne det deles ut flere fangenumre.

- Kartleggingen ble verdifull i etterforskningen av enkeltsaker med narkotika og vinning involvert, og vi fikk slått ut enkelte elementer. Noen ble satt ut i perioder, andre fikk solide dommer for ran og narkotika. Det var en effektiv måte å jobbe på. Sakene skapte ikke de store bølgene, men var mange og viktige. Og kampen mot organisert kriminalitet tok et byks fremover, sier Horst.

Sverm av banditter fra øst

"Multi" var et tidsbegrenset prosjekt og ble avsluttet høsten 1998. For Horst ble deltagelsen mest sannsynlig et karriereløft. Men nye dystre krimkapitler var like rundt hjørnet.

5. august 1999 ble 12 år gamle Kristin Juel Johannessen funnet kvalt og drept i bygda Hedrum utenfor Larvik. En drapsgåte som naturlig nok har lagt beslag på mye ressurser, og som hele fylket drømmer om en løsning på. Selv brukte Horst de fleste timene i døgnet den høsten i jakten på morderen.

I dag er Jørn Lier Horst etterforskningsleder med ansvar for større saker med strafferamme på over seks år og særskilt ansvar for vinningsforbrytelser i Larvik. Østeuropeiske bander har tatt over "markedet" fra den norske ransligaen. Det er bare et døgn siden Larvik-politiet fakket en litauer som filte seg vei ut fra Sem fengsel. Han er etterlyst for drap i hjemlandet. En litauisk butikktyv i firsprang ble spent bein på og holdt fast av en tilfeldig mann i gata. Naskeren er etterlyst for ran.

- De mobile vinningsforbryterne fra Øst-Europa er en stor trussel. Dem vi kjenner til i dag, har beskrevet seg selv som en fortropp for en diger sverm av kriminelle. De ler av oss. I Norge har vi f.eks. båter stående på hengere. Da er de klare til å bli stjålet. Vi er ikke vant til å beskytte oss, poengterer Horst.

Som ikke kan ha en lettere tilgang til bakgrunnsstoff til sine krimromaner. Nettopp realismen i bøkene er noe Horst fikk skryt for fra aller første kapittel. Og det var fordi han syntes "Hunter" avspeilte virkeligheten riktig i TV-serien at han gikk med på å gjøre bok av materialet. Han smiler.

- Jeg tar jo med meg mye fra jobben, og kikker etterforskeren over skulderen. Mange av figurene, både politimenn og skurker, har bakgrunn fra virkeligheten. Det å sitte ansikt til ansikt med en voldtektsforbryter eller ransmann gir refleksjoner.

Den dødsangsten Horst følte da skuddene kom mot ham under jakten på postranerne, er tatt med i boka.

- Det hadde aldri vært mulig å vise fullt ut på film. Situasjonen er et eksempel på erfaring for å gjøre en historie levende.

Så putter etterforskeren den deformerte kula tilbake i veska

Denne saken ble første gang publisert 22/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.