Den farlige reisen til eventyrland

Ryanair-flyet klyver raskt mot himmelen etter takeoff fra Faro, den lille kystbyen helt sør i Portugal. Ved vindusplass på rad 14 sitter en ung marokkaner med turbulens i magen.

Han er smuglergods og er snaue fire timer unna det forjettede Norge. Paradiset. Åtte seterader foran ham sitter en landsmann. Hans tildelte reisefører denne mandagen i august.

Når de lander på Rygge, gjelder det å følge oppskriften til punkt og prikke. Da kjenner de hverandre overhodet ikke, og de skal passere en eventuell kontroll med god avstand seg imellom.

Men marokkanerne i tjueårene er for lengst fanget opp av årvåken etterretning. De er blitt observert snakkende sammen. De har samme bookingnummer på flybillettene og har også reservert hotell sammen.

Da flyhjulene skrubber mot norsk asfalt 12.35, har politiet fra grense- og utlendingskontoret tatt oppstilling sammen med tollerne på grønn sone.

De to marokkanerne, kledd i vestlige sommerklær, glir unna hverandre i bagasjehallen. Yngstemann utsondrer en viss uro i kroppen. Den andre mannen virker helt rolig. Det er femti meter til friheten. Nå eller aldri.

Sekunder senere blir begge de nyankomne vinket inn i undersøkelseshallen. Spørsmålene fra politiet er mange. Svarene fra marokkanerne få. Eldstemann kan fremvise ekte belgisk pass og oppholdstillatelse. Mens den lett nervøse, etter en rask sjekk, står igjen med et falskt tsjekkisk pass og ID-kort. På tide å legge kortene på bordet? Ikke helt.

- Vi har aldri sett hverandre før, fremholder duoen. Men noe senere, under et avhør, vedgår mannen med det falske passet at de kjenner hverandre. Nok en menneskesmuglingssak ruller mot domstolen.

I morgen skal det mobiliseres mot Roma-flyet. På passasjerlista er det streket under sju interessante navn. I den italienske hovedstaden er smuglerorganisasjoner og desperate mennesker i skjul blitt et stort problem.

Les også:

Den feiteste får dama

Si din mening om Vi Menn og vinn en iPad

Aldri tatt flere

Flere kontorer hos Sentral etterforskning- og utlendingsenhet (SEUT) i Sarpsborg domineres av røde mapper. De fleste inneholder dokumenter som omhandler menneskesmugling. Kanskje ikke så rart. Mange av de vanligste smuglerrutene går via Østfold, og fylket er blitt det politidistriktet med flest menneskesmuglersaker i året. Derfor fikk politiet i Østfold i fjor 30 nye årsverk for å ta seg av strømmen av identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminaliteten forbundet med illegal innvandring.

I hele Norge i 2010 falt det fem dommer mot menneskesmuglere. Bare i januar i år kunne Østfold-politiet alene bokføre sin sjette dom. Og siden har antall personer sendt i arresten og nye saker til etterforskning simpelthen eksplodert.

Jeg har ikke sittet lenge sammen med politiadvokat John Skarpeid, en travel brikke i Østfold-politiets eget menneskesmuglerteam, før telefonen igjen ringer fra Moss Lufthavn Rygge. Det er et klassisk tilfelle som ramses opp.

Tre personer fra Sudan, derav en med norsk statsborgerskap, er blitt stoppet. De har møttes på et hotellrom i Roma, og de to lykkesøkerne er blitt utstyrt med lånepass (look-alike). Dessverre for dem ligner ikke bildene i det hele tatt. Bortforklaringer, tåkeprat, frasen "vi kjenner hverandre ikke". (Bare dager senere blir de to asylsøkerne dømt for å ha brukt lånepass. Den norske statsborgeren siktes for organisert menneskesmugling.)

- Innsatsen mot menneskesmugling har ligget brakk i mange år. Mye ble fanget opp av tollvesenet, som ble frustrerte over at politiet tidligere ikke hadde ressurser til å aksjonere. I dag rykker vi ut med en gang, sier politiadvokaten.

Fullstendig skruppelløse

Menneskesmugling er definitivt ingen veldedig handling. Det er verdens nest største illegale business, bare slått av våpenhandel, men altså foran narkotikaomsetning. For flere år siden mente Interpol at menneskesmuglere omsatte for flere titalls milliarder kroner årlig. Et forsiktig anslag som Aftenposten har gjort, viser at flyktninger i fjor betalte smuglere 1,5 milliarder kroner for å reise til Norge.

Og bransjen er - med unntak av enkelte som hjelper familie og venner - fullstendig skruppelløs. Tragedien i Dover i 2000, der 58 kinesere ble levende kokt i en lufttett container, er ett av mange eksempler på rå kynisme. Hvert år drukner også et tusentalls mennesker på vei fra Afrika til Europa i overlessede og knapt sjødyktige båter.

Kampen mot bakmenn og organisasjoner er den politiet i mange land ønsker å vinne. Men det er en stri tørn av flere grunner.

- De som skal smugles inn, er instruert til å holde kjeft. Bare en av hundre endrer forklaring så vi kan avsløre og dømme smugleren. Høsten 2010 kom det fire eritreere med buss fra Sverige som ble stoppet på Svinesund. Før det hadde de sittet i trailer hele veien gjennom Europa. Tre av dem hadde ikke papirer. Og nesten alle sier det samme: "V i haiket med en med samme hudfarge. Men vi vet ikke hvem han er." Da 11 andre personer fra Eritrea kom til Rygge, var det bare en som snakket til politiet. Dermed fikk vi ikke dømt smugleren for hele gjengen. Vi mangler fortsatt den store saken som åpner for et bedre internasjonalt politisamarbeid, forteller John Skarpeid.

Han opplever at mange smuglere havner i en slags samvittighetskonflikt. Skal de følge lover og regler eller "p likten" til å hjelpe noen landsmenn? Ikke sjelden er reiselederen i familie med noen i gruppa.

Havner i bunnløs gjeld

Menneskesmuglerteamet ser også at "reiselederne" har med falske papirer fra rene mafiagrupper. For smuglerne blir det en nedtur å miste disse papirene i kontroller, fordi papirene skal returneres til Italia og ofte til de såkalte " safe houses" i Roma. Der flyktningene venter i hopetall på å komme seg videre.

- En norsk statsborger fra Eritrea fikk tak i et pass i Norge og dro til et "safe house" i Roma. Men den 15 år gamle gutten han skulle hente, lignet ikke på passbildet. Da tok han bare en annen gutt med seg - og tjente masse penger. Vi fikk ham ikke dømt for organisert menneskesmugling, bare for ren økonomisk vinning. Det er altså mer å tjene på menneskesmugling enn narkotika, som politiet er på hugget etter hele tida, det er lettere å skli unna lovens lange arm, og straffen er lav, poengterer den erfarne politijuristen.

For de flyktningene som ikke har en rik onkel i USA, kan reisen til eventyrlandet Norge bli dyrere enn i deres verste mareritt. Mange familier i Midt-Østen, Afghanistan og Afrika selger alt de eier for å hjelpe ett medlem av gårde. Det finnes forskjellige "pakker". Fra å bli satt på en trailer og greie seg sjøl resten av veien til "l uksushjelp" - ledsagelse helt fram til døra. Alternativ to koster gjerne hundretusener.

Noen blir faktisk sittende i bunnløs gjeld i Norge. Disse blir lette ofre å utnytte på det groveste. Det er nå begrepet menneskesmugling går over til å bli menneskehandel.

- Vi har hatt mange raid mot vaskehaller i Østfold, smetter Skarpeid inn. - En kar jobbet for 30 kroner timen, bodde i hallen og fikk litt mat av eieren, som tjente enormt på den svarte arbeidskraften sin. En annen flyktning jobbet ti timer hver dag seks dager i uka på en restaurant, og ble betalt 5000 kroner i måneden. I hjemlandet hans er snittlønna to dollar dagen. Disse folkene ser seg ikke sjøl som ofre. De er fornøyde, har oppnådd noe, dette er himmelrike.

To dager senere får jeg en ny mail fra Skarpeid: "Ytterligere fire personer er pågrepet med falske pass på Rygge, en mann stoppet med falskt pass på Svinesund." Smuglerstrømmen er med andre ord konstant.

Kjeltringene kommer igjen

På dataskjermen følger vi Roma-flyets bevegelser. Om en halv time, 10.05, skal det lande her på Rygge. Politiet har merket seg sju interessante navn på passasjerlista. Noen av dem reiser uten bagasje, andre med samme bookingnummer.

Høst betyr at smuglertrafikken tar seg opp igjen. Om sommeren, med dyre priser, holder skurkene seg unna. Smuglerne booker også alltid kort tid før avreise. I fjor og forfjor kom det horder med asylsøkere og illegale innvandrere til Rygge fra Athen og Barcelona. I år har de fleste kommet fra Roma. Men også Venezia og Palermo har dukket opp på smuglerradaren.

- Når det kommer en ny utlendingslov i Norge eller rapporter om strenge kontroller mot en del avreisesteder, blir folk selv i landsbyer i Afrika informert i løpet av et par dager. Smuglerne tilpasser seg og bytter flyplasser, smiler politibetjent Arild Kopperud, og legger til at i dag har de åtte mann i arresten. Alle rene utlendingssaker.

Lederen for politienheten på Rygge, overbetjent Anders Lia, dro selv til Athen på "studietur". Han så hvordan smuglerbandene opprettet et eget reisebyrå i en fraflyttet bydel og ordnet med både billetter og pass.

- Når flyktningene ser politiet på flyplassen, gjemmer de seg ofte bak familier med barnevogner. Griper gjerne fatt i barnevognene også. Eller stiller seg bak folk fra samme nasjon. Eller sender den "rene" først som drar på seg oppmerksomhet så de andre kan smette forbi. Fortsatt forsvinner mye pass i doer, derfor følger vi dem helt fra asfalten, sier Lia.

Etter at Roma-flyet er tømt, står det igjen tre nigerianere i undersøkelseshallen. To av dem er kamerater. Ingen av dem har noe med menneskesmugling å gjøre, men alle har tidligere vært utvist fra Norge for narkotikaforbrytelser, og mistenkes for å være en del av et mafianett.

De to kameratene har gjort opp sin "utreisegjeld" fra forrige gang, og kan spasere ut i en sjelden heit høstsol. Men sistemann skylder fortsatt penger til den norske stat. Dessuten har han bare 150 euro (1200 kroner) med seg. Altfor lite å leve av i noen uker. Han må - hinsides enhver tvil - jobbe svart eller drive kriminell virksomhet for ikke å sulte. Ny utvisning.

Tre timer senere lander flyet fra Thessaloniki, Hellas' nest største by. Midt i flokken som buldrer gjennom grønn sone kommer en ung gutt. Han skjærer en oppgitt grimase da han blir avkrevd pass. Og med god grunn. Hva gjør en palestiner med et tsjekkisk pass, som attpåtil er falskt?

Brått retter han to fingre mot tinningen sin og sier: "I can be killed. Want asylum."

Da han skjønner at han får lov til å søke asyl i Norge, kommer et forsiktig smil. Men menneskesmugleren som hjalp ham inn i Hellas, smiler bredere. Nok et vellykket og innbringende oppdrag er i havn.

Les også:

Her er de første glimtene av Miss Tuning-kalenderen

Ofrer livet for Kinas lengste fjellvei

På skattejakt med monsterantenne

Denne saken ble første gang publisert 01/11 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.