Det kimer nu til julefest

Mange av tradisjonene vi forbinder med jul stammer fra andre områder i verden. Julenissen er basert på legender om den kristne biskopen Nikolaus av Myra, som virket i Lilleasia. Tradisjonen med juletre og gaver på julaften har vi fra Tyskland. Julestrømpa er en amerikansk tradisjon og gløgg skal stamme fra romerske soldater som trengte noe å styrke seg på i kulden. Det er på høy tid å innføre ytterligere en internasjonal tradisjon: besøke København i førjulen.

Danskenes jul er i de fleste henseende som vår. Alle ovennevnte tradisjoner finner du også i de fleste danske hjem, og i Københavns gater er det omtrent umulig å unngå å bli minnet om at det er jul. Det er julemarkeder over alt: trær, lyktestolper og butikkvinduer er lesset ned av lys og julepynt. Lukten av gløgg, brente kastanjer og julebakst henger som et velduftende teppe over byen. Og når man knapt tror at det kan bli mer jul drar man selvsagt til Tivoli, som i adventstiden ser ut som det er forsynt med et containerlass med julepynt. 

Det er folk overalt. Noen er her for å vandre omkring og ta til seg inntrykkene, andre for å se på Luciatoget. Noen drikker gløgg eller annet fluidum under serveringsbodenes varmelamper, andre er på vei til julebord. Til Grøften, som vi. 

Lune smørrebrød

Vi nevnte at danskenes juletradisjoner er ganske lik våre. På noen områder skiller den seg imidlertid ut, kanskje spesielt når det kommer til mat.

Der vi har ribbe, torsk, lutefisk og pinnekjøtt, har de gjerne and, gås eller flæskesteg. Sistnevnte er riktignok ikke så langt unna vår egen ribbe, den skal være med svor og svoren skal være sprø.

Før jul, på julebord og familiesammenkomster, skal det imidlertid aller helst være lune smørrebrød og snaps. Da starter man gjerne til frokost, som er danskenes lunsj, og så kan man sitte gjennom hele dagen og spise og drikke.

Juleøl

København er breddfull av steder som tilbyr slike julebord med smørrebrød og annet snadder, altfor mange til at vi kan ramse opp alle. Men Schønnemann er en god, gammel favoritt. De har holdt det gående siden 1877, og er blant annet Hellstrøms favoritt i byen. Det er umulig å komme utenom Kanal Cafeen eller Skindbuksen. Restaurant Kronborg er en annen klassiker, en lunsjrestaurant som holder oppe litt lenger når det er jul. En femte er altså Grøften, i Tivoli.

Vi bestiller full pakke, eller «Grøftens store julebord», som den heter. Først kommer et fat med sjømat – sild, gravlaks, reker og rødspette med remulade. Rikelige porsjoner. Det er mye å velge blant på menyen. Hva med «Grøftens snapsmenu» til 270 danske kroner? Sild med ett glass snaps inkludert og så Grøftens Skipperlabskovs ad libitum – etter behag – om du orker. Neste servering er kjøtt: Lun leverpostei, sylte, medisterkaker, stekt andebryst, ribbe (kamsteg) og æbleflesk – røkt bacon med stekte epler og løk. Til dessert er det ost og riskrem, men da er jeg så mett at jeg må melde pass etter første bit.

Det hele skylles ned med øl og snaps, og der man mett og litt trett sjangler ut fra stedet trenger man strengt tatt ikke mer drikke. Men kvelden er ennå ung, jeg er i embets medfør må vite, og har fått snusen i at Tivoli-julen ikke er den samme uten et stopp på Anarchist. Her har de spesialisert seg på juleøl, og vi drikker oss gjennom et knippe danske julevarianter. Konklusjon: danskene kan sitt juleøl – de også.

Brukskunst og jul for juleløse

Neste dag er det tid for å angripe julen fra motsatt ende. Vi har gjort unna ekstremjul på Tivoli, og må prøve noe helt annet. Julemarkedet i Christiania er noe helt annet. Faktisk er det et av Københavns eldste, og et av de største innendørsmarkedene i Skandinavia.

Inne i Den Grå Hall finner man mer enn hundre boder med alt fra hjemmelagd brukskunst til importerte varer fra alle verdenshjørner. Det er også en kafé her, og innimellom er det konserter og annen underholdning. Markedet åpner den første lørdagen i desember, og holder åpent til 20. desember klokken 18. Da lukkes det ned, lokalene tømmes, for resten av julen arrangeres De Juleløses Jul, et tilbud til alle som ikke har noen å feire jul med eller noe sted å feire.

Skatekunst

Vi kommer i snakk med Benjamin Rubæk. Han selger alt fra klokker og tallerkener til skap, stoler og lampeskjermer.

– Alt er laget av gamle skateboard, forteller han.

Som aktiv skater gjennom mange år opparbeidet han seg en fin liten bunke med ødelagte skateboard. Han bestemte seg for å finne en måte å gjenbruke dem på.

– Jeg kjenner de fleste i miljø­et, både her og i resten av Norden, så nå får jeg ødelagte skateboard fra alle. Jeg kommer ikke til å gå tom, ler han.

Kunstnersjeler

Tidligere var det rimelig for nordmenn å dra til Danmark. Den gang verden fortsatt var i sjokk over norske ølpriser, og man kunne spare penger på en tur med danskebåten og litt storinnkjøp. Det er ikke like «dejlig» å være norsk i Danmark nå. Mye skyldes den svake norske kronen. I turistområdene i København overstiger faktisk prisene på øl de hjemme, og prisene i enkelte butikker forteller oss at det ikke er penger å spare. Snare tvert om.

Nettopp derfor er et besøk i Christiania så tilfredsstillende. Med en flaske øl i hånden for 30 kroner, og boder breddfulle med pent prisede gjenstander, får man igjen fornemmelsen av å være på ferie i et land som er billigere enn vårt eget. I løpet av en snau time er posene fulle av gaver til mor, far, tanter og kusiner, og det gjør da heller ikke noe at man vet at pengene går rett til menneskene som har laget tingene. Det er absolutt ingenting å si på håndverket heller. Fristaden Christiania er kjent for beryktede Pusher Street og et liberalt syn på blant annet cannabis, men området er også fylt opp av kunstnersjeler og kreative folk. 

Skøyter og pannekaker

Etter å ha gjort unna julehandelen er det på tide med litt lunsj på Broens Gadekøkken, snaue ti minutters gange fra Christiania. Dette er en utendørs «mathall», med en rekke mat- og drikkeboder med ulike konsepter. Stedet åpnet i 2018, og er et samarbeid mellom Copenhagen Street Food og eierne av restauranten Noma, som har tre stjerner i Michelin-guiden. På Broens viser en rekke av Københavns velrenommerte restauranter frem hva de har å by på, i tillegg til at gjestekokker fra hele verden er innom fra tid til annen for å vise frem sin mat og sin tolkning av streetfood.

Med sin plassering mellom Nyhavn og Christianshavn er det et svært populært sted for lunsj, drinker og vorspiel, sommer som vinter. Om sommeren kan det anbefales å ta den bestilte maten med ned til vannkanten. Om vinteren legges det is på Broens Skøitebane. Skøyter kan leies på stedet. Vi kjøper oss noen pannekaker, eller crêpes som det heter så fint, og supplerer med noen kopper kakao med ulike typer sprit. Vi slår oss ned under en varmelampe ved siden av skøytebanen. Danskene er ikke født med ski på beina. Heller ikke skøyter kan det se ut til, til tross for at de har et landslag i ishockey som har yppet seg mot storheter som USA og Canada. Det er en viss underholdning å se de mange «bambiene» som snubler omkring der ute.

Mange nordmenn

Etter lunsj tusler vi bort til Nyhavn, som også er kledd opp til jul. Det begynner å tikke mot kveld, og her er tilbudene om øl og snaps på rekke og rad. Vi lager oss en liten lysløype langs den ikoniske bryggen, og ber om å få smake de ulike spesialitetene de har på fat og flaske. På alle kanter er det blide dansker, og det er neimen ikke langt mellom blide nordmenn heller. Tydeligvis er det mange som allerede har lagt «førjulstur til København» inn på listen av juletradisjoner, og med den fjerde eller femte drammen innabords er det enkelt å skjønne hvorfor. Det er fortsatt dejlig å være norsk i Danmark, og kanskje spesielt i desember.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 57 2023