Puppeglippen sendte unge fans hodestups inn i puberteten – slik går det med Sabrina Salerno i dag

Den 19 år gamle italienske jenta tok hitlister og gutterom verden over med storm, mye takket være hennes to fremste fortrinn. Og da snakker vi selvsagt ikke om sangstemme eller rytmesans.

Enkelte vil hevde at Samantha Fox banet vei for Sabrina året før, med sin hitsingle «Touch Me (I Want Your Body)» fra 1986. Frøken Fox fremsto imidlertid svært påkledd og pyntelig i sin musikkvideo, til tross for den mildt sagt åpenhjertige teksten.

Pubertetsfremkallende

Sabrina valgte en helt annen strategi, og tro til for fulle mugger, bokstavelig talt. «Boys...» hadde en tekst som var skreddersydd for å sende unge fans hodestups inn i puberteten – «I’m looking for a good time, get ready for my love» – men det var musikkvideoen som virkelig fanget interessen til verdens tenåringsgutter. Her ble den nye popartisten introdusert for fansen iført en hvit og våt T-skjorte, som etterlot svært lite til fantasien. Men dette var bare begynnelsen.

Videre i musikkvideoen boltret den formfulle Sabrina seg i et basseng, ikledd en bikini der toppen var omtrent tre nummer for liten, og så gjennomsiktig at et strøk solkrem hadde skjult mer av kroppen hennes.

Ingen sammenligning med Samantha Fox

I kjølvannet av videoen gikk den kulørte pressen bananas, og den barmfagre italienske popstjerna gikk sin seiersgang gjennom Europa. Her hjemme klinket Topp og andre ungdomsmagasiner til med postere og bildeserier, og Vi Menns egen Yan Friis greide å snike til seg to minutter med henne for Det Nye i 1988, der leserne fikk vite at hun var svært fornøyd med kroppen sin («hvorfor skulle jeg ikke vise den frem?») og ikke syntes det var det minste dumt å selge på sex.

– Sex er vakkert, sex er vidunderlig, sa hun til Friis.

Sammenligningen med Samantha Fox, som alle dro på denne tiden, ville hun imidlertid ikke ha noe av. Sabrina var sanger, først og fremst, ikke en stripper eller nakenmodell som fikk platekontrakt, som sitt britiske motstykke.

Kvaliteten på sangstemmen kan man selvsagt diskutere, men Sabrina var ikke misfornøyd med å være et sexsymbol.

– Det har jeg ikke noe imot. Mange av de største kvinnelige skuespillerinnene var også sexsymboler, fortalte hun, og ramset opp blant andre Marilyn Monroe og Sophia Loren.

Sabrina var som nevnt ikke den første som spilte på sex i sin musikkvideo. Men sjelden, om noen gang, hadde det blitt gjort så direkte og skamløst.

Sakte film-sexy

Som om det ikke var nok at hun var bortimot naken, passet hun også på å rette på bikinitoppen såpass klønete, og i sakte film, at man fikk et godt innsyn i hva det bittelille plagget skjulte. Det kunne vært gøy å vite hvor mange VHS-spillere som måtte byttes ut på grunn av utslitt spoleknapp, bare på grunn av disse få sekundene.

Dette var for øvrig ikke Sabrinas debutsingle. Den hadde nemlig tittelen «Sexy Girl», så det er liten tvil om markedsstrategien plateselskapet satset på. Og den virket.

«Boys...» var den tredje singelen fra det selvtitulerte debutalbumet, og låten gikk helt til topps på hitlistene i en rekke land, og nådde topp fem i enda flere land, inkludert Norge, der den endte på tredjeplass.

I Frankrike alene ble det solgt nærmere 700 000 eksemplarer av singelen, og på verdensbasis ble det solgt over 1,5 millioner eksemplarer. Sex selger. Og Sabrina hadde mye å by på.

Holder seg godt

I dag lever Sabrina først og fremst på gammel storhet. Hun har faktisk gitt ut seks LP-plater, men utenfor Italia er det neppe mange som kjenner til spesielt mye annet enn hennes første hit.

I Italia har hun fortsatt en relativt høy stjerne, hun har hatt en del turneer de siste årene, og er titt og ofte å se på diverse TV-
show i hjemlandet. Her fremstår hun langt mer påkledd enn i glansdagene fra 1980-tallet.

På Instagram er det imidlertid lettere å kjenne igjen Sabrina slik vi husker henne best, på kontoen Sabrina Salerno Official, utvilsomt til glede for hennes 488 000 følgere.

Og jaggu holder hun seg godt – dama er faktisk 52 år gammel. Det skulle man ikke tro.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 29 2020