Best på flaske eller boks?

Striden har pågått i mange år; hvordan skal de gylne dråpene best beskyttes? Akkurat som ihuga coladrikkere sverger til glassflasker kontra plast, er det mange som dømmer ølboksene nord og ned.

Ulik smak?

Men ærlig talt; hvor mange bryr seg virkelig om emballasjen når den guddommelige drikken lesker en tørst mannemunn? Merker vi egentlig noen forskjell på smaken, særlig etter noen halvlitere?

Det ultimate målet med enhver emballasje, uansett flaske, boks, fat eller tønne, er å levere et friskt og smakfullt produkt til kunden. Bare noen tiår tilbake ble mesteparten av alt øl servert fra fat, men stadig flere drikker hjemme og da blir valget glass eller metall.

Beskytter

Når det gjelder å bevare ølets kvalitet, beskyttet både flasker og bokser mot en rekke faktorer som kan forringe kvaliteten på de besnærende dråpene. Emballasjen bør forsvare ølet mot forurensning av mikrober som bakterier, stanse eller i det minste redusere adgang til oksygen, beskytte ølet mot den ødeleggende virkningen av lys og til slutt må emballasjen ikke medvirke til uønsket smak.

For at det ikke skal bli noen metallsmak, er alle ølbokser lakkert på innsiden, som en barriere mellom boks og øl. Muligheten for metallsmak fra selve boksen er med andre ord minimal.

Tåle en støyt

Med fornuftig behandling og oppmerksomhet, kan bryggeren være sikker på at ølet som tappes i flasker eller bokser vil være fritt for oksygen eller mikrober.

Straks ølet kjøres ut av porten er det lite bryggeriet kan gjøre. Derfor må emballasjen tåle en støyt, slik at verken luft eller flybårne mikrober finner fram til ølet og ødelegger det. Boksen har en fordel i så måte sammenlignet med flasken. En boks som har fått en smell vet vi er ødelagt - og vil bli fjernet fra butikkhyllene.

Skrukork?

Flasker med skrukork er derimot mer sårbare. Korken kan løsne og dermed smetter bakteriene på innsiden og ølkvaliteten forringes merkbart. Uheldigvis kan det være vanskelig å oppdage en ødelagt kork før det er for sent. Denne iboende svakheten til flaskekorker gir en snarvei for uønsket oksygen.

For å motvirke dette problemet benytter bryggeriene seg av en spesiell plast i korken som gir et lufttett segl mellom flaske og kork.

Øl og lys

Lys er en av de største årsakene til merkbare smaksforskjeller mellom øl i flasker sammenlignet med boksøl. Forskjellen skyldes dannelsen av stoffet 3-methylbut-2-ene-1-thiol (MBT) som gir en råtten, emmen smak (ligner til forveksling på lukten av et skremt stinkdyr).

Vi menn(esker) er følsomme for MBT. De som er ekstra vare oppdager det i så små doser som 0.004 mikrogram pr. liter øl. Sagt på en annen måte: Disse overfølsomme stakkarene er i stand til å avsløre ett hundredels gram MBT oppløst i et olympisk svømmebasseng (50 meters lengde).

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

En gjeng drittsekker

MBT dannes når riboflavin, et B-vitamin som blir produsert av gjær under gjæringsprosessen, opptar lys og overfører energien til den bitre iso-alfasyren som er avledet av humlen (ikke insektet, men den viktige bestanddelen i øl). Dette får fart på de såkalte frie radikalene, noen drittsekker av kjemiske stoffer og svært ødeleggende for kroppen vår. Disse reagerer med svovelstoffer som opptrer naturlig i øl. Resultatet blir MBT.

Men enkelte bryggerier er ikke tapt bak ei låvedør. Brune glassflasker absorberer lysstrålene og beskytter derved ølet, akkurat som boksene. Men grønne og klare flasker er mer utsatte fordi de ikke stanser disse strålene.

Stinkdyrsmak...

Selv om bryggeriene gjør alt for å stoppe stinkdyrsmaken, viser studier at for mange ølhunder blir smaken av MBT ikke forbundet med dårlig kvalitet. Kanskje skyldes dette øldrikking på lange, varme sommerdager.

Denne saken ble første gang publisert 23/01 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.