40 år siden den første samtalen

Våren 1973 - for 40 år siden - foretok Motorolas Martin Cooper det som regnes som verdens første mobiltelefonsamtale.

Han ringte selvfølgelig til sin erkerival Joel Engel, sjefingeniøren hos konkurrenten Dell Labs og spurte om han hørte ham godt. Da Engel svarte ja, fortalte Cooper mildt triumferende at han sto ute på gaten på Manhattan i New York og ringte fra en håndholdt mobiltelefon.

Der og da visste Engel at det var game over. Motorola hadde vunnet kappløpet om å bli først til å utvikle en trådløs, mobil telefon.

Det var mange par forbløffede øyne som stirret på den da 44 år gamle ingeniøren som jobbet på Motorola. Han hadde forlatt kontoret i ens ærend for å teste om han kunne slå et nummer på åpen gate, få svar og føre en grei samtale.

Den historiske oppringingen skjedde med en Motorola Dyna- TAC 8000x, en koloss av en telefon på trekvart kilo som var 25 centimeter lang, hadde 12 nummer- taster og ni funksjonstaster.

Prototypen som ble benyttet til den aller første samtalen, hadde en taletid på 20 minutter og det tok ti timer å lade den opp.

Martin Cooper innledet med den lett triumferende mobilsamtalen til sin konkurrent og kollega en tidsepoke som forandret verden for godt. Selv om starten var treg.

Det tok nemlig ti år fra den første mobilsamtalen i 1973 til Motorola lanserte telefonen som salgsobjekt. For først måtte et mobiltelefonnettverk bygges ut. Dette nettet, kalt AMPS, ble kommersielt åpnet i 1983 i Chicago i USA.

Men de første mobiltelefonene var ikke akkurat beregnet for massene. De kostet nemlig rundt 4000 dollar, cirka 3000 kroner, i datidens penger. Har revolusjonert verden I utgangspunktet var mobiltelefonen ment for travle forretningsfolk og statsledere, men den ble på rekordtid allemannseie.

På de 30 årene som har gått siden det kommersielle gjennombruddet i 1983, har markedet eksplodert.

I dag finnes det mellom seks og syv milliarder mobilabonnenter rundt om i verden. Du hører ringelyden fra mobiltelefoner selv på avsidesliggende landsbygder i Afrika eller i India hvor det verken er innlagt vann eller toalettfasiliteter.

Det finnes rundt 650 millioner mobilabonnenter bare på det afrikanske kontinentet. Mobiltelefonen er kontinentets hurtigstvoksende teknologi og sysselsetter rundt fem millioner afrikanere.

Det hører også med til historien at mobiltelefonen har gitt kvinnene i Afrika nye muligheter. Ved hjelp av den kan de i dag markedsføre og selge varene sine.

Milepæler

Selv om mobiltelefonen jevnt og trutt har invadert alle samfunn og samfunnslag, finnes det enkelte milepæler som har gitt invasjonen større fart.

Som den rolle i filmen Wall Street fra 1987 hvor den hysterisk gale finansmannen Gordon Gekko - spilt av Michael Douglas - bruker en Motorola til å føre samtaler.

Eller som når en Ericsson mobiltelefon, som kan lese fingeravtrykk, dukker opp som et redskap i en James Bond-film.

Tyskeren Friedhelm Hillebrand sto i 1985 for en annen milepæl da han fastsatte lengden på en tekstmelding til 160 tegn. Den tyske kommunikasjonsforskeren skrev ofte korte beskjeder og meldinger på skrivemaskinen sin og konstaterte at de aller fleste besto av cirka 160 tegn. Derfor ble det den standardiserte lengden for en sms.

Franskmannen Philippe Kahn har fått æren av å være den første til å ta et bilde med en mobiltelefon da han fotograferte sin nyfødte datter Sophie 11. juni 1997.

Men mobiltelefonens inntog har ikke bare vært en velsignelse for alle til alle tider. Morsomme tunger hevder at lommeoppringninger er skyld i titusener av skilsmisser. Du har hatt mobilen innstilt på lydløst i lommen og så har du kommet borti noe, slik at du uten å vite det har ringt hjem til dama, som trodde du var på jobben og ikke på strippeklubb, og dyttet sedler ned i diverse BH-er.

Martin Cooper var klar over at det var et stort øyeblikk i hans liv da han som den første i verden ringte fra en mobiltelefon. Men selv ikke han visste den vårdagen for 40 år siden at han bante vei for en revolusjonerende utvikling i menneskenes måte å kommunisere på.

Under hele utviklingsprosessen var Coopers og kollegenes mål å skape et kommunikasjonsprodukt rettet mot personer istedenfor adresser.

- Vi var vant til å tenke at vi bare kunne kommunisere fra faste steder, som hjemmefra eller fra jobben, sier Cooper.

- Men vi visste at folk egentlig ønsket seg friheten til å kommunisere fra uansett hvor de er.

Likevel medgir den nå 85 år gamle oppfinneren at han aldri noensinne hadde forestilt seg den utviklingen som har skjedd siden den første oppringen for 40 år siden.

- Nei, den utviklingen som har skjedd, kunne jeg aldri ha forestilt meg, medgir Martin Cooper, mannen som kalles mobiltelefonens far.

Denne saken ble første gang publisert 26/07 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.