Pass på agnet!

Temperatur og fuktighet er to viktige stikkord når det gjelder oppbevaring av agn. For levende agn er det også viktig med riktig lufttilgang, og å sikre rømningsveiene.

Levende agn fisker best når de er - nettopp - levende. Maggot skal oppbevares tørt, gjerne sammen med kli eller sagmugg. Blir de fuktige, vil de begynne å lukte ammoniakk. Maggotboksen bør være romslig og vid, ha mange små luftehull, og et lokk som sitter godt.

Frost dreper maggoten, men jo høyere temperaturen blir, desto raskere vil maggoten forpuppe seg og utvikle seg til flue. Den ideelle temperaturen er noen få grader over frysepunktet. Ved langtidsoppbevaring er derfor kjøleskapet den beste plassen.

På fisketurer i sommerhalvåret bør maggoten stå i skyggen, aller helst i en kjølebag. Vinterstid kan en kjølebag med varme vannflasker beskytte den mot frost. Småbokser av plast, eller helst av isopor, kan oppbevares på innerlomma på de kaldeste dagene.

Mark

Meitemark bør oppbevares i romslige, vide og grunne bokser som gir god gjennomlufting. Trange og dype bokser er dessuten mer plundrete når marken skal plukkes opp, den legger seg gjerne i bunnen.

Løvmark og kompostmark oppbevares i feit jord, aller helst vissent løv eller planterester. Marken må ikke tørke ut. Tett og tung leirejord er kun egnet til hvitmark, men også hvitmarken trives best i litt løsere jord, for eksempel når jorden er blandet med løv eller bark.

Doggmark bør ikke oppbevares i jord. Disse store markene er svært ømfintlige, og oppbevares best i lett fuktet avispapir eller løv. Også marken er sårbar for varme eller frost. Mange har nok opplevd at en boks full av livlige marker reduseres til en illeluktende grøt etter noen timer i en overopphetet bil. Kjøleskap eller en kjølig kjeller passer bra til oppbevaring av den.

Foto: Yngve Ask

Fjæremark og børstemark er vanskelig å holde lenge i live, men kan i kortere perioder oppbevares i ei bøtte, gjerne bare med litt slam eller leire i bunnen. Men også døde marker kan være gode agn, så lenge de behandles riktig.

Fjæremark og børstemark avlives ved å klemme dem bakover slik at innvollene fjernes, deretter rulles de inn i avispapir slik at de ikke ligger inntil hverandre. På denne måten kan markene oppbevares i flere dager. Markene kan også saltes ved innpakkingen, men agnet blir da mindre effektivt.

Fjærmygglarver

Vanskeligst er de røde fjærmygglarvene. De selges gjerne i små, grunne bokser hvor de ligger på en fuktet skumgummiplate. Hvis du passer på å skylle skumgummien med jevne mellomrom og fjerner døde larver, kan du holde dem i live i en uke eller to, men det avhenger av at du får friske larver i butikken.

Skal du holde fjærmygglarvene i live i lengre tid, bør de helles over i et stort norgesglass med kaldt vann. Hvis du skifter vann daglig, kan du holde fjærmygglarvene livlige og friske i flere uker. Fjærmygglarver er svært sårbare for frost, og fryser til ispinner i løpet av sekunder ute i vinterkulda. Kjøleskapet er det ideelle oppbevaringsstedet.

Agnfisk

Det er ikke lov å fiske med levende agnfisk i Norge. Likevel kan det lønne seg å oppbevare agnfisken levende fram til den skal benyttes. Over kortere tid kan den svømme i ei bøtte med vann, men skal den holdes levende i noen timer, bør den slippes ut i et keepnet eller en agnbrønn. På grunn av faren for spredning av fisk og sykdommer skal du kun benytte agnfisk som er fanget i det vannet du fisker.

Blåskjell og muslinger kan holde seg levende inne i skallet i en tid, selv om de ikke ligger i vann. Det ideelle er likevel å oppbevare dem i friskt sjøvann, enten i ei stor bøtte eller i en beholder nede i vannet. Det samme gjelder snegler, strandkrabber og lignende. Blåskjell og muslinger kan dessuten fryses hele. De er nesten like gode når de tines opp igjen.

Ferskt eller frossent?

De fleste agnfisker er best når de er helt ferske. Noen fiskere foretrekker riktignok feit fisk som har vært frosset. Oljer slipper lettere ut etter nedfrysingen, og en halvgammel makrell lukter stramt, noe enkelte fiskearter synes å foretrekke.

Frossen fisk er likevel enklere å få tak i når du skal ha den, og skjær om mulig til agnfisken før den fryses ned. Større agnfisker pakkes inn i aluminiumsfolie, mindre fisker eller fiskebiter legges lagvis på matpapir eller folie i en bred plastboks. Skal agnfiskene tines opp før fisketuren, eller benyttes på varme sommerdager, kan de gjerne fryses bulkvis i en lufttett pose.

Ferske reker direkte fra fiskeren er best - og dyrest. Reker som er frosset enkeltvis er billige og gode agn. De oppbevares gjerne i papirposene fra butikken, men det er mer renslig å ha rekene i tette plastbokser.

Andre alternativer

Meitere benytter også hermetiske maiskorn, skinke, loff og bakte agn som boilies og pasta (deig). Hermetiske agn er selvsagt det enkleste - med maiskorn i sekken har du alltid frisk og god agn. Det samme gjelder hermetisk skinke og annen boksemat. Boksene bør lukkes godt, eller innholdet helles over i lufttette beholdere, for å unngå at innholdet surner i varmen.

Loff er vanskeligere å oppbevare. Pakket i plast blir den myk, i papir vil den tørke. Som krokagn skal loffen helst være rykende fersk. Da er den sprø, men ikke tørr. Lager du dine egne agn, enten det er boilies og pasta, eller du eksperimenterer med agnpølser av fisk og skalldyr, kan du tilsette konserveringsmidler som gjør at agnet holder seg i lang tid.

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.