Ta fjellørreten i sommer!

ØRRETEN ER VAR for alt som beveger seg, spesielt i klart og stille vær. Ro derfor forsiktig, uten for mye plask og støy, og hold deg så lavt som mulig i båten for ikke å bli observert i fiskens synsfelt.

SOM EKSTRAUTSTYR har jeg gjerne med meg stangholder, sitteunderlag eller noe annet mykt til setet, vanntett pose/kasse til fotoutstyr etc. og selvfølgelig håv. En dregg er også kjekt å ha med.

SLUK, SPINNER OG WOBBLER er alltid et godt valg etter storørreten i fjellet, enten du kaster fra båten, dorger eller fisker på andre måter. Fra fellesferien og ut august kan også fluefiske gi gode resultater, spesielt i perioder med forholdsvis høy temperatur og fin bris. Det er viktig å bruke litt tid på å finne ut om ørreten står dypt eller ei, og dermed bruke redskap og teknikk som er tilpasset ulike forhold.

RO GJERNE I LITT UJEVN FART når du dorger. Det får lokkemiddelet til å synke og stige i takt med åretakene. Dette egger storfisken, uansett på hvilket nivå den befinner seg i vannmassene. Dorging med markdrag er mye brukt på Hardangervidda, og det kan være noe av det mest effektive i fjellsjøer. Til og med i blankt solskinn kan dette gi resultater. Mange diskuterer hvorvidt lokkeskjeene i draget skal være blanke eller røde osv. Etter min mening er dette unødvendig grubling. Viktigere er det å henge på ei flue med dobbeltkrok - gjerne vingeløs med gråbrun kropp og hackle - som opphenger foran marken. Denne enkle og simple flua har for øvrig gitt meg mer ørret enn noen annen flue på Hardangervidda.

ØRRETEN ER OFTE Å FINNE rundt holmer og steinblokker som stikker opp av vannet og utenfor trange sund og odder. Grunner, enten vi finner dem langs land eller midt i vannet, bør også gjennomsøkes, spesielt kantene mot dypet. Det samme gjelder sivsamlinger. Disse miljøene tiltrekker ofte en del insekter, og den rovgriske ørreten følger etter. Med båt kan man ligge på utsiden av vegetasjonen og kaste rett foran snuten på sultne ørreter.