Villmarkslivs Turskole
Vann på vinterturen
Snøsmelting hører vinterturer til, men du sparer mye energi om du klarer å finne vann istedenfor.
Vann har to egenskaper som gjør det energikrevende å lage varm drikke av snø. For det første har vann høy varmekapasitet, slik at det koster mye energi å varme opp vann én grad.
I tillegg har vann svært høy smeltevarme. Det koster svært mye energi å få is og snø til å smelte. Det har du kanskje merket når du har smeltet snø?
Så lenge det er snø- og isklumper i vannet, skjer det tilsynelatende ingenting, men så fort alt er smeltet, går temperaturen raskt opp.
Om vi ser bort fra varmetap til omgivelsene, er energibehovet for å varme opp ett kilo vann fra 0 til 100oC 418 kJ.
Å smelte en kilo is krever 333 kJ. Dersom du starter med snø som holder 0oC og skal smelte den og koke vann, går altså 44 % av energien med til å smelte snøen.
Du bruker altså nesten dobbelt så mye energi på å smelte snø som å varme opp iskaldt vann.
Vannkilder
Lytt til Villmarksliv
Hver fredag kommer en ny episode av vår podkast. Du kan lytte til vår podakast på:
...og på de fleste andre podkasttjenestene som finnes.
Selv midtvinters er det ofte mulig å finne åpent vann om du er oppmerksom. Selv ganske små elver og bekker kan være åpne i partier, eller du kan høre det klukker under isen – slik at noen slag med øks, isøks eller skistav er nok til å åpne opp så du får tilgang.
Også på vann og innsjøer kan det være råker i isen i trange sund eller andre strømsterke partier, men vær svært forsiktig her, ettersom isen kan være tynn mot kanten på råka. Det kan også være overvann på isen. Noen plasser kan du se at snøen på isen er grålig. Andre ganger merker du det først når du går ut dit. Da har du muligheten til å fylle flasker og kjeler.
Smart smelting
Om du først er nødt til å smelte snø, er det flere faktorer som kan være med å avgjøre drivstofforbruket. Det aller viktigste er å unngå vind, siden det påvirker smelte- og koketid kraftig. Selv med god vindskjerm kan man i lett vind forlenge koketid og drivstofforbruk med 20 %. Uten vindskjerm kan du oppleve at vannet aldri koker opp. Snøsmelting i ytterteltet er derfor langt mer effektivt.
Store gryter gir også bedre utnytting av drivstoffet, og dette gjelder spesielt for brennere som sprer flammene mye. Med små gryter går mer av varmen tapt på sidene. Gryter med varmevekslerribber er mest effektive, men kan gi kraftig økning i utslippene av den svært giftige gassen kullos. En stor, flatbunnet kjele er derfor et godt valg til snøsmelting. Kjelen bør heller ikke være dekket av sot. Jeg har målt 7 % økning i koketid for sotete kjeler. Andre rapporterer om ganske mye større tall.
Mange brennere gir også høyere virkningsgrad når effekten ikke er satt helt på fullt, og du sparer selvsagt energi på å la være å varme vannet helt til kokepunktet.
Grovkornet snø
Lett og luftig nysnø er dårlig råstoff for snøsmelting. For det første får du plass til svært lite i gryta, og for det andre krever det mer tid og energi å smelte finkornet snø enn grovkornet, omdannet snø. Jeg har målt en forskjell på ca. 10 %.
For å finne grovkornet snø må du ofte grave deg litt ned i snølaget. Du kan også spare brennestoff ved å fylle snø i en vanntett pakksekk og ta den med inn i teltet eller legge den i sola en stund før du starter å smelte over primusen. Spesielt på seinvinteren når sola står på, vil snøen i en svart pakksekk både kunne varmes opp og starte på smelteprosessen i betydelig grad.
Ta med isbor?
Lønner det seg å ta med isbor på vintertur – bare med tanke på å spare drivstoff? Vi regner at det går ca. 15 gram drivstoff for å smelte en kilo snø til vann, og at et isbor veier 2,5 kilo. Om vi i stedet for isboret hadde tatt med 2,5 kilo bensin, ville vi vært i stand til å smelte rundt 160 kilo snø. Rent vektmessig er det altså sjelden en god idé å ta med isbor for å slippe snøsmelting. Men det er utrolig lettvint å ha tilgang til vann, og så er det jo alltid en mulighet for ekstra middag...
Myter?
Et par gamle råd har imidlertid vist seg å ha liten eller ingen effekt. Mange tilsetter litt vann i bunnen av kjelen når de starter snøsmelting. Tanken er at vannet skal gi bedre kontakt mellom snø og kjele. Jeg undersøkte dette i et enkelt forsøk med to kilo grovkornet snø og en halv liter vann.
I første forsøk ble vannet tilsatt snøen før smeltingen startet. I det andre forsøket ble vannet tilsatt etter at snøen hadde smeltet.
Koketiden i de to tilfellene var identisk. Det virker altså ikke som om dette rådet har noen effekt, men det kan være at det har større innvirkning om man skal smelte finkornet snø.
Mange er også svært nøye på at lokket på kjelen skal være på hele tiden. Jeg sjekket dette ved å koke 1,5 liter vann fem ganger. I første forsøk ble lokket tatt av fire ganger i løpet av koketiden. Hver gang var lokket av i ca. 5 sek. For hvert forsøk ble lokket tatt av en gang mindre, slik at lokket var på hele koketiden i femte forsøk. Det var ingen forskjell i koketid på de fem forsøkene.