Fisketips: Slukfiske
Slik fanger du storfisken med sluk
I min «paradisbukt» har fluesnøret måtte vike for haspelfiske. Her er mine beste tips og triks for å komme i kontakt med storfisken med slukfiske fra land.
Året er 2016, det er høysommer og etter noen dager med elvefiske er stille vann forlokkende. Etter nøye og tilfeldige kartstudier faller valget på et vann 11 kilometer fra camp. Veien inn er kronglete og våt, som trøndermyra er.
Det kiler i magen, og jeg ser for meg de villeste opplevelser. Kant i kant med tregrensa møter jeg det blanke fjellvannet med ei haspelstang og en boks med sluker. Jeg monterer en spinner. Den gir momentant avkastning på to ørreter rett under halvkilosgrensa. Ikke dårlig, men heller ikke det jeg er på jakt etter. Tradisjonen tro fisker jeg meg rundt vannet, og spinnerens gode start ebber ut i takt med de påfølgende 100 kastene.
Dansk dynamitt
Jeg trasker inn i ei nydelig bukt, og her er bordet dekket. Krystallklart vann, dype og mørke høler, flere grunner og skjær lenger ut i vannet. Langs land er det flere bergkanter og hyller som gir fisken perfekt kamuflasje.
Tiden går uten tegn til fisk. Hva som er uprøvd i slukboksen er ikke godt å si, men bak noen klassikere ligger det to ubrukte eksemplarer av danske Hansens Pilgrim 22 gram i kobber og rød. Jeg kliner til, og min danske venn flyr langt ut.
Første sveip går i overflaten, og jaggu smeller det ikke til. Denne kjennes bra og vill ut. Minuttene går, og i det fisken nærmer seg land observerer jeg noen hvite finner under overflaten. Et lite minutt senere ligger ei drøy røye på berget framfor meg.
Bukta og vikene fiskes grundig, men det ser ut til at det blir med den ene røya. En bjørnebæsj observeres i det jeg er i ferd med å avslutte, og gir av uante grunner ny motivasjon. Jeg angriper bukta fra en annen plass. Ikke mange kastene tas før det følger noe gromt etter. Kant i kant med berget gjør fisken en u-sving før den forsvinner ut igjen. Dette gjentar seg flere ganger, og jeg får følelsen av at fisken leker med meg. Røya står høyt i vannlaget rett utenfor grunna som stikker opp 50 meter utenfor meg. Bak i hodet surrer fatters gamle triks: Sveiv, gjør et drag, spinnstopp og repeter.
De gamle er fortsatt eldst. Pang sier det på tredje kastet. Det er nok ei røye på godt over kiloen. Pappas gamle tips fungerer, og den tredje røya angriper knallhardt rett etter et drag med etterfulgt spinnstopp. I slike øyeblikk oppleves fisket så enkelt og lekent som det av og til kan være, og dette gjorde opplevelsene mine riktig så gode med tre røyer godt over kiloen.
Nordlys
Fem sommer-favoritter:
• Møreungen Nordlys 7 g/12 g
• Hansen Pilgrim 22 g
• Abu Fast Cast 28 g/21 g
• Atom silda 25 g/20 g
• Jensen Stingsild 18 g
Et par vintre eldre går turen på ny inn til samme bukt, på jakt etter stor røye. Med erfaringen fra forrige tur i bakhodet ligger det en håndfull med 22 grams Hansen Pilgrim i slukskrinet. Datoen er tilfeldigvis den samme som sist; midt i juli og sola steker.
Den første kvelden og påfølgende formiddag blir fisketom, så jeg bestemmer meg for å fiske meg videre innover fjellet. Det er lite tegn til liv, men i et område jeg allerede har fisket meg over ser jeg et head and tail-vak. Fluestanga ligger igjen i campen, og all fiskekunnskap forteller meg at min danske venn på 22 gram blir for brutal.
Valget faller på en sju grams Møreungen Nordlys i grønn, sølv og svart. Den lander halvannen meter bortenfor der fisken viste seg. Tankene sier meg at sluken trolig skremte fisken i det den traff vannet, men etter omtrent ti meter med innsveiving hogger fisken til. Denne gangen er det en ørret som har tatt åtet, og etter en iherdig kamp må fisken gi opp. Vekta stopper på respektable 1,4 kilo.
Dag går mot kveld. Jeg har fisket i noen små navnløse pytter som ikke ga annet enn agnfisk. Jeg er nesten tilbake ved teltet da jeg ser en forsiktig ring ute på det stille vannet i bukta. Den grønne nordlys-sluken får svingt atter en gang og lander et par meter ovenfor vaket. Jeg kjører min fars taktikk igjen. Sveiv, dra, spinnstopp. Plutselig lugger det noe kraftig i motsatt ende av snøret.
Etter et par kraftige utras kan jeg skimte ei røye under vannoverflaten. Er det virkelig verdens fineste fisk som nå viser seg i storfiskformat? Vekta stopper på 1,6 kilo, noe som er sommerpers på røye, og kveldsmaten er sikra.
Alle gode ting er tre
Etter et par år blir det naturlig nok en tredje tur inn i dette området. Nytt av året er været. Værmeldingen sier det er milde 16 til 18 meter i sekundet, men det føles som om det blåser kaniner og regner hester. Jeg bunkrer meg naturlig nok opp i samme bukt som tidligere.
Røye om sommeren
• Ekstremt lunefull og uforutsigbar fisk som vaker forsiktig.
• Går som oftest i stim. Får du én, er det ofte flere i nærheten.
• Trives best i kaldt vann. Prøv dype områder, utenfor bekker eller snøfonner.
• Har markante bettperioder, men det er vanskelig å forutse når disse er.
Ørret i varmt vann
• De største fiskene står som regel dypt, men vandrer for å spise.
• De pelagiske fiskene er mest aktive kveld, natt og morgen.
• Prøv utenfor innos og utos til bekker og elver, hvor det er strøm og mer oksygen i vannet.
• Dype viker, bukter og marbakker er attraktive for fisken i sommerværet.
I kraftig motvind og drittvær rigger jeg stanga med en ny favoritt for året; en 28 grams Abu Fast Cast i fargen Pink Zebra. Sluken har ingen problemer med å fly 40–50 meter i drittvær.
Årets sommer har vært tørr og varm, og vanntemperaturen er unormalt høy her inne. De første kastene gir ikke avkastning, men på det fjerde kastet lar jeg sluken synke til bunns. Jeg følger med på stangtuppen, og i det jeg kjenner bunnen gjør jeg et raskt drag og noen sveiv. Dette repeteres et par ganger.
Ikke lenge etter, på dalende sluk, lugger det kraftig i snøret. En smellfeit ørret med tigermønster sitter godt i slukens kroker, og turens første er et faktum. I tillegg til denne kubben gir sluken meg to mindre ørreter før kvelden er omme.
Vær og vind har gjort det utfordrende å sove mer enn et par timer om gangen, og jeg kommer meg ikke opp til
morrabettet. Klokken 11 slår vinden like kraftig i teltduken, men regnet har gitt seg. Jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk, og før sluken treffer bunnen på dagens første kast, biter en nydelig ørret som sliter seg løs rett før landing. Et par kast senere lurer sluken nok en kubbe. Denne er av den litt mer hissige typen, og vekta viser solide 1,2 kilo.
Nok er nok
Neste morgen er arbeidstøyet på igjen. Det flyr ei 22 grams møresild gjennom lufta med sølv, blått og et hint av lilla. Sluken senkes til bunnen, og snella rekker ikke gå mange rundene før det hogger til. Turen største fisk på 1,9 kilo landes.
Jeg har lyst til å fortsette, men det er viktig å stoppe når sekken er full. Det er på tide for fisken og meg å skille lag, la bukta hvile og utforske nye jaktmarker.
Teknikker for sommervær
- Fisk deg nedover i vannlagene. Start i overflaten og fisk deg gradvis nedover ved å la sluken dale mer for hvert kast.
- Varier hastighet på innsveivingen.
- Fattern’s tips: Sveiv, dra og ett til tre sekunders spinnstopp mens sluken daler.
- Kast sluken over vakene, og ikke vær redd for å skremme fisken. Dette skjer som oftest kun om sluken er for stor.
Ikke vær redd for å sveive for fort, du greier ikke å sveive raskere enn fisken uansett.
Andre tips og triks
- Jeg bytter ofte ut mange kroker da jeg opplever at noen er for myke, kroker dårlig eller ikke tåler det jeg er på jakt etter.
- Bevegelig fiske. Fisk deg rundt vannet du står ved.
- Bruk en billig sluk som du ikke er redd for å miste til å sjekke bunnforholdene.
- Tar du en stor fisk, kommer det gjerne en ny og tar plassen etter en viss tid.
- Ikke vær redd for å bruke store sluker.
- Om vannet er varmt, er fisken som regel lat på dagtid og aktiv på kveld/natt.
- Fisk aktiv i væromslagene. Fra fint til dårlig, og omvendt.
Siden været har vært usedvanlig lite samarbeidsvillig, kan man ikke si noe på fiskens innsats, ei heller fiskerens, om jeg får si det selv.
Denne saken ble første gang publisert 03/06 2023, og sist oppdatert 03/06 2023.