21 praktiske

tips til

fjellturen

Hemmeligheten med å få en fin tur på fjellet, ligger i forberedelsene du gjør før du drar. Ja, det er kjedelig å skrive, men like fullt sant. Les kartet som den rene krimbok, se på stier, høydekoter, merk deg hytter og vann, og planlegg ei rute og gjerne også en alternativ rute, hvis det blir uvær eller den opprinnelige ruta av en eller annen grunn ikke lar seg gjennomføre. Sørg deretter for at utstyret fungerer, og at det er tilpasset deg og dine behov. Fjellskoene, eksempelvis bør være brukt og gått inn i god tid før turen. Ellers risikerer du gnagsår store som speilegg og en ødelagt tur. Ta gjerne også av deg skoene og luft føtter og sko når du tar raster i løpet av dagen. Det er en enkel måte å minske sjansene for gnagsår som oppstår lettere når skoene og føttene er fuktige.

HØR: Smarte og praktiske tips til fjellturen

Pakk sekken riktig

Sekken bør også justeres og pakkes riktig. Sørg for å få selve sekken så tett inntil ryggen som mulig. Det gjør du ved hjelp av stroppene oppe på bærereimene. En sekk som henger og slenger på ryggen, gir deg dårligere stabilitet, spesielt hvis sekken er tung. Sørg også for at det du trenger flere ganger i løpet av dagen, er lett tilgjengelig. Det er som oftest drikkeflaske, matpakke, kart og kompass og eventuelt regntøy eller regntrekk til sekken.

Har du en GPS eller turklokke med GPS, i tillegg til kart og kompass, er det helt avgjørende at du på forhånd har lært deg bruken. Det hjelper lite med satelittnøyaktighet ned på femmeteren, hvis du ikke vet hvordan du bruker GPSen i praksis.

Meld fra hvor du går

Ellers er det alltid en god regel å si fra hvor du skal og hvor lenge du planlegger å være borte. Ikke ta sjanser når du krysser elver eller bratte fjellpartier, spesielt ikke hvis du er på tur alene utenfor sti, og ikke legg opp til lengre dagsturer enn du klarer med god margin. Slå leir litt før du blir virkelig sliten, og husk at i fjellet hilser og snakker folk med hverandre. Og helt unødvendig å nevne – i fjellet hjelper folk hverandre, hvis noen har trøbbel.

Mat for turfolk

Når det gjelder mat på tur, har folk ulike behov. Men generelt vil du ha et mye større behov for energi på tur, enn til vanlig. Husk også at i en pose med turmat som tilsettes vann, er det jevnt over rundt 500 kalorier, og hvis dagsforbruket ditt er 3000–5000 kalorier, litt avhengig av hvor tungt du bærer og langt du går, trenger du en del mat for å bli mett. Fet mat skal man vanligvis være litt forsiktig med, men på tur i fjellet kan du spise fet mat med god samvittighet. Og sørg for at du alltid har noe i reserve!

Frokost: Før maskineriet er skikkelig i sving om morgenen, vil kroppen bruke mest karbohydrater. Derfor er det viktig å gi kroppen karbohydrater i form av for eksempel havregryn eller grøt med tørket frukt, honning, rosiner, sukker, sjokolade eller nøtter.

Lunsj: En varm motor går bedre på fett enn karbohydrater, med mindre du beveger deg med veldig høy intensitet. Derfor kan det være lurt å få i seg litt ekstra fett til lunsj. Olje er ofte bedre å bære med seg enn smør, fordi den ikke så lett fryser vinterstid. Fløtepulver eller bacon kan også være lurt å ha med seg.

Middag: Straks du stopper for kvelden, er det lurt å få i seg karbo­hydrater. Kroppen trenger karbohydrater til å komme i gang neste dag. ­Middagen skal være en energibombe, og det handler først og fremst om å få i seg de kaloriene man har forbrent i løpet av dagen. Frysetørket turmat er greit nok ernæringsmessig – men dyrt. Hvis du vil lage mat selv, anbefales pasta, potetmos eller ris, gjerne sammen med bacon, eller tørket, saltet ­eller røkt kjøtt eller fisk.

Drikk nok på tur

Hvor mye drikke bør du få i deg når du går på tur?

Det avhenger helt av hvor mye væske du svetter ut i løpet av dagen. Og det igjen avhenger naturligvis hvor hardt du går og hvor mye du belaster kroppen. En lang dag med aktivitet kan fort resultere i at du svetter ut tre-fire liter. Og er det veldig varmt og du jobber knallhardt fysisk, anbefales det å drikke helt opp mot fem, seks liter vann om dagen.

Drikk regel­messig i løpet av dagen. Det sikreste tegnet på at du har god væskebalanse, er at urinen din er lys. Helt mørk urin betyr at du drikker for lite. Problemet med uttørring, er at både kroppen din og hodet ditt yter dårligere. Dessuten kan du merke hode­pine ved uttørring, eller dehydrer­ing som det også kalles.

Hvor langt – hvor fort?

Skal du gå i skog eller fjell, kan det være nyttig å kunne beregne hvor lang tid en tur vil ta. Hvor lang tid bruker du for eksempel på en dagsmarsj som er 15 kilometer?

Det selvsagte svaret er jo at det kommer an på hvor fort du går. Marsjfarten din vil avhenge av terrenget, stigning, oppakning din egen vekt og din egen form. Været kan også være en faktor. DNT beregner 3,5 km/t og legger til 1 time per 400 høydemeter opp og det halve ned. Generelt kan man si at de færreste går raskere enn 6 km/t.

Noen generelle tips kan det likevel være greit å ta med seg:

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

• Normal gangfart på brukbar sti: 3,5 km/t
• Normal gangfart på vei: 4 km/t
• Gangfart terreng: 1,5-2,5 km/t

Svaret på eksempelet over vil da kunne variere alt fra 10 timer til knappe 4 timer. I tillegg kommer pauser. Med små barn kan du ofte doble tiden. For halvstore barn, legg til 50 prosent. Og, nevnte vi pauser?

Turen avgjør sekken

Dagstur: Hvis du ikke skal overnatte, trenger du en sekk med 20-30 liters innhold. Der har du plass til matpakke, drikke, litt ekstra tøy, en førstehjelpspakke, en fjellduk, kart & kompass, fyrstikker og en kniv.

Helgetur: Nå må du opp i størrelse, skal du få med deg et skift med tøy eller to, mat, sovepose, underlag, tarp eller telt, førstehjelpspakke, gassbrenner/primus, fjellduk, kart & kompass, fyrstikker og en kniv, må du ha en sekk som rommer fra 40-55 liter

Ukestur: Skal du ha med deg mat, tøy, telt, sovepose, liggeunderlag, primus, brennstoff og det andre du trenger til en langtur, bør du nok myse mot en av de største sekkene som rommer inntil 110 liter. De fleste velger anatomiske sekker, men innebærer turen tung bæring ut over det personlige utstyret ditt – kjøtt fra storviltjakt, eksempelvis, kan du også vurdere en pakkrammesekk. Den bygges rundt en stiv ramme, som gjør tung bæring noe lettere.

Tips! Med mindre vektforskjellen på to sekker er stor, så gå heller opp i volum enn ned. Da får du plass til mer på innsiden av sekken. Det føles mer stabilt å gå med, du reduserer risikoen for at soveposene slites av når du går under en grein og det er lettere å få på regntrekket slik at innholdet i sekken ikke blir vått.

Gass til mat og fyring

Gass fungerer supert på turer vår, sommer og høst. Mengden gass avgjøres i stor grad av hvor mye væske (vann) som skal kokes, været (vind og temperatur) og hvorvidt du skal bruke gass til oppvarming og smelting av snø. Det siste ser vi bort fra her, siden det ikke er like aktuelt i barmarkssesongen.

En enkel tommelfingerregel er 50 gram gass per person per døgn. Trolig vi man klare seg med noe mindre om man er to, tre eller fire som deler på matlagingen, men det er bedre å ha litt for mye enn litt for lite. En familie på fire vil da klare seg 2–3 dager med en gassboks på 450 gram. En person vil normalt ha nok gass for en tur på 5–7 dager.

Et tips er å veie gassboksen, koke opp væske som tilsvarer det du trenger til mat og drikke for et døgn og så veie gassboksene igjen. Da får du et bra estimat for ditt forbruk. Sterk vind og lave temperaturer vil øke gassforbruket.

Flytende brennstoff

Hvor mye flytende brennstoff til en bensin/parafin/multifuelbrenner bør man regne per person per dag? En enkel tommelfingerregel mange bruker er 0,5 liter per dag per person om sommeren – og det dobbelte om vinteren. Også her vil temperatur, vind, effekt på brenner og kjele påvirke forbruket. Skal du fyre for å holde varmen i teltet sene høstdager, må du regne med ekstra drivstoff. Også her kan du veie eller måle opp en mengde bensin, som du bruker mens du simulerer forbruket for en dag.

For eksempel koke opp en liter til kaffe, en liter til frysetørret mat, suppe eller lignende og eventuelt om du må koke vann til drikke. Husk også på eventuelle firbeinte venner. Husk også at vær og vind kan redusere effekten av brenneren din.

R-verdi og liggeunderlag?

R-verdier angir hvor godt et liggeunderlag isolerer mot underlaget det ligger på – eller hvor stort varmetap du vil ha mot bakken når du ligger på underlaget. Jo høyere R-verdi, jo bedre isolerer liggeunderlaget. Hvilket underlag du bør velge avhenger av bruken. Vårt råd er alltid å gå opp heller enn å gå ned – om du er i tvil. Selv om sommeren kan det være kaldt i fjellet.

Tabellen til høyre kan gi en indikasjon på hvor høy R-verdi du bør velge.

Hvor varm bør soveposen være?

Er du kald eller varm om natta? Noen liker å sove varmt, andre kaldt. Skal du bruke soveposen kun innendørs i hytter, koier og buer, mest i telt eller mye under åpen himmel? Når på året sover du ute? Kun høysommeren eller tidlig vår, sein høst eller om vinteren?

Vintersoveposer er et eget «kapittel» og i ­barmarkssesongen er det de såkalte 3-sesongs soveposene som gjelder.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Gå alltid for en litt varmere pose enn du tror du trenger. Vurder også lag-på-lag-prinsippet ved at du har en veldig tynn pose inn i en litt tykkere pose.

Bruk av type Jervenduk eller tilsvarende, må også tas med i vurderingen. Det er primært faktorene T-komfort og T-limit du skal forholde deg til – ved siden av å velge dun eller fiber.

• T-comfort: Den nedre temperaturen en kvinne vil sove komfortabelt.
• T-limit: Den nedre temperaturen en mann vil sove komfortabelt.
• T-ekstrem: Ja, du overlever men vil fryse så du hakker tenner.

Valg av telt: Tunnel- eller kupelltelt?

I hovedsak skiller vi på to ulike telttyper til aktivt friluftsliv. Det er tunneltelt og kupelltelt. Fordelene med et tunneltelt, er at de er forholdsvis lette, og enkle å sette opp med to eller tre teltstenger som ofte er fargemerket, slik at du enkelt ser hvor teltstengene skal inn. Dessuten gir tunneltelt god utnyttelse av plassen og de har et praktisk fortelt. Ulempen med dem, er at de kan være litt ustabile i sterk vind – spesielt fra siden. De trenger derfor bardunering for å stå støtt.

Kupelltelt er vesentlig mer stabile i vind, og gir ofte større takhøyde, slik at du kan stå oppreist eller lett bøyd i dem – litt avhengig av teltstørrelsen. De trenger heller ikke store plassen for å settes opp, og kalles ofte for «selvstående». Ulempen med kupelltelt er at de er litt tyngre, litt vanskeligere å sette opp og at du på mange modeller må sette opp innerteltet før ytterteltet, noe som er en ulempe hvis det regner. Dessuten har de ofte mindre fortelt enn tunnelteltene. En fin funksjon med mange tunneltelt er at du i fint og varmt vær kun kan bruke innerteltet og ha god lufting, lite mygg og flott utsikt til nattehimmelen.

Hvor tungt er et telt?

En hovedregel for telt, er at du bør opp en størrelse for å ha det normalt romslig på tur. Det betyr i praksis at et tomanns­telt er passe størrelse for en person, og et tremannstelt er passe størrelse for to stykker på tur. Et enmannstelt, er i praksis et telt som ikke gir deg plass til noe som helst ut over deg selv, et liggeunderlag og en sovepose. Det du tjener på å gå ned i teltstørrelse er vekt - og noen ganger pris.

Vekta på telt ­varierer mye. Du får ultralette telt for en person til rundt kiloen og firemannstelt til drøyt to kilo. Pris er som regel omvendt proporsjonalt med vekta. For telt som ikke er ultralette, regn med rundt to kilo for et tomannstelt, mens et tremanns­telt vil normalt veie fra 2,5 kilo og oppover til 3-4 kilo. «Pro- », «ekspedisjon-», og «vintermodellen» veier gjerne fra fire kilo og oppover.

Hva bør være i førstehjelps­skrinet?

Plaster, gnagsårplaster, en enkeltmannspakke eller kompress, et fatle, steril bandasje, en rull med idrettstape i fall du tråkker over og må tape ankelen, hodepinetabletter eller annet smertestillende, et par allergitabletter i fall noen får en allergisk reaksjon, en steril gasskompress til brannskader, og desinfiserende sårrens som Pyrisept ­eller Klorhexidin i fall det er smuss og urene sår eller kutt.

Husk å se over og etterflytte førstehjelpspakningen før hver tur. Det er alltid ugreit å finne ut at du mangler plaster eller sårrens når du står midt på vidda med et kutt i fingeren.

Reparasjoner på tur

Et multiverktøy med en enkelt tang og saks er alltid kjekt å ha liggende i sekken. Hvis du i tillegg har med en rull gaffatape til å reparere telt, støvler eller vadere, 5-10 meter med sterk nylontråd eller multiline, litt kobbertråd, en liten tube lynlim og en liten rull sterkt tau til å reparere en ødelagt sekk eller børsereim, er du langt på vei. Plaststrips er også nyttig.

Glem heller aldri å legge ned en svartsekk eller tre, samt en bærepose. Det er utrolig hva du kan bruke plastposer til når der ute. Sysaker kan også være nyttig for å sy samen rifter i klær eller andre ting.

Lading av mobil på tur

Gratis turkart

TIPS! Turkart kan du skrive ut gratis fra www.kartverket.no/til-lands/kart/turkart. Her velger du område og flere andre variabler. Kartene kommer ut med sider i logisk rekkefølge og nummerering. Bruk gjerne et papir som tåler litt fukt. Vil du være trygg for vann, så kan laminering anbefales.

Hvordan lade mobil, GPS og kamera på fjelltur? På dagsturer og helgeturer over to til tre overnattinger, er det såkalte nødladere eller batteribanker som gjelder. Her har prisene falt de senere årene – og du får en kjempegod nødlader for under 500 kroner. Det er noen ting du skal se etter. Det første er kapasiteten. Den oppgis i mAh og uttales milliamperetimer.

Nødladere er nå så små, lette og rimelige at vi anbefaler å kjøpe en som er på minst 20 000 mAh. Husk at den reelle effekten ofte er noe lavere. Batteriet på en vanlig mobil er rundt 3000 mAh. Det betyr at du kan lade mobilen cirka seks ganger på en slik nødlader.

Se også etter forkortelsen «PD», som står for Power Delivery og gjør at du kan lade kamera og annet mer krevende utstyr. Se gjerne også etter forkortelsen «QC» (Quick Charge) som betyr hurtiglading på norsk. Det gjør at du lader batteribanken raskt.

Nyere kamera vil gjerne støtte «PD», noe som gjør at du kan lade kameraet ditt via en nødlader. For lengre turer må man veie det å ta med ekstra nødladere (regn 400 gram per nødlader) eller et solcellepanel. Husk at et solcellepanel trenger sol for å fungere. Et brukbart og bærbart solcellelader koster fra 1500 kroner og veier fort 600–700 gram og over.

Optimal gangfart?

Hvor raskt kan du gå uten å bruke for mye energi? En ligning fra 1971 kan hjelpe oss et stykke på vei. Formelen tar hensyn til personens vekt, ryggsekkens vekt, stigning og terrenget. For en person på 70 kilo som går med 20 kilos oppakning på flatmark, beregner formelen energiforbruket til å være lavest med en hastighet på 3,5 kilometer i timen. Det høres i grunn fornuftig ut, siden 3-4 km/t er en fart vi selv tenker er behagelig, som vi kan holde over lang tid – uten å bli for sliten.

Hvor kan jeg fyre bål?

Det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september skal respekteres.

Utenom bålforbudet skal man også ta hensyn til brannfaren. I tiden med bålforbud, kan du likevel tenne bål på steder der det er helt trygt, eksempelvis dersom det har regnet i flere dager, i strandkanten der det ikke finnes brennbart materiale rundt og på offentlige bålplasser – så lenge det ikke er gitt et totalforbud mot bålbrenning.

Du kan også fyre bål om du er i en nøds­situasjon. Fyr ikke bål ­direkte på fjell eller andre steder der du setter ­merker.

Forsøk også så langt som mulig å gjenbruke bålplasser/leirplasser, slik at man ikke etablere nye bålplasser unødvendig. Husk også på å ikke brenne emballasje med plastbelegg. Det blir liggende igjen i bålet og forsøpler naturen.