Skogsfugljakt med stående fuglehund:

Med setter i skogen

Stående fuglehunder forbindes først og fremst med rypejakt i høyfjellet. Jaktformen er spennende også i skogsfuglskogen.

EFFEKTIV OG NYTTIG: En stående fuglehund søker mer effektivt enn en støkkjeger, og finner dessuten raskt igjen skadeskutt fugl. Norges beste fuglehund de senere årene, HiTreff, er først og fremst en høyfjellshund, men eier Ingvar Rødsjø bruker hunden til skogsfugljakt også. (Foto: Thor Olav Moen)
EFFEKTIV OG NYTTIG: En stående fuglehund søker mer effektivt enn en støkkjeger, og finner dessuten raskt igjen skadeskutt fugl. Norges beste fuglehund de senere årene, HiTreff, er først og fremst en høyfjellshund, men eier Ingvar Rødsjø bruker hunden til skogsfugljakt også. (Foto: Thor Olav Moen)
Først publisert Sist oppdatert

Fordeler ved jaktformen

* Du finner flere fugler enn en støkkjeger.

* Mindre skadeskyting fordi hunden finner påskutt, men ikke dødskutt fugl.

Ulemper ved jaktformen

* Hunden kan støkke fugl som jegeren kunne hatt muligheter til å komme på skuddhold av.

* Fordrer relativt stort terreng for effektiv jakt.

Per Søilen har i en mannsalder vært en klippe blant norske jegere. Lang organisasjonsbakgrunn, enorm jakterfaring og en rekke bøker borger for kunnskap om favorittjakta: Skogsfugljakt med stående hund. Her er ringrevens beste råd.

- Ikke støkkjakt

- Jeg driver ikke med støkkjakt. Så vondt vil jeg ikke skogsfuglen. Altfor mange fugler ligger igjen skadeskutt etter jegere uten hund. Samtidig er jakt med stående hund spennende og effektiv jakt, også i skogen!

Samarbeidet med hunden gir en spesiell glede, understreker Søilen, og frykten for tap av fugl er langt mindre.

Premisset for at jakt med stående fuglehund skal fungere, er at fuglen trykker. Søilen peker på at fuglen ikke trykker like godt under alle forhold. Dessuten er det forskjeller fra art til art. Hundens oppførsel er også vesentlig - naturlig nok.

Krav til hund til skogsfugljakt

Det er viktig at hunden ikke er for pågående. Er den det, kan den støkke fuglen. Hunden må heller ikke bli stående i stand hvis fuglen flytter på seg. Det gjør skogsfugl - særlig tiur - oft. Hunden skal følge etter og stoppe så fort fuglen stopper.

Fuglens oppmerksomhet mot hunden i standen tillater jegeren å gå inn på skuddhold, gi hunden ordre om å reise fugl og felle den.

Skogsfuglen blir skyere utover høsten. Dermed trykker den dårligere. En god skogsfuglhund kjennetegnes ved at den er mer forsiktig etter som fuglen blir mer sky. Ofte tar hunden stand på "setet", og jegeren opplever at fuglen letter fra et tre bortenfor standen. Dette må skogsfugljegeren være oppmerksom på litt ut i jakta!

img

PER SØILEN er en bauta i Jeger-Norge, og har enorm erfaring fra favorittjakta: Skogsfugljakt med stående fuglehund. (Foto: Peder W. Cappelen)

Tidlig i jakta kan skogsfuglen trykke veldig godt. Da er det viktig med en hund som reiser uten nøling; altså går rett på fuglen og presser den opp.

- Fuglen vil alltid søke å lette mot dekning. Dette får den lettere til hvis jegeren selv reiser fuglen. Er man to jegere, kan den som skal skyte gå ut på siden for å få en bedre skuddsjanse, tipser Søilen.

Dressur

Stand er definitivt en arvelig egenskap, og reising er det til dels også. Velg derfor hunder med linjer og avstamning med de stand- og reisingsegenskaper som egner seg til skogsfugljakt. Legg også mye arbeid i dressur, ikke minst er trening på reising viktig. Mange gode reisere er ødelagt av for hard eller feil dressur.

Enkelte stående fuglehunder tar "synsstand". Noen hunder skjeller på fugl som sitter i trær. Er hunden forsiktig i losen, kan fuglen bli sittende (ikke minst ungfugl kan gjøre det), men i regelen er slike loser korte, og jegeren som vil felle fugl i stålos for fuglehunden sin, må være rask!

Lær terreng, vilt og hund

Søilen påpeker at fuglen kan kommunisere med hunden, for eksempel når en skadeskutt fugl apporteres. Fuglen kommer også med varsellyder når de er sinte eller redde. Røyer som er redde for kyllingene sine kan kakle. Dette kan i spesielle tilfeller være nyttig for jegeren.

Samarbeid mellom jeger og hund er viktig. En jeger som vet hvordan storfuglen kan oppføre seg og som kan lese hunden han jakter med, stiller sterkt. Måten å komme dit på er innlysende: rutine...

- For å ha bedre kontroll er det en stor fordel å lære hunden å reise på signal, for eksempel med fløyte. Særlig i tett skog gir det økt mulighet for jegeren til å posisjonere seg i forhold til standen forut for reising og skudd, fortsetter ringreven som har hatt flere hunder som har fungert slik. Mange storfugler har falt for et slikt opplegg, påpeker Søilen.

Med bjelle på?

Andre tips fra Søilen:

* En jeger i brukbar form, som kan svinge hagla, som altså trener litt på leirduebanen, har betydelig større utbytte av jakta!

* Vær nøye med skuddholdene, men skyt ikke på ekstremt korte hold. Skyt helst ikke på under ti meter, det reduserer sjansen for treff og øker sjansen for istykkerskutt fugl.

* Skadeskutt storfugl flyr som regel rett fram, og lander nesten alltid på bakken.

Et tips som letter jegeres innlæring:

- Fest en liten bjelle i hundens halsbånd, slik at du hører hvor hunden er og hvordan den beveger seg i terrenget. Forskjellig lyd i bjella indikerer ulik fart på hunden. Blir det stille, er det stand, og da er det greit å ha noenlunde retningen. Det er lettere å få øye på hunden i høyfjellet enn i tette skauen!