Jakt på ærfugl
Kajakkjakt for frifanter
Takk og pris at det ikke er lov å jakte sjøfugl fra motorbåt nærmere land og øyer enn to kilometer.
Noen jakttips
- Tenk sikkerhet! Bruk redningsvest og kajakk med oppdriftsmiddel eller flere oppblåsbare rom.
- Ha med jaktradio eller mobiltelefon.
- Ha med lys/lommelykt for varsling når det blir mørkt.
- Surr fast våpen og padleåre.
- Oppbevar ekstra tøy, mobiltelefon og annet utstyr i vanntett pakning som flyter.
- Nærme deg fuglene med vinden.
- Prøv også passiv jakt ved å ligge i ro bak holmer og skjær.
- Ærfuglene er hardskutte. Ikke tøy skyteholdet!
- Avfyr straks et andreskudd hvis fuglen ikke dør straks.
- Skadeskutte fugler biter seg ikke fast i bunnen! Hold oppsyn med sjøen rundt; de kan svømme langt under vann før de dukker opp.
- Skjær ut brystfileter og lår mens fuglene fortsatt er varme. Skjær vekk alt fett for å hindre transmak.
Dermed er det duket for spennende jakt fra holmene - eller på havet, med kun padleårer som framkomstmiddel.
Riktignok er det ganske store dønninger, og den oppblåsbare kajakken må ubønnhørlig følge med de lange bølgene opp og ned. Men selv om jeg befinner meg utenfor ytterste skjær, er jeg ikke redd for å velte eller få en punktering. Nei, hodet er fullt av jaktiver og spenning. En kilometer utenfor meg ligger nemlig et langt belte av ærfugler og rir på bølgene.
Det må være flere hundre fugler. Flaket strekker seg over en avstand på sikkert tre hundre meter, og er den største ansamlingen med ærfugl jeg har sett under jakt i Ytre Oslofjord. Men det er ikke dermed sagt at jeg får brukt hagla som ligger foran meg i den oppblåsbare kajakken.
Lang padletur
Å komme innpå fuglene med vinden imot anser jeg som håpløst. Da vil ærfuglene lette fra meg og gi små muligheter for å komme på skuddhold. Den eneste løsningen er å komme inn mot flokken med vinden, som kommer mot land fra storhavet. Det innebærer at jeg må padle en kilometer eller to rett utover før jeg kan skrå inn mot fuglene i medvind.
I tøffere vær enn dette har jeg opplevd at båter svinger over mot meg og spør om jeg trenger hjelp. Kanskje ser de at jeg opprinnelig er landkrabbe, eller mener at et gummifartøy på tre meter ikke hører hjemme utaskjærs?
Det er mulig de har rett, for selv om jeg er utstyrt med redningsvest og vanntett mobiltelefon, vil det ikke være lystig å havne i havet. Denne gangen er det bare en nysgjerrig sjarkfisker som tydelig endrer kurs for å sjekke hvem som padler frivillig i retning Danmark.
Jeg kommer meg rundt fuglene, og lar bølger og vind gjøre mesteparten av jobben idet kajakken flyter inn mot midten av flokken. Ærfuglene begynner etter hvert å strekke på halsene, og noen enkeltfugler letter på lang avstand.
Vanskelige skudd
Hundre meter igjen til den lange stripa av fugler! Mange er utfargede hanner, med flott drakt i hvitt, grønt og svart. Noen er unge hanner med mer brokete drakt, og gruppevis ser jeg også hunnfugler med årets unger.
Hagla er klar, ladet med magnumpatroner og grov hagl. Min erfaring tilsier at ærfuglene er temmelig hardskutte, og at de trenger samme "medisin" som skarv, tiur og rådyr. En annen god regel er at man bør se noen detaljer i hodet før skuddet - ellers er holdet for langt.
Idet et par fugler letter mot meg, slipper jeg åra. Den er i likhet med hagla surret fast, men da jeg er klar med hagla, dreier kajakken i feil retning. De fleste oppblåsbare kajakker har den ulempen i forhold til glassfiberkajakker at de er mindre retningsstabile.
Fuglene passerer på for langt hold uansett, og jeg bytter til åra igjen. Nå må det foretas en rask padling for å komme i posisjon, for flokken har delt seg. Fuglene letter nå i grupper, og jeg ser at det vil bli skuddmuligheter i løpet av kort tid. Hagle og åre byttes igjen, og en temmelig vanskelig skuddsituasjon oppstår idet kajakken igjen dreier feil vei. Jeg skal dessuten kompensere for dønninger og fuglenes flukt.
Innhentingstaktikken
Jeg klemmer på mot en ekall (hannfugl), men ett skudd ser ikke ut til å være nok. I det andre skuddet vinkler fuglen nedover, og da jeg padler borttil like etterpå, er den død. Nå er omtrent hele storflokken omorganisert. Noen har fløyet, og noen har omgruppert og er på vei vekk. Uansett er jeg fornøyd da jeg også får en hunnfugl etter å ha tatt igjen en liten flokk på vei mot noen skjær.
På vei mot smulere farvann runder jeg en odde på en av øyene, og har plutselig en alle tiders skuddmulighet på et kull som overraskes i matletingen. Den ene fuglen som ikke dukker, blir et lett bytte.
Ikke langt fra brygga der jeg skal i land, svømmer det to fugler. Jeg padler på skrå mot fuglene, og presser dem nærmere land. Til slutt er skuddholdet gunstig, og jeg tenker at det kan bli dublé. Den ene blir liggende, mens den andre rekker å dykke på et tiendedels sekund. Haglene treffer bare luft og vann, og da den brave undervannssvømmeren kommer opp, har den full oversikt midt i fjorden. Men kan jeg annet enn være fornøyd med fire fugler i kajakken?
Denne saken ble første gang publisert 26/08 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.