Tips til elgjakt
Flagg inn viltet
I nøden spiser fanden fluer. Og med få jegere på jaktlaget, er det bare å finne fram lappetøyet...
Jakttips
Rydd opp etter deg: Selv om det er surt, kaldt og du egentlig har lyst til å komme deg hjem etter at drevet er ferdig, bør du ta det bryet med å plukke ned lappeteppet etter deg. Ikke vent til neste dag. Jo oftere elgen i området blir eksponert for flagglinene, dess mer vant blir den til det, og jo mindre blir effekten under jakt.
Det er litt trykket stemning i lavvoen. Vi ligger på hver vår side av den rødglødende ovnen og kikker opp i taket. Elgbikkja ligger hjemme med en 20 centimeter lang flenge i brystkassa. Det kostet eieren av to løse engelsksettere 1200 kroner i veterinærregning. Men det er ingen trøst. Hundeløse er vi lell. Og de to andre jaktkameratene på laget ble forhindret fra å dra i siste liten. Til alt overmål er det knaseføre i fjellet. Håpløst å smyge. Vi er for få til effektiv drivjakt, og altså manko på hund. Det ser ut til å bli en temmelig bingopreget elgjakt. Nå er gode råd dyre.
- Vi må finne på noe lurt, sier makkeren, og jeg nikker meg enig.
- Det eneste fornuftige under slike forhold, er å drive forsiktig gjennom terrenget. Vi vet jo hvor elgen pleier å legge veien. Men vi må ha hjelp på post. Nær sagt uansett hvordan den plasseres, blir det sjansepreget med bare en post.
Jeg nikker igjen, og later som jeg tenker dypsindig.
- Vi lager et lappeteppe! Det funker hvis vi bare gjør det riktig, utbryter plutselig makkeren.
Håndarbeid
Som sagt så gjort. Bak i bilen har makkeren en eske med hvite plastposer. Det får duge som flagg. Jeg settes på den tidkrevende og delikate jobben det er å klippe to-trehundre biter plast i størrelsen 5 x 20 centimeter. Det er en jobb han under tvil tror jeg kan klare. Med litt flaks. Så finner makkeren et par ruller med fluebacking bak i bilen sin, og det får duge som tau. Jeg klipper, mens han fester plastremsene med én til halvannen meters mellomrom på fluebackingen. Først træs sena gjennom plastbitene, og deretter låses de til sena med en liten tapebit på hver side. Jeg klipper og han fester. Tidkrevende, men når skytelyset svinner om ettermiddagen, har en jo ikke akkurat oppgaver i fleng som venter. Så vi jobber jevnt og trutt utover kvelden. Hver meter med lappeteppe vinnes opp på to tomme fiskevinder. Som også befant seg bak i bilen til makkeren. Han kunne startet bruktutsalg bare med det han har liggende og slenge i bilen, den mannen.
Plasseres langs trekket
Neste morgen er vi tidlig oppe. Nordavind, klart og kaldt i fjellet. Det knaser under føttene når vi går. Vinteren er like rundt hjørnet. På denne vinden går vi raskt innerst i terrenget. Det er en u-formet dal, og når elg settes i bevegelse lenger sør, er det langs to trekk de pleier å passere. Begge trekkene er håpløse for en mann å dekke effektivt, men med lappeteppene våre, skal vi ha en vesentlig bedre sjanse. Vi bestemmer oss for en post, og strekker hvert vårt lappeteppe skrått ut fra posten i begge retninger, slik at de favner begge de to fortrukne stiene. Elgens trekk er et stykke på vei forutsigbart, og med to tepper på hver sine gode 200 meter, dekker vi et vesentlig større område enn hva en enkelt post ville gjort. Da forutsetter vi selvfølgelig at lappeteppet faktisk fungerer, og at elgen kommer trekkende langsetter.
Teori
Et vesentlig poeng når en bruker lappetepper, er at vinkelen mot dyra ikke blir for bratt. Aller helst skal dyra komme trekkende, møte lappeteppet, vegre seg for å krysse det, og gå langsetter teppet. Helt fram til posten.
Utbredt til ulvejakt
Utviklet: I de baltiske statene er bruken av lappeteppe langt utviklet. I de mange, tette terrengene, setter ulvejegere opp flere kilometer med lappeteppe før jakta starter. Og også der fungerer det utmerket. Enkelte steder har de så lange lappetepper at jegerne har store tromler med line på stativ bak i bilene.
Det er teorien. Nå gjenstår det å se om det fungerer. Vi setter lappeteppet om lag halvannen meter i høyden. Det bør være optimalt for at elgen skal få øye på den. Med lapper på hver halvannen meter, sirkler snora seg som en annen juletrepynt bortover dalsiden. Makkeren setter til rette på post, mens jeg går de to-tre kilometerne tilbake, og legger ut på et drev med vinden godt i nakken.
Praksis
Uten hund føler en seg litt hjelpeløs, men med vinden friskt bakfra, krysser jeg dalen fra side til side. Etter en halv times tid synes jeg at jeg hører det ramle i stein, men jeg får ikke øye på noe elg i fjellbjørkvegetasjonen. Elgspor er det over alt, og noe ser helt ferskt ut. Jeg melder fra over jaktradioen, og får en kort statusrapport tilbake. Ikke noe elg så langt. Nei vel, men jeg må fortsette helt ut. Et kvarter senere hører jeg det tørre smellet fra ei rifle. Se, det. Og så et smell til. Litt raskere går jeg det siste stykket, og finner makkeren bøyd over en elgokse på post. Og ikke nok med det - lenger borte ligger en halvannetåring, forklarer makkeren.
Lappeteppet fungerte
Elgen hadde kommet i forholdsvis høy fart, truffet på lappeteppet, bremset opp for liksom å ta stilling til hva dette var for noe. Etter et minutts tid, hadde oksen begynt å sige langsetter lina - helt som planlagt. Da den hadde kommet hele veien inn til posten, hadde den fått ei 308 Win-kule skrått inn forfra, og løpt ut 60-70 meter før den stupte. Like etter hadde det kommet en piggokse. Også den hadde kommet langsetter lina inn mot posten.
- Jeg trodde det skulle funke, men at det var så effektivt, hadde jeg aldri trodd, sier makkeren hoderystende der han står bøyd over oksen. Det er en fin 10-tagger.
Vi kaller den lappeteppeoksen. Det ble vår første elg med denne teknikken. Vi har for øvrig hatt langt større suksess med lappeteppene i åpent fjellterreng enn i tett skogsterreng.
Neste versjon
Senere har vi utviklet teknikken noe. Prøving og feiling gir om ikke annet ny kunnskap. Og er elgen hardt støkket, hjelper ingenting. Da braser den rett gjennom lappeteppet som om det skulle har vært sytråd. Kommer elgen for rett på sperringen, er også sjansene drastisk redusert for å få den på post. Enkelte ganger bare tverrsnur den, mens andre ganger braser den rett gjennom. Hovedpoenget er at elgen kommer inn med en vinkel langsetter lina. Da følger den som oftest lina til endes - føyelig og snill.
Neste år skal vi forsøke oss med to liner over hverandre i helt sikre drev. Kanskje det er det lille ekstra som skal til for å få de aller mest gjenstridige elgene til å gå langsetter, og ikke bryte gjennom? Den som lever får se.
