MEDITASJON:
13 ting som skjer med kroppen når du mediterer!
At hjernen utskiller lykkehormonet dopamin er bare én av dem.
Visste du at...?
Forskning har vist at det bare kreves 20 minutters daglig praksis for at du skal kunne nyte godt av meditasjonens mange helsegevinster?
Eksperten
Pernille Nejst er meditasjonslærer og avspenningspedagog med bachelor i avspenningspedagogikk og psykomotorikk.
Hun er innehaver av Stressklinikken City i København.
Les mer på Pernillenejst.dk.
Klar, ferdig, mediter!
• Vær alene. Finn et sted hvor du kan være i fred en stund. Finn en behagelig, avslappende sittestilling. Du trenger ikke å sitte i lotusstilling for å meditere og kan fint sitte på en stol, for eksempel. Men hold ryggen rank, og slapp av i skuldre og nakke.
• Bruk pusten til å «forankre» nærværet ditt. Pust dypt inn et par ganger, og fokuser deretter på den naturlige pusten din. Hver gang tankene dine begynner å vandre, vender du oppmerksomheten mot den neste inn- eller utåndingen.
• Smil. Et lite smil om munnen er alltid fint og beroligende, og det kan påvirke meditasjonsopplevelsen din i positiv retning.
Lar du tankene vandre av sted iblant? Lukker du øynene og lytter til pusten din?
Det er lurt, for å meditere skal få deg til å gire ned noen hakk. Og du trenger slett ikke sette deg ned i lotus - å sitte på en stol eller på bussen funker vel så bra.
Men hva har det egentlig å si for kroppen og hodet ditt? Eller for humøret og nattesøvnen?
Pernille Nejst, som er meditasjonslærer og avspenningspedagog med bachelor i avspenningspedagogikk og psykomotorikk, gir deg svarene.
1. Hva skjer med pulsen og hjertet?
Når du mediterer, faller nervesystemet ditt til ro. Meditasjon aktiverer det parasympatiske nervesystemet − en del av nervesystemet som du ellers ikke har kontroll over.
Når dette inntreffer, synker hjerterytmen og blodtrykket ditt, og åndedrettet og pulsen blir roligere.
Dette reduserer risikoen for blant annet åreforkalkning, og det er derfor meditasjon er så sunt for hjertet.
2. Hva skjer i hjernen?
Meditasjon styrker hjernecellenes samspill. Forskning har påvist at hjernen rett og slett endrer seg anatomisk hos personer som har meditert over lengre tid.
Den reagerer som en muskel på trening, og det skaper forandringer i selve hjernestammen og den delen av hjernen som blant annet styrer pust og hjerterytme.
Meditasjon endrer balansen mellom signalstoffene i hjernen, slik at den utskiller større mengder av lykkehormonet dopamin, og mindre av stresshormonene. Dette gjør deg både gladere og mer avslappet. I tillegg blir hjernen skarpere og bedre til å huske og lære.
3. Hva skjer med sansene?
Sansene dine skjerpes når du mediterer. Treningen i å være nærværende gjør at du langt bedre vil føle, smake og lukte verden rundt deg.
4. Hva skjer med smerteterskelen?
Meditasjon har en smertestillende effekt og gjør at smerteterskelen din blir høyere. Hjernen registrerer og reagerer annerledes på smerten hos personer som mediterer jevnlig.
Og de opplever en gitt smerte som mindre vond.
5. Hva skjer med kreativiteten?
Meditasjon gir en boost til den delen av hjernen som er ansvarlig for kreativiteten. Samtidig gjør det deg mer selvsikker, mindre kritisk til deg selv og mer robust overfor andres kritikk, noe som alt i alt gjør godt for kreativiteten.
Mange merker en plutselig oppblomstring av kreativitet og gode ideer når de begynner med meditasjon.
6. Hva skjer med humøret?
Du vil sannsynligvis bli mer tilfreds og mindre anspent av å meditere. Det kan til og med ha en positiv effekt på uro, angst og depresjon, og gjøre deg mer avbalansert.
7. Hva skjer med stressnivået?
Én ting er at selve meditasjonen gir deg et pusterom i hverdagen. Du lærer også å lytte mer til deg selv og vil derfor være i bedre stand til å fange opp kroppens stressignaler.
Men helt konkret hemmer meditasjon mengden av stresshormoner i kroppen og gjør den mer motstandsdyktig mot stress. Du blir rett og slett bedre til å takle det presset du blir utsatt for, for eksempel å holde mange baller i lufta på jobben.
Og derfor er meditasjon en helt fantastisk kur mot stress − både forebyggende og mens det står på.
8. Hva skjer med energinivået?
Meditasjon virker på kroppen som en lader på et flatt batteri. Å slippe tankekaos og stress − alt det som tærer på kreftene − gir i seg selv ny energi og overskudd.
Og la deg ikke lure av at du kan føle deg trøttere når du begynner å meditere. Det skyldes bare at du er i ferd med å bli bedre kjent med deg selv.
Gjennom meditasjon lærer du nemlig å lytte til din egen kropp, og du får økt bevissthet om energinivået ditt. Dermed blir du i bedre stand til å ta vare på deg selv − ved for eksempel å ta en tidlig kveld når energien er på bånn.
9. Hva skjer med nattesøvnen?
Meditasjon roer ned kroppen og hjelper deg til å begrense uro og stress − og derfor optimerer det muligheten for en god nattesøvn. Har du søvnproblemer, kan en daglig dose meditasjon før leggetid være et ypperlig tiltak.
10. Hva skjer med immunsystemet?
Meditasjonens gode virkning på humør, stressnivå og hormoner gjør immunsystemet ditt sterkere. Den generelle motstandskraft en mot infeksjoner stiger, og risikoen for betennelsestilstander avtar.
11. Hva skjer med kroppssammensetningen?
Meditasjon har ingen direkte påvirkning på hvor mye muskler og fett du har. Men det påvirker stoffskiftet, som synker til et nivå som kan være lavere enn når du sover.
Og det gjør hormonene dine mer avbalanserte og kroppen mindre stresset, noe som i høy grad gagner forbrenningen.
Det er heller ikke umulig at du vil oppleve at du blir bedre til å spise i takt med kroppens behov − for eksempel mindre hvis du har en tendens til å trøstespise.
12. Hva skjer med konsentrasjonen?
Meditasjon er blitt beskrevet som villigheten til å starte forfra igjen og igjen og igjen. Selve essensen i den meditative treningen er å være i nuet. Det er trening av konsentrasjon og evnen til å holde fokus over lengre tid.
13. Hva skjer hvis hjernen er proppfull av tanker?
En av de største misforståelsene om meditasjon er at hjernen skal være helt tømt for tanker når du mediterer. Og det er også grunnen til at mange gir opp før de er kommet ordentlig i gang.
Når en tanke oppstår, skal du bare øve deg på å legge merke til den, gi slipp på den og vende tilbake til fokuspunktet ditt, for eksempel åndedrettet.
Stille og rolig starter du forfra igjen − og gjør det samme igjen neste gang det dukker opp en forstyrrende tanke.