VM-Dronningen:
Derfor er Marit Bjørgen verdens beste
Marit Bjørgen, hennes trener og hennes psykolog avslører hemmelighetene bak suksessen.
Marit Bjørgen har vunnet fire av fem mulige gullmedaljer under VM i Oslo. I den siste øvelsen, 30 km fristil, tok hun sølv.
Etter flere år med motgang kom hun tilbake for fullt under OL i Vancouver i fjor. Til bladet Shape Up forklarer Bjørgen hvordan hun motiverer seg til trening og konkurranser.
- Jeg må ha en konkret plan for hva jeg skal gjøre i dag som vil gjøre meg til en bedre skiløper. Hver eneste trening skal være et nødvendig skritt på veien. Og så er det jo fantastisk å være ute i naturen. Jeg trives vanvittig godt når jeg kan løpe i marka og nyte stillheten.
Hvordan trener du på å bli motivert?
- Foran sesongen planlegger jeg treningen og hvilke mål jeg vil ha. Jeg har langsiktige mål, som OL i 2014, og jeg har delmål, som VM på hjemmebane nå i vinter, som jeg har veldig lyst til å lykkes i. For meg handler motivasjonsarbeidet først og fremst om å ha en konkret plan for hvordan treningen skal føre meg til målet.
Profil: Marit Bjørgen
Alder: 30 år
Konkurrerer i: Langrenn
Trenes av: Egil Kristiansen
Bakgrunn: Oppvokst og bor på Rognes i Sør-Trøndelag. Samboer med kombinertløper Fred Børre Lundberg.
Meritter: Har blant annet fire VM-gull og har vært øverst i verdenseliten siden 2002. Perioden 2006 til 2008 var preget av sykdom og skuffelser, men hun gjorde comeback i 2009/2010, og ble kalt OL -dronningen i fjor, etter å ha tatt tre gull, en sølv og en bronse i Vancouver.
- Når det gjelder den mentale treningen, har jeg nå i over et år jobbet med en idrettspsykolog Britt Tajet-Foxell for å finne tilbake til meg selv og få troen på det jeg gjør. Hun hjelper meg til å ta fram det jeg vet jeg er god på, og jeg lærer å kvitte meg med negative tanker.
- Det har vært en viktig prosess for min del. Jeg har hatt mange negative opplevelser som jeg ikke klarte å fjerne selv. Etter en samtale med Britt, er slike tanker borte. Det har vært en fantastisk hjelp for meg å prate med henne, og det har fått meg tilbake på rett spor etter en periode med motgang.
Hender det at du ikke har lyst til å trene? I så fall, hva gjør du for å overvinne de negative følelsene?
- Absolutt. Alle har vel dager da det er tungt å gå på jobb, og sånn er det også for meg som trener så vanvittig mye. Jeg trener 800-900 timer i året, alt fra halvannen til seks timer daglig.
Les også: Øvelsene som gir langrennskropp
Marit om selvtillit
- Selvtillit er ikke noe man har, men noe man får gjennom gode resultater og opplevelser. Ved å ha prestert veldig bra får du respekt fra konkurrenter, og det gir et psykisk overtak. Når man har opparbeidet seg selvtillit, er det også lettere å holde seg i toppsjiktet.
- Pissregn eller sludd kan gjøre det litt tyngre å komme seg ut. I sånne situasjoner må de negative følelsene bare overses. Jeg må trene uansett hvis jeg skal bli god, så jeg må bare ta meg sammen. Idrettsutøvere er nok flinke til det. Man kan ikke sluntre unna, det går bare ut over en selv.
Hva sier du til deg selv for å ikke miste motet når du blir syk eller skadet?
- Det gjelder å trekke fram det positive uansett. Man må prøve å slå seg til ro med situasjonen, og hvile for å bli fortest mulig frisk. Jeg merker at jo eldre jeg blir, jo mer klarer jeg å bevare fatningen. Da jeg var 20 år og ble syk før et renn, ble jeg mer rastløs, skuffet og lei meg enn jeg blir i dag. Man lærer å finne roen underveis.
Hvordan jobber du psykisk før et viktig renn?
- Når jeg ligger i senga kvelden før rennet, går jeg mentalt gjennom hele løypa, slik at den ligger i hodet og surrer natten igjennom. Jeg driller meg selv på hva jeg må jobbe med, og hva jeg må være spesielt oppmerksom på, slik at jeg har oppgaver i hodet hele tiden mens jeg går.
- Når jeg har en plan og konkrete oppgaver å tenke på hele veien, holder jeg fokus på det jeg skal gjøre, uten å tenke på resultatet.
Hva sier du til deg selv i sporet når du føler at du sliter?
- Jeg prøver å konsentrere meg om det jeg skal gjøre: å gå teknisk godt på ski. Jeg må fortsette å arbeide med oppgavene, samme hva som skjer. Trenerne som står ute i løypa, hjelper meg ved å trekke fram det positive ved situasjonen, også når det ikke går så bra. De sier ikke nødvendigvis hele sannheten, men trekker alltid fram noe positivt, for eksempel: «Nå har du bare tre-fire sekunder opp til nestemann.»
Kan du huske noen konkrete tilfeller i et renn der du tok i bruk noen mentale strategier som fikk deg over en kneik?
- Da jeg vant det første OL-gullet mitt, var jeg veldig spent. For å unngå å tenke noe negativt, gikk jeg og sa til meg selv «ned og trykk, ned og trykk», slik at jeg fokuserte på en helt konkret teknisk oppgave. Da var det ingen andre tanker som kom inn. Det å holde fokus på noe helt konkret, på akkurat det jeg skulle gjøre, reddet meg.
Hva har du lært om motivasjon som du tror andre kan dra lærdom av?
Marit om å bli eldre
- Da jeg var 20 år, gikk ting lettere fysisk. Det er tyngre å komme seg ut nå. Men nå er jeg mer bevisst og har klare tanker for hvordan hver økt skal gjøre meg til en bedre løper. Da jeg var 20, trente jeg mer uten å tenke over ting. Nå har jeg et konkret formål med det jeg gjør.
- Man kan påvirke innstillingen sin med de ordene man sier til seg selv. Hvis man tenker «åh, jeg er så sliten», da blir man sliten. Men hvis man tenker «nå har jeg lyst til å trene», går det mye bedre. Det å snakke med andre, i mitt tilfelle idrettspsykologen, kan være en ekstra hjelp. Det har gitt meg aha-opplevelser og hjulpet meg til å tenke positivt.
Trenerens oppskrift
Egil Kristiansen motiveres av å se løperne sine lykkes. Og for å lykkes må du ha fullt fokus i løypa.
Hvordan jobber dere med motivasjon?
- Med den gjengen jeg jobber med, er som oftest ikke motivasjon noe problem. Vi må heller motivere dem til å stå av en trening av og til, hvis det de egentlig trenger er en hviledag.
Men hvis man er inne i en dårlig periode, kan mange bli flinke til å finne alt som er negativt. Det har for eksempel hendt at vi filmet en treningsøkt der utøveren syntes prestasjonen var helt elendig. Når vi ser gjennom opptaket, ser de at det faktisk var tekniske ting som fungerte bra. Da trekker vi fram alle slike positive ting. Noen ganger er det lite som skal til for å snu opplevelsen!
Hvordan foregår den mentale treningen, helt konkret?
- Vi har et sterkt oppgavefokus når utøveren skal gå et skirenn. Man må være fullt konsentrert om å løse en oppgave fra start til mål, og ikke tenke på resultatet. Under trening hender det at vi visualiserer at det er et viktig løp, at løperen ser for seg situasjonen et halvt år fram i tid, når hun skal gå VM eller OL.
Vi kan også dra fram et videoklipp av et godt skirenn for å øke motivasjonen. Ellers har vi idrettspsykologer og mentale coacher som går i dybden med den mentale treningen, men det hender at jeg som trener blir hobbypsykolog innimellom. Alt henger i hop, både kropp og sinn må fungere! Vi backer løperne til å si fra hvis det er noe, vi vil ha et bra miljø der det er lov å prate om alt.
Hvor viktig er det med et godt miljø?
- Fellesskapet i laget er veldig sterkt. Vi har en uskreven regel om at hvis det har gått dårlig i et renn, skal du få lov å være skikkelig skuffet i en halvtime. Etterpå må man være med på å snu stemningen, backe opp de andre og være positiv. Det får man igjen for hundre ganger i neste runde. Som trenere prøver vi å legge til rette for et trivelig, sosialt miljø, som gjør at løperne holder sammen og blir motiverte. Det er utrolig viktig. Man må trives og ha det bra for å prestere.
Hva motiverer deg i jobben din?
- Å se at løpere lykkes, er motivasjon nok. Det er en veldig god følelse. Du har lagt ned så mye arbeid, og plutselig er ting på plass. Dessuten har vi det moro underveis.
Egil Kristiansen om motivasjon
- Finn en trening det er noe du liker ved, og varier. Å få et sosialt nettverk knyttet til treningen, er utrolig viktig. Tren sammen med noen, få et miljø og gjør andre ting sammen utenom treningen også.
Psykologens råd
Britt Tajet-Foxell er en av verdens mest ettertraktede idrettspsykologer. Derfor har Olympiatoppen «importert» henne fra England, for å hjelpe våre aller fremste atleter.
Stjernepsykolog Britt har jobbet med store navn som Marit Bjørgen, Christina Vukicevic, Olaf Tufte, Suzann Pettersen - og også The Royal Ballet, fotballproffer i Premier League og engelske OL-vinnere. Marit har gitt Britt mye av æren for sitt comeback i OL i Vancouver.
Hvordan jobber du med motivasjonen til skiløperne?
- For meg som psykolog er det viktig at utøverne ikke glemmer å drømme.
Drømmen styrer deg hele tiden mot større høyder. Min utfordring er å finne realiteten i drømmene deres. Sammen finner vi fram til en realitetsprosess som gjør at drømmen kan bli til virkelighet. Da kommer vi inn på treningsmål, prestasjonsmål og prosessmål, det vil si hele motivasjonsfilosofien rundt det å sette seg mål. Jeg er også psykolog ved operahuset i London, og jeg drar nok med meg det kunstneriske derfra. Men det er drømmer som er drivkraften, enten du er idrettsutøver eller kunstner. Det gjelder å holde drømmen i live, og utvide den. Det er når vi er glade og fornøyde at vi yter best. Og når du lar deg selv få drømme om ting, setter du deg også i en god sinnsstemning. Men det må jo være realisme ved drømmen.
Skal jeg ligge på sofaen og drømme om å bli verdensmester i kunstløp, er det helt virkelighetsfjernt. Derfor må du kartlegge hva du er flink til og hva du kan bli flinkere til. Da kan du legge opp en plan som er grunnmuren for det byggverket som den virkeliggjorte drømmen skal bli. Jeg blir som en arkitekt, jeg skaper en planskisse, og så reiser vi byggverket som er basert på denne tegningen. Det blir en blanding av drøm og virkelighet, kunst og vitenskap.
Hva kan vi vanlige jenter lære av toppidrettsutøverne?
- Se hvor disiplinerte og profesjonelle de er! Og de er ærlige med seg selv for å innse sine egne svakheter og styrker. Det er masse man kan dra ut av deres rolle. De har et sunt levesett med alt dette innebærer av kosthold og søvn og så videre. Det går både på holdninger, på fysisk og psykisk helse, og på livskvalitet. Og husk at det er forskjell på å ha en drøm og å være besatt. Er man besatt, vil man jobbe og trene seg i hjel, da er det sykelig. Det er ikke det det handler om når jeg snakker om å være disiplinert for å følge drømmen sin.
Hva er de viktigste mentale utfordringene til en utøver foran en konkurranse?
- De kan være så godt forberedt fysisk, men skjærer det seg mentalt, da er det gjort.
De utøverne som har forstått at psykologien er avgjørende når det kommer til de små marginene, tar dette på alvor og utvikler seg mentalt. De som ikke har skjønt det, har noen steg å gå. De kan allikevel gjøre det bra, men jeg føler bestandig at «tenk om de hadde utviklet seg mentalt!». Da hadde de gjort det enda mye bedre.
Og det å utvikle seg mentalt, hva mener du det er i praksis?
- Det har med selvinnsikt å gjøre. Og det handler om å være åpen og nysgjerrig, å forstå at livet byr på mye mer enn det som vi er blitt lært, å tørre å tenke annerledes og sprenge grenser. Ta for eksempel Olaf Tufte, som turte å begynne å danse ballett.
Han turte å bryte ut og gjøre noe helt annet.
Og etterpå sier han at balansen hans ble bedre i båten, og på den måten ble rotaket hans mer kraftig i finalen i Beijing. Så en del av den medaljen han tok ligger kanskje i et grasiøst vingeslag fra Svanesjøen!
Psykologen om idrett og kunst
- For meg er en idrettsutøver en «performer», akkurat som en danser eller en kunstner. De opptrer bare på en annen scene, i skisporet eller på friidrettsbanen, for eksempel. Det er et stort kunstnerisk element i sport. En idrettsutøver er en kunstner som skaper drømmer, og gir opplevelser til andre.
LES OGSÅ:
Slik trener Tone Damli Aaberge
Denne saken ble første gang publisert 28/02 2011, og sist oppdatert 03/05 2017.