Få et bedre liv, gi f***

Ikke for å skryte, men forrige helg gjennomførte jeg to maraton. Det krevde tid og jeg ble sliten, men trikset var å tilføre næring som kunne holde meg opplagt gjennom hele løpet, noe jeg var skikkelig rå på.

På lørdagen for eksempel, hadde jeg en House of Cards-maraton mens jeg spiste tre burritoer og en pose Smash, nesten. Det er helt sant, men dessverre ga det meg noen kjipe følelser i magen – og faktisk ikke fordi jeg overspiste på sukker og salsa.

For selv om jeg bare klarer å legge beina høyt når hele to do-lista er sjekket av og jeg ikke får gjort mer den dagen, så kan den dårlige samvittigheten likevel komme snikende på lørdagskvelden, for hver bit eller episode som jeg sluker.

Derfor øver jeg ikke bare på pullups om dagen, men på å slappe av også – uten skyldfølelse for at jeg skulle ha gjort enda mer. For helsas skyld.

Joggebukse, ikke joggetur

Unnskyld hvis jeg skremte deg i begynnelsen der, du trodde kanskje jeg mente at jeg løp 4.2 mil – to ganger? Særlig. Jeg har mine ukentlige treningsøkter som innimellom er harde, som oftest er moderate og som det ikke blir noe av, en gang iblant.

Én ting som i hvert fall er sikkert, er at øktene mine aldri innebærer å løpe 42 kilometer. Men selv om en seriemaraton i sofakroken kanskje ikke er særlig imponerende i forhold til fire komma to på asfalt, er det faktisk noe å skryte av det også.

Evnen til å bytte ut treningstightsen med joggebukse, er faktisk en god en.

Man må slappe av innimellom, og i dag er det ikke like lett å føle at man fortjener nettopp det – det er alltid noen som har jobbet hardere, spist sunnere, eller trent mer enn det du har.

Jeg bor eksempelvis ved det som noen kaller Lycradalen i Oslo (Bislett), hvor du garantert spotter lycrakledde kvinner.

Det er jo fint hvis du digger å se det, men det er ikke like stas hvis du sammenligner deg med friskusene når du er på vei hjem med sure bananer, pastellsopper og rosa bonboner i posen.

Les også: Digg din egen kropp

Jeg bor nemlig nær Godteslottet også, Oslos svar på Svinesund, og returen derfra kan bli en med tvil i panna, i stedet for med vann i munnen – selv om jeg bare spiser godis en gang i uka. Burde jeg kanskje tatt en time på treningsstudioet, i stedet for fem på sofaen?  

Skulle og burde

Om du ikke bor nær Godteslottet, uheldige og heldige deg, er du nok lommekjent på stedet som kan gi deg de samme følelsene som Bislett gir meg – sosiale medier.

Nå om dagen har jo de fleste av oss en gjeng med flinke piker i veska eller lomma, noe som oftest er inspirerende, men som iblant heller fungerer som en katalysator for skulle og burde.  

- Jeg tror unge jenter stiller så høye krav til selv fordi vi er så vanvittig eksponerte for andres ytre prestasjoner, sier Oda Faremo Lindholm, journalist og forfatter av boka Bullshitfilteret.  

- Norske jenter bruker mest tid på Facebook, Instagram og Snapchat, som jo er apper vi bruker for å stille oss selv i et positivt lys – for å vise fram hvor morsomme, kule og spennende vi er.

I den massive strømmen av andres glansbilder kan man derfor få et litt skeivt inntrykk av hva man skal sammenligne seg med, fortsetter hun. Oda for eksempel, er interessert i fjellsport og følger derfor noen flinke klatrere på Instagram.

Men i tillegg til å bli inspirert, tenker hun innimellom «herregud, så lite jeg får til», når hun ser hvor mye de opplever og presterer. Da slår hun seg litt i hodet og minner seg selv på at det er helt urimelig at hun sidestiller seg med proffene, i tillegg til at hun slutter å følge dem, i ny og ne.

Trykk på pauseknappen

Sliter du med å senke skuldrene, eller med å føle at du fortjener nettopp det, kan sosiale medier altså være en av grunnene og «unfollow»-knappen en av løsningene.

Om du ikke får deg til å gjøre det, kan det i hvert fall lønne seg å ha et kritisk tilnærming til sosialer medier og media, og heller ta hensyn til noe som ikke er redigert og markert med #SK15 – deg selv.

Det er for all del fint å være flink pike, gi deg selv en høy fem for det, men pass på så dine beste egenskaper ikke blir dine verste – ved å være så flinkis, at det ikke er plass i ukeplanen til å lytte etter hva kroppen din egentlig trenger.

Tanken var god da du planla en ekstraøkt på søndag morgen, men det er også lov å ikke orke – uten at verden går under av den grunn.

Forskning viser derimot at det er bra at du trykker på pauseknappen iblant, siden hvile er sunt for kroppen, akkurat som det trening er.Derfor må noen skyves ned i sofaen, mens andre må dyttes over dørstokken – begge av helsemessige årsaker.

Gir opp og gir ned  

- Kortvarig stress er både normalt og bra for deg. Det skjerper deg og gjør deg i stand til å reagere raskt. Har du en tidsfrist eller en eksamen vil det derfor være bra for deg og prestasjonen din at du girer deg opp litt, sier Live Landmark, mentaltrener og foredragsholder. 

- Vedvarende stressaktivering derimot, legger grunnlaget for psykiske lidelser hos dem som er disponert for dette. Du kjenner det gjerne på humøret. Vi kan bli sinte, irritable, følsomme eller sårbare. Etterhvert blir vi også slitne. Men det er viktig å vite at det kun er det negative stresset som regnes som direkte skadelig, sier hun.

Og kuren, hvis du føler deg som Live beskriver? To ord, slapp av. Ved å stresse ned og ta ei pause, klarnes hjernen og restitueres kroppen.

I tillegg til at det kan gi deg verdifulle øyeblikk hvor du er tilstede her og nå, i selveste livet, i følge Live. Så ja, spis sunt, tren jevnt, jobb hardt, men husk å slappe av med en sjokoladebit også. Og den skal smake av kakao og et dryss med havsalt, ikke av dårlig samvittighet.  

Denne saken ble første gang publisert 28/05 2015, og sist oppdatert 29/06 2017.