– Jeg vil glede noen
hver dag!

Når Astri Pedersen står opp om morgenen, har tent noen lys i den koselige stuen hjemme i kjellerleiligheten i Haugesund og laget frokosten sin, går hun gjennom alle nye mailer og meldinger, leser lokalavisen og ser på nyhetene – på jakt etter noen hun kan hjelpe og glede.

– Det er ikke noe hokus pokus. Det er min glede og mitt kall her i livet å bidra til at mennesker som sliter, får det bedre, sier hun.

Høytid for hjelp

Julen starter tidlig for Astri. Når handlegatene fylles av julelys og julehjerter og butikkene triller ut julemarsipanen, julekalendere og pinnekjøtt i starten av november, har hun allerede holdt på i mange uker. Fra tidlig morgen går det i ett til hun som regel ikke får varmet seg en enkel middag før klokken er ni om kvelden. Hun har funnet butikker som stiller med julemat, julegaver og gavekort til familier og enslige som trenger det. Å finne de som ikke har råd til å unne seg noe ekstra til julehøytiden, og i alle fall ikke bruke penger på julegaver, er dessverre ikke vanskelig …

– Gjennom året, og særlig før jul, får jeg inn mange søknader fra mennesker som trenger hjelp. Jeg avslører fort om det er et reelt behov eller ikke. Det har jeg funnet mine metoder på, etter flere ganger å ha blitt forsøkt lurt og utnyttet, forteller hun alvorlig.

– De fleste føler seg trygge på at om noe skulle skje, om noe uventet dukker opp og gjør livet vrient – ja, da står det et støtteapparat klart og vil lose oss gjennom vanskelighetene: helsevesenet, det offentlige, familie og venner. Men for noen mennesker er det ikke sånn. Det kan være at de er alene. Kanskje må de kjempe sitt livs tøffeste kamp uten noen å støtte seg til! Enkelte oppdager at de slett ikke var så trygge som de trodde. Andre erfarer at hjelpen de hadde håpet på, uteblir. Det kan være snakk om mat, et hjelpemiddel eller en opplevelse – mennesker er ulike, men fellesnevneren er at noen ganger kan en håndsrekning fra en fremmed være det som skal til, forklarer Astri, som jobber frivillig i sin veldedige organisasjon Hjerte For Mennesker.

Hylles for kongen

Til nå har Astri hjulpet og gledet 1089 mennesker. Hun har drevet med hjelpearbeid i 18 år fra den spede begynnelse i 2004.

I 2013 startet hun organisasjonen Hjerte For Mennesker, slik at hun kunne søke om støtte for å hjelpe andre.

For fire år siden ble hun uføretrygdet på grunn av ryggen og har siden det drevet hjelpearbeidet sitt på heltid. Hun har regnskapsfører, slik at det ikke er noen tvil om hvor pengene hun samler inn, går. Astri mottar kun sin trygd. Hjelpearbeidet i organisasjonen er 100 prosent frivillig ulønnet arbeid, og et arbeid hun har rygg til!

I 2014 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats og fikk hilse på kong Harald på Slottet.

Takker Gud — og mamma

Fra hun var liten jente, har Astri vært opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra. Hun delte alltid med alle. Moren la ofte en ekstra skive i nistepakken, fordi hun visste at Astri endte med å gi bort til noen som ikke hadde.

– Jeg har alltid vært sterkt knyttet til mamma. Hun var et fantastisk omsorgsfullt menneske, og jeg har nok arvet hjertet for å hjelpe andre fra henne. Hun ba aftenbønn med meg og de to søstrene mine hver kveld og sendte oss på søndagsskole. Som 14-åring tok jeg imot Jesus i livet mitt, og døpte meg da jeg var 18. Han har vært en trygghet i hverdagen, og jeg er takknemlig for at jeg kan dele min tro med dem jeg hjelper. Jesus hjelper meg å hjelpe. Dette har blitt mitt kall i livet, min store glede og ikke minst min mening i hverdagen. Jeg har selv hatt mange utfordringer i livet og kan derfor lett sette meg inn i andres, sier hun.

Astri mistet mammaen sin for halv­annet år siden. Solveig ble 88 år. Det siste halve året bodde Astri hos henne, fordi moren var så redd for å havne på sykehjem. Hun kunne nesten ikke se eller høre den siste tiden.

– Jeg er så takknemlig for all tid sammen med mamma. Ennå er jeg på graven til henne og pappa hver eneste dag. Da snakker jeg med dem om livet og forteller hvordan jeg har det, sier Astri.

Seks verdige ildsjel-finalister skal kjempe om #forandre-prisen. Og DU kan stemme innen 6. august på hvem du synes bør vinne!

Siden i fjor høst har Norsk Ukeblad presentert på trykk noen av de mange hundre tusener som gjør en frivillig innsats her til lands. Vi har ønsket å løfte frem dem som ulønnet gjør gode gjerninger for andre, gjennom et samarbeid med Frivillighet Norge og deres nettside frivillig.no. Prosjektet har vi kalt #forandre, og målet vårt er å oppmuntre enda flere til å bli frivillig i sitt nærmiljø eller i en av de mange flotte organisasjonene.

Nå har vi valgt ut seks av de mange ildsjelene vi har hatt på trykk i bladet, som skal representere hele det frivillige Norge i konkurransen om å vinne Norsk Ukeblads #forandre-prisen. Og du kan være med å bestemme hvem vinneren blir; stem på din favoritt via SMS (vanlig takst). Svarfrist er 6. august. Les om alle finalistene her.

Vinneren får 20 000 kroner fra Norsk Ukeblad som skal brukes til det frivillige arbeidet vedkommende er nominert til prisen for, samt at vinneren får et opphold for to med middag på et valgfritt hotell hos kjeden De Historiske. Hotellpremien er sponset.

Ønsker du også å bli en frivillig? Få inspirasjon til hva du kan gjøre på om.frivillig.no/forandre.

Starten

Å hjelpe til, eller å være en engel for noen i litt større perspektiv, startet med det narkomane paret Siv og Knut Løvli i 2004. Astri kom hjem etter butikkjobben sin en kveld og så dem på TV.

– Å se de to, deres kjærlighet for hverandre, og den evige ruskampen de kjempet sammen hver dag, gjorde sterkt inntrykk. Inni meg hadde jeg en sterk følelse at disse måtte jeg hjelpe! Jeg samlet inn 100 000 kroner til dem og sørget i tillegg for at de fikk en sydentur. Jeg ringte 31 advokater, før navnet Elden plutselig klang i hodet mitt. Jeg fikk med meg advokat John Christian Elden, som sammen med Nordea-banken og Kreditkassen sørget for at paret fikk slettet gjelden sin på 2,5 millioner kroner, forteller Astri.

Etterpå var hun fylt med så stor glede og iver at hun tenkte at dette ville hun fortsette med! Hun forsto da at dette var hennes kall i livet.

– Det var bra at det var nettopp Siv og Knut som ble mitt første «oppdrag». Der lærte jeg at det virkelig lønner seg å ikke gi opp før alt er prøvd, sier hun glad.

Et ekte medmenneske

– Ingen kan hjelpe alle, men ALLE kan hjelpe noen. Vi må være mer til for hverandre! Den som gjør noe godt for andre, gjør godt for seg selv. Vi lever kun én gang, så det er viktig å gjøre noe meningsfylt, sier hun.

Når hun først bestemmer seg for å få til noe, så blir det som oftest slik. Hun får med seg både hoteller, fornøyelsesparker, matbutikker, andre butikker, restauranter og reisebyråer på å glede og hjelpe mennesker i vanskelige og sårbare situasjoner.

– Jeg tror jeg kan være ganske overbevisende, ja. Kanskje er det engasjementet mitt? Når jeg prøver å overtale noen, sier de sjelden nei til å bidra. De merker nok at jeg virkelig brenner for saken, og at det de gir, kan utgjøre en forskjell. Men det krever mange mailer, telefoner og møter. Det er heller ikke bare penger, mat og ting jeg ordner. Nesten like viktig er å være et medmenneske som lytter når noen sliter. Å ha noen å snakke med er utrolig viktig, så jeg har mange samtaler, avslutter Astri Pedersen. •

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 55 2022