Grått hår? Ja, takk!

Ungt ideal

- Vi lever i et samfunn hvor ungdommelighet fortsatt er et ideal, og mange opplever det som et press å holde seg ung – både av sinn og utseende, påpeker psykolog Karen Kollien Nygaard.

Tenk på fordelene

- Alle livsfaser har sin sjarm, sier hun, og påpeker, -hvis man idealiserer ungdommen og betrakter ungdomstiden som den beste fasen, blir resten av livet svært bratt.

I stedet for å tenke på hva som har vært, eller kunne ha vært, oppfordrer Kollien Nygaard oss til å tenke på alle de fordeler som følger det å bli eldre. Og hun tenker ikke da på honnørkort på buss- og kinobillett, men at de fleste får endret syn på hva som er viktig og ikke viktig i livet.

Senk skuldrene

- I de tidlige voksenårene er mange opptatt av prestasjoner og detaljer. Når man runder 50 år, kan man senke skuldrene og nyte livet på en annen måte, mener hun. For svært mange er den såkalte tredje alder, den som følger når barna har flyttet hjemmefra og man selv har trappet ned på jobbing, en periode hvor man kan nyte egen vekst og modenhet, sier psykologen.

Grå, sunn trend

At stadig flere norske 50-åringer lar håret gråne, og våger å vise sin alder, ser Kollien Nygaard som en sunn trend:

-Det handler om å underkaste seg det eneste som er sant, nemlig at alt forandrer seg. Det er naturlig og ikke farlig. Det som er farlig, er å slåss mot naturen. Selvsagt er det ikke noe galt i ønsket om å se bra ut, men det er slitsomt å krampaktig holde på ungdommen, sier psykologen.

Psykologens tips:

• Ha fokus på der du er, ikke hvor du kunne ha vært.
• Still deg selv hele tiden spørsmålet: «Hva er det som er bra?»
• Ta vare på øyeblikkene og nyt dem slik de er.
• Vær nysgjerrig på egen aldring.
• Tenk over alt det livet har lært deg, og hvor klok og smart du er blitt.

Fantastisk å bli 50

Da Sigrid Lian i fjor fylte 50 år, inviterte hun til en heidundrendes fest.

- År skal feires, ikke ties i hjel, mener hun.

Sigrid tynges ikke ved tanken på alderdommen.

- For meg var det mye bedre å bli 50 år enn 40, sier hun.

Føler seg heldig

- Selv om jeg kommer fra en seiglivet familie hvor de fleste er blitt gamle, tenker jeg stadig over hvor heldig jeg er som får lov til å eldes. Nå som jeg er midtveis i livet, kjenner jeg meg også på toppen av det. Årene har gjort meg mer observant. Jeg setter mer pris på det som skjer rundt meg, og jeg lar meg lettere begeistre, sier hun.

Tryggere med alderen

- Jeg er fortsatt god til å bekymre meg, men årene har gitt meg trygghet og bedre perspektiv. Jeg ville aldri drømme om å være 20 år på nytt. Jeg er langt mer på plass i livet nå enn før jeg rundet 30 år. At utseendet har endret seg, tenker jeg bare over når jeg støter på venner jeg ikke har møtt på 20 år. Da ser jeg hvor gamle de er blitt, sier Sigrid.

Aldri for sent

Helt fra Kirsti Asskildt (61) som TV-produsent var med på å lage sendinger fra Afrika til en større innsamlingsaksjon, hadde hun lekt med tanken om selv å reise ut. Hun ønsket å bidra til å gjøre en forskjell for mennesker i nød.

Kirsti tok fatt på sykepleierutdanningen da hun var 49 år gammel. Men da hun var ferdig utdannet, oppdaget hun for første gang i sitt liv at alderen kunne hindre henne i å gjøre det hun hadde aller mest lyst til.

Problemet var ikke å få studieplass på Høgskolen i Oslo. Medstudenter reagerte heller ikke på at hun aldersmessig kunne ha vært moren til flere av dem. Utfordringen var at hun neppe kom til å få benytte utdannelsen til det hun drømte om. Hun ønsket å bidra til aktiv nødhjelp i katastrofeområder.

Tok sjansen

Hjelpeorganisasjoner tok nemlig ikke risikoen med å sende ut førstegangsreisende over 50 år. Kirsti ville fylle 52 år før hun var ferdig med utdannelsen. Og hun visste at hun trengte praktisk erfaring fra sykehus før hun kunne kvalifisere til en slik jobb, uansett alder.

Men heldigvis ble denne aldersbegrensningen opphevet.

- Også hjelpeorganisasjoner har innsett at alder bare er et tall. Det er helt andre egenskaper som teller når man skal utføre en slik jobb, sier Kirsti.

Følge drømmene

Da hun rundet 50 år, betraktet Kirsti seg selv som en dame i sin «beste alder». Hun opplevde seg sterk, både fysisk og psykisk. At barna var i ferd med å bli store, ga henne en helt ny frihet til å følge sine egne drømmer.

- Å ha noen år på baken gjør at jeg føler meg sikrere på meg selv – og hva jeg egentlig vil med livet. At kroppen har begynt å henge litt her og der, bryr jeg meg lite om. Jeg kan fortsatt sykle til jobben – og hoppe fra stein til stein når jeg krysser en bekk i fjellet. Men det er noen år siden jeg sluttet å gå i miniskjørt.

Fornøyd og gråhåret

Kjersti Martinsen (53) aksepterer at hun blir eldre. Da håret begynte å gråne, sluttet hun å farge det.

- Jeg har aldri fått så mange komplimenter for mitt utseende som etter at jeg ble gråhåret, konstaterer hun fornøyd.

 Da de første grå hårene viste seg tidlig i 40-årene, bestemte Kjersti seg for at hun ikke ville klamre seg til «evig ungdom». Ikke at hun kjente seg «gammel», det gjør hun fortsatt ikke, men hun aksepterte gråstenket uten å blunke. Sin medfødte hårfarge beskriver hun som «kjedelig kommunefarget». I årevis hadde hun et betydelig budsjett for jevnlige frisørbesøk. På vintrene fikk hun det farget rødbrunt, på somrene opptrådte hun med lysblekede striper.

- Da jeg oppdaget at håret var i ferd med å gråne, fant jeg ut at jeg ikke orket mer farging, forteller hun.

- Enda jeg ble grå ganske tidlig, deppet jeg ikke et sekund. Jeg er langt mer fornøyd med den fargen jeg har i dag.

Takknemlig

Vanskeligere er det å fortelle om ektemannens sykdom. Han ble for noen år siden behandlet for kreft, men den har spredt seg til skjelettet, og de vet at han aldri kan ha håp om å bli frisk. De er opptatt av å få mest mulig glede ut av den tiden de har sammen.

Som Kjersti klokt oppsummerer:

– Med årene er jeg blitt flinkere til å sette pris på det jeg har.

Bedre økonomi, men vonde knær

- En av fordelene ved å ha passert 50 år, er at jeg ikke lenger trenger å bekymre meg for det økonomiske, forteller Mette Brenna (54).

Hun kan ikke lenger hoppe fra stein til stein i fjellet. I stedet padler hun lange turer helt alene. Den manglende evnen til å passere bekker etter kjappfotmetoden ble avslørt da Mette fikk spørsmålet om når hun skjønte at hun ikke var ung lenger. Først ristet hun på hodet og svarte at hun ennå ikke hadde opplevd fysiske tegn til aldring. Så kom hun på at knærne kan knirke. På fjelltur må hun nå ta seg i vare og flytte det ene benet etter det andre.

Slipper etterveksten

Mette hadde for eksempel ingen plager i forbindelse med overgangsalderen. Heller ikke overgangen til det pudderhvite, halvlange håret hadde hun kvaler med:

- Jeg har alltid vært lys i håret, og enda lysere ble det av solbleking om sommeren. Da jeg for noen år siden erkjente at sommerfargen vedvarte utover høsten, tenkte jeg bare «ja, ja». Det var ikke noe problem å akseptere at håret var blitt nesten hvitt. Egentlig er jeg glad for at jeg slapp å ta stilling til dette med håret. Hvis du farger det, er det jo et stadig slit å passe på etterveksten.

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.