Bestefar er bestevenn og støttespiller

Middagen er akkurat ferdig hjemme hos familien Forberg Edwardsen på Grefsen i Oslo. På kjøkkenbenken står kaker, boller og kaffe fremme. I dag er det ekstra stas. Bestemor og bestefar er på middagsbesøk.

- Da Isabella ble født, tenkte jeg at det alltid er utfordringer med det å oppdra barn, men jeg bestemte meg for å elske henne uansett, og for at det å oppdra henne ikke er min oppgave, sier Bjørn Edwardsen (65).

Han og kona Seija Edwardsen (60) er stolte besteforeldre. I dag er de på besøk hos datteren Nina Forberg Edwardsen (35), hennes mann Bjørn Forberg (34) og barnebarna Isabella (5) og Jennie (3).

Bestefar Bjørns syn stemmer godt overens med en bred oppfatning i det norske samfunnet: Besteforeldre skal helst ikke blande seg inn i oppdragelsen av barna.

Oddbjørn Evenshaug, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, bestefar og redaktør av nettstedet besteforeldre.no, kaller denne filosofien for «ikke-innblandingsnormen».

- Det handler om at besteforeldre ikke skal blande seg inn, men det er likevel veldig viktig å understreke at de fortsatt skal være involvert i barnebarnas liv. Det er en bred enighet om dette både blant norske besteforeldre og foreldre, sier han.

Vanskelige råd

Og selv om diskusjoner rundt barneoppdragelse ble lagt død for lenge siden hos familien Forberg Edwardsen, synes Seija at det av og til kan være vanskelig å la være å gi råd til sin datter.

- Jeg har jo vært mor til to små jenter selv og har lært mye gjennom å oppdra dem, men de hører ikke på meg, sier hun.

De voksne bryter ut i latter, og Nina og Bjørn må protestere.

- Det er helt ok å få råd, men det er vi som bestemmer til slutt, sier Nina.

Å gi eller ikke gi råd kan være en av de største utfordringene til besteforeldre i dag, mener Evenshaug. Han mener det er viktig at besteforeldre vet å holde øyne, ører og munn lukket når det er nødvendig.

- Man har lov til å mene noe annet enn den yngre generasjonen, og ofte vil det oppstå situasjoner der besteforeldre ikke skjønner foreldrenes valg. Men det verste foreldre hører, er kommentarer som «slik oppdro ikke vi våre barn», eller «dette fikk ikke våre barn lov til». Man skal holde det for seg selv og respektere foreldrenes valg, sier han.

Trine Eikrem, psykolog og daglig leder av Enerhaugen familievernkontor, mener også det å gi råd kan være krevende.

- Velmente råd blir ikke alltid tatt imot velment. Besteforeldre må ha is i magen og tenke at det ikke er de som skal oppdra barna. De bør heller be om tillatelse til å gi råd, hvis de mener foreldrene bør gjøre noe annerledes, sier hun.

Én av årsakene til at besteforeldrenes rådgivning kan slå feil ut, er at mange foreldre kan føle det som et nederlag å få hjelp.

- I vårt samfunn er det typisk at vi skal finne ut av ting selv og klare det å være foreldre på egen hånd, forklarer Eikrem.

Samtidig mener hun at mye verdifull kompetanse kan gå tapt om vi distanserer oss for mye fra besteforeldrene.

- I andre kulturer er det naturlig at ikke bare besteforeldre, men en hel landsby er med i oppdragelsen av barna. Her hjemme skal vi klare alt selv, sier hun.

Evenshaug forklarer den brede oppslutningen om «ikke-innblandingsnormen» med vår tids familiestruktur: Kjernefamilien lever selvstendig i forhold til slekten, og den eldste generasjonen har ikke noen spesiell autoritet overfor de yngre. Likevel sier Evenshaug at besteforeldre aldri har hatt så mye kontakt med sine barnebarn som i dag.

- På 1800-tallet, for eksempel, var det jo bare odelsgutten med sin familie som ble boende på storgården, mens alle søsknene hans måtte flytte. Mobiliteten var mye mindre og levealderen kortere. Besteforeldre i dag er mer mobile, lever lenger og har mye bedre helse, sier han.

Støttespiller

I huset på Grefsen står Jennie ved barnebordet og serverer en bolle på rosa plasttallerken til bestemor. Isabella hopper trampoline på bestefars mage. Det er full fest i stua med den storslagne utsikten over Oslo by.

For Isabella og Jennie er det slett ikke noen uvant situasjon. De blir ofte hentet tidlig i barnehagen, og noen ganger er de også på overnatting hos «bestemamma» og «bestepappa». Naturlig nok letter det på hverdagen til foreldrene, som begge har hektiske jobber i full stilling.

- Vi er veldig heldige. Dersom barna er syke, slipper vi ofte å være hjemme med dem, fordi besteforeldrene stiller opp. Det er også deilig å slippe hverdagsstresset når de henter i barnehagen, sier Nina.

For Seija og Bjørn er tiden med barnebarna helt unik.

Bestefarhjertet smelter når jentene kommer løpende og kaster seg rundt halsen hans i barnehagen.

- Det er et ubetalelig øyeblikk, sier han.

Både han og Seija leser mye om barneoppdragelse og holder seg oppdatert om temaet, men det viktigste for dem er likevel å være bestevenner med barna.

I forskningen snakker man om fem ulike besteforeldretyper. Seija og Bjørn ser ut til å passe godt under kategorien «morosøkeren». Ikke overraskende har denne typen et uformelt og lekende forhold til barnebarna. Evenshaug mener imidlertid det er vanskelig å plassere besteforeldre i én kategori. De fleste vil kjenne seg igjen i flere typebeskrivelser. For å beskrive den typiske besteforeldrerollen i dag, bruker han begrepet «Støttespiller».

- Det som kjennetegner denne rollen, er at besteforeldre stiller opp for barnebarna. De tar dem med på aktiviteter og hjelper foreldrene i oppdragerrollen både praktisk og følelsesmessig. De er der når det skjer noe, de gir trygghet og en sikkerhet.

Han mener dessuten at besteforeldrehjemmet har en viktig funksjon i å være et slags fristed for barna der de kan slippe unna hverdagsmaset. Eikrem mener også det er ett av de viktigste oppdragene besteforeldrene har i dag:

- Bare å snakke rolig sammen ved kjøkkenbordet eller bake boller er ofte ting foreldre ikke har tid til i en hektisk hverdag. Barna kan dessuten få andre historier og lære andre ferdigheter, som for eksempel strikking eller spikking, hos besteforeldrene, sier hun.

Kvalitetstid

Når Isabella og Jennie kommer på besøk, har Seija og Bjørn lagt alle sine oppgaver til side og kan bruke all tid på lek og moro.

- Vi har tid til barna når de er hos oss, og vi merker at de ofte er snillere med hverandre. Det blir en annen situasjon enn når de kommer sent hjem fra barnehagen sammen med slitne foreldre, sier Bjørn.

Det er litt friere tøyler for Isabella og Jennie når de er på besøk hos Seija og Bjørn.

- Alt flyter litt ut når de er hos oss, sier Seija.

For eksempel legger barna seg alltid senere fordi besteforeldrene leser flere bøker og synger flere sanger, og jentene slipper ofte å rydde etter seg.

Eikrem mener det er viktig at besteforeldrene får lov til å skjemme bort barna litt ekstra, men hun påpeker at det ikke skal ta helt av.

- Det må ikke bli slik at det blir for mye å stramme inn igjen når barna kommer hjem. Men det er et privilegium for besteforeldre å skjemme bort litt, og foreldrene bør gi dem litt slakk, sier hun.

Nina og Bjørn merker sjelden at det blir noen problemer med jentene når de kommer hjem fra besøk hos bestemor og bestefar. Det viktigste for dem er at jentene deres har et større nettverk av mennesker som er glad i dem. Det gir grunnlag for en trygg oppvekst.

- Helt fra start var både Nina og jeg klare på at barna skulle bli godt kjent med sine besteforeldre. Vi var mye sammen med våre besteforeldre da vi var små. For oss er det naturlig at generasjonene er sammen, sier pappa Bjørn.

For selv om de eldre ikke skal blande seg inn, er det stor enighet rundt spisebordet om at det å tilbringe mye tid sammen med barna er oppdragende i seg selv.

Kakene og bollene er spist, og ute er himmelen blitt rosa. Snart er det leggetid for Isabella og Jennie. Heldigvis er det ikke lenge til neste gang «bestemamma» og «bestepappa» kommer på besøk.

Denne saken ble første gang publisert 04/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.