Vonde ledd? Slik trener du bort smertene
Trening for vonde ledd
Har du også vonde og stive ledd? Bli kvitt leddsmertene ved fysisk aktivitet!
Stive og ømme ledd er blitt en folkeplage, men heldigvis har ny viten gitt bedre medisiner, mer fokus på trening og dermed bedre livskvalitet for dem med mye leddvondt.
Knuser gammel myte
Fysisk aktivitet og en sunn vekt vil forebygge artrose.
- Før trodde man at man skulle være i ro, men det er det motsatte som hjelper, sier Rikke Moe. Hun er fysioterapeut og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering.
- Alle kan forebygge sykdommen ved å være aktive og spise sunt, og på den måten holde vekten nede, påpeker hun.
Smerter og stive ledd
Det er først og fremst smerter og stivhet i ledd, som er symptomene på artrose.
- Det er vanlig å ha smerter i kroppen av og til, men når man merker at stivhet og smerter gir problemer i daglige gjøremål over tid, så er det lurt å gå til legen. Vær også oppmerksom på tykke ledd eller svekkelse i kraft, for eksempel i hendene. Det er vanlig å oppleve en stivhet i leddet i det man starter en aktivitet, sier Rikke Moe.
Verre uten trening
Hun forklarer at tilstanden blir verre om man ikke tar tak i problemet. Dessverre er det også ofte slik at stivheten og smertene gjør at man slutter å bevege seg så mye og blir mindre aktiv, noe som gjør at sykdommen virkelig får tak og risikoen for tilleggssykdommer øker.
Tøft i starten
- Inaktivitet er det verste og noe som forverrer tilstanden. Mange blir overrasket over hvor mye bedre de blir av aktivitet etter at de har kommet over de ekstra smertene i starten, sier Moe og fortsetter,
- Hvis man har artrose i hendene, er det fint å bruke dem ved å bake, skrelle grønnsaker og lignende, tipser eksperten.
6 grunner til å trene:
Forskning viser at de aller fleste revmatikere har godt av bevegelse og aktivitet, men tilpass treningen til ditt utgangspunkt ved hjelp av en lege eller fysioterapeut.
Leddgikt eller artrose?
- Revmatoid artritt, eller leddgikt, er en kronisk, betennelsesaktig sykdom i ledd. Om lag én prosent av befolkningen er rammet, og flesteparten er kvinner. Smerte, stivhet og hovne ledd er blant de vanligste symptomene. Det er typisk at leddene angripes symmetrisk.
- Artrose er en leddsykdom, som påvirker alle strukturene i leddet, blant annet brusk. Brusk er et elastisk, glatt materiale, som dekker enden av benet der det møter et annet ben. Brusken gjør at ben kan bevege seg uten å gnisse mot hverandre. Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. Artrose er den vanligste revmatiske sykdommen, og forekommer oftest i hofter, knær og fingre.
(Kilde: Norsk Revmatikerforbund)
Her kommer noen generelle råd fra fysioterapeut og rådgiver i Norsk Revmatikerforbund, Kristin Kaldestad Urrang:
1. Begrenser forandringene
- På sikt bidrar regelmessig fysisk aktivitet og trening til å holde funksjonsnivået ditt oppe. Det vil si at selv om sykdommen din gir forandringer i kroppen, vil det være begrenset hvordan disse forandringene påvirker funksjonen din fordi aktivitet er med på å styrke muskulatur og bevegelighet.
2. Styrker skjelettet
Regelmessig fysisk aktivitet styrker skjelettet, noe som er særlig viktig for personer som har forhøyet risiko for å få benskjørhet. Trening bidrar til en gunstigere blodkolesterolprofil og har en positiv effekt på fordøyelsen. I tillegg styrker regelmessig fysisk aktivitet immunsystemet og er et viktig virkemiddel i forebygging av en rekke diagnoser og tilstander, som depresjon, høyt blodtrykk og aldersdiabetes.
3. Godt for psyken
- Trening er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser og påvirker humøret vårt i positiv forstand. Samtidig som fysisk aktivitet bidrar til å øke yteevnen vår, bidrar det også til å redusere stress. Den naturlige trettheten som fysisk utfoldelse fører med seg, bidrar også til avslapning og god søvn. Å være fysisk aktiv sammen med andre gir også en ekstra bonus ved at man får et sosialt fellesskap, fortsetter Urrang.
4. Litt bedre enn ingenting
Lurer du på hvor hardt du må trene? Det er ikke nødvendig å trene hardt og få blodsmak i munnen for å få bedre helse. Kroppen er skapt for bevegelse, og små grep i hverdagen har stor betydning. Generelt gjelder de samme anbefalingene for voksne revmatikere som for den voksne befolkningen ellers.
- Voksne bør være moderat fysisk aktive i minimum 150 minutter pr. uke, helst 30 minutter daglig med moderat til høy intensitet. Ved moderat intensitet har du raskere pust enn vanlig, og du kjenner at du blir varm på ryggen, for eksempel ved rask gange. Ved høy intensitet har du mye raskere pust enn vanlig, og du kjenner at du blir svett, for eksempel ved løping, sier hun.
Det å ta trappen, gå en rask tur på butikken og bære ved inn i huset er eksempler på hva man kan gjøre som moderat hverdagsaktivitet. Ved høy intensitet kan man få tilstrekkelig dose på halve tiden – altså 75 minutter. Man kan også kombinere moderat og høy intensitet.
5. Viktig med styrketrening
– Det anbefales å gjøre øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper, minst to dager i uken. Denne treningen kan inkluderes i minimumsanbefalinger på minst 150 minutters moderat intensitet, eller legges på som ekstra aktivitet utover dette, forklarer Urrang.
6. Gjør noe moro
Velg aktiviteter som er lystbetont. Mens noen elsker å padle kajakk og stortrives med å gå tur i fjellet, er det andre som er i sitt ess på spinningsykkelen eller i badedrakten.
Prat med legen først
Når du starter opp med trening, bør du være forsiktig dersom du har angrep på indre organer, ødeleggelse i store ledd, har gjennomgått leddplastikk eller får kortisonbehandling. Gjelder dette deg, er det smart å ta en prat med lege eller fysioterapeut for å få råd om hvordan du kan trene på en hensiktsmessig måte og legge opp progresjon. Fysisk aktivitet på lavt nivå, som rolig gange, er trygt også ved sykdom. Det er også lurt å snakke med lege eller fysioterapeut om hvordan du skal legge opp fysisk aktivitet og trening i forbindelse med forverringer, råder Kristin Kaldestad Urrang i Norsk Revmatikerforbund.
Tren med lav belastning
Enkelte aktiviteter gir større belastning på ledd enn andre. Eksempler på dette er løping på hardt underlag. En del opplever økte smerter ved trening med høy leddbelastning. Snakk med fysioterapeuten om hvordan treningen kan tilrettelegges slik at du unngår høy leddbelastning. Aktiviteter som trening i vann, sykling, lett saltrening, styrketrening med apparater eller strikk og stavgang er eksempler på trening med lavere leddbelastning.
Denne saken ble første gang publisert 24/01 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.