– Å hjelpe andre gir meg mer livskvalitet

Jeg klarer større bobler enn deg, mormor! Du må blåse litt saktere, sånn som meg. Se nå!

Lille Milla (4) er den nest yngste av Anne Marie Wærstads syv barnebarn, og de elsker å være sammen. Flere dager i uken har hun de to siste årene både levert og hentet Milla i barnehagen, slik hun også har gjort opp gjennom årene med de andre barnebarna som har bodd i nærheten. Nå bor Milla og familien så nær barnehagen at det ikke er nødvendig lenger.

Mormor ordner ofte middag mellom barnehagen og Millas dansetimer. Da er det på med den turkise enhjørning-kjolen, de lyserosa ballettskoene og hårbøylen med glitrende enhjørningshorn. Etter at mormors fryseboks er saumfart for is, selvsagt …

– Jeg er heldig som har et så nært og fint forhold til både barn og barnebarn, selv om noen av dem bor et stykke unna. Sønnen min med kone og fire barn bor på Skedsmo, mens min datter og hennes familie heldigvis bor like i nærheten. Å være sammen med dem, og mitt arbeid som frivillig, er det som har gitt meg mest glede her i livet, forteller Anne Marie da vi treffer henne i hjembyen Kristiansund.

Hele Kristiansund kjenner henne

Her blir Anne Marie gjenkjent og hilst på på gaten hele tiden mens vi går langs kaia hvor båtene ligger fortøyd på rekke og rad under fortsatt snødekte fjell.

Over 45 år i frivillighetens tjeneste har gjort Anne Marie til et kjent ansikt for mange.

«Alle» i byen kjenner omsorgspersonen «Mor Røde Kors», eller «Posi» som hun også kalles av mange. Et kallenavn beslektet med pus, fra da hun var barn. Kanskje er hun også den lille byens klagemur. I så fall er det bare en glede for henne å kunne få være til hjelp, nytte eller støtte for noen. Det gir Anne Marie selv mer mening og glede i eget liv.

Et liv som ikke alltid har vært like lett.

Tyskerunge

– Mamma var veldig ung da hun fikk meg. Bare 17 år. Jeg er vel det mange kalte en tyskerunge. Jeg vet ikke annet om min far enn hans navn. Jeg vet ikke hvordan det skrives, bare hvordan det sies. Det er klart jeg har lurt på mye når det gjelder ham, og jeg tenkte at jeg en dag ville spørre mor mer … Men tiden gikk, og plutselig en dag var det for sent, forteller Anne Marie, som vokste opp hos sin mormor og morfar.

Hun forgudet dem, og de henne.

Da hun var seks år, giftet moren seg, fikk fire nye barn og flyttet fra byen.

– Vi hadde god kontakt når det var mulig, og i ferier og sånn. Da jeg var ti år, fikk jeg velge selv om jeg ville fortsette å bo med besteforeldrene mine eller flytte til mamma og familien. Jeg valgte å bli hos mormor og morfar, sier Anne Marie.

Til sjøs

Anne Marie hadde tidlig en eventyrlyst og utferdstrang, og drømmen var å bli radiotelegrafist til sjøs. Etter realskole, handelsskole og et par år i jobb dro den svært sjenerte jenta til alles overraskelse alene til England for å jobbe på kostskole.

– Det var jo for å lære meg engelsk bedre til jeg en dag skulle bli radiotelegrafist! Jeg tror jeg hele livet har blitt sett på som litt rar, naiv og barnslig – og jeg var jo det! ler hun og forteller at etter et godt englandsår var hun endelig 22, noe som var nedre aldersgrense for kvinner til sjøs.

På tankbåten «MT Granheim» var hun messepike for mannskapet. Det var et mannskap på 30 ombord – og én kvinnelig radiotelegrafist. Anne Marie fikk snakket mye med henne, og dette året de seilte inn til blant annet Aruba, Venezia og Island, ble både lærerikt og opplevelsesrikt.

Hun trivdes godt blant sjømennene. Hun var en av gutta og en som passet på dem når de var i land. Til gjengjeld respekterte de at det ikke var noe poeng i å prøve seg på henne. Alkohol rørte Anne Marie aldri, hverken da eller siden.

Vel hjemme i Norge begynte hun på radiotelegrafistlinjen på Trondheim Navigasjonsskole.

Skuffelsen var stor da det viste seg at hun hadde et hørselsproblem som gjorde at hun ikke klarte ta imot morsesignaler når det var mye støy.

– Da var det bare å slutte på skolen og få seg et arbeid. Det ble på en fotolab, forteller hun.

Planen var å dra til sjøs igjen, men så døde hennes kjære morfar, 71 år gammel. Da reiste Anne Marie hjem til mormor for å være der og passe på henne. Mormoren hadde blitt nesten både blind og døv etter en sykdom som barn. Hjemme i mormorhuset igjen gjorde hun alt hun kunne for henne, og tok seg en kontorjobb som regnskapsfører.

En frier fra Telemark

I 1972 leser Anne Marie en kontaktannonse i bladet Romantikk og blir veldig nysgjerrig på en sjømann fra Telemark. Etter noen brev frem og tilbake reiser telemarkingen til Kristiansund for å treffe henne.

– Han var så stilig i dress og rosa skjorte, husker jeg. Vi giftet oss ikke så lenge etterpå og flyttet inn i leiligheten i mormors hus. I 1974 fikk vi vårt første barn, Torbjørn, og to år senere kom Marit. Det var på den tiden jeg ble kjent med Røde Kors, og mitt liv som frivillig etter hvert begynte, forteller Anne Marie.

Som hjemmeværende husmor og gift med en sjømann fikk Anne Marie barnehageplass hos Røde Kors da datteren var to år. Hun ønsket at hun skulle få leke med flere barn. Her ble hun introdusert for organisasjonens store spekter av frivillig arbeid.

Seks verdige ildsjel-finalister skal kjempe om #forandre-prisen. Og DU kan stemme innen 6. august på hvem du synes bør vinne!

Siden i fjor høst har Norsk Ukeblad presentert på trykk noen av de mange hundre tusener som gjør en frivillig innsats her til lands. Vi har ønsket å løfte frem dem som ulønnet gjør gode gjerninger for andre, gjennom et samarbeid med Frivillighet Norge og deres nettside frivillig.no. Prosjektet har vi kalt #forandre, og målet vårt er å oppmuntre enda flere til å bli frivillig i sitt nærmiljø eller i en av de mange flotte organisasjonene.

Nå har vi valgt ut seks av de mange ildsjelene vi har hatt på trykk i bladet, som skal representere hele det frivillige Norge i konkurransen om å vinne Norsk Ukeblads #forandre-prisen. Og du kan være med å bestemme hvem vinneren blir; stem på din favoritt via SMS (vanlig takst). Svarfrist er 6. august. Les om alle finalistene her.

Vinneren får 20 000 kroner fra Norsk Ukeblad som skal brukes til det frivillige arbeidet vedkommende er nominert til prisen for, samt at vinneren får et opphold for to med middag på et valgfritt hotell hos kjeden De Historiske. Hotellpremien er sponset.

Ønsker du også å bli en frivillig? Få inspirasjon til hva du kan gjøre på om.frivillig.no/forandre.

Startet i Barnehjelpen

– Jeg ble da med i Barnehjelpen, som blant annet hadde seksårsklubb og organiserte ferieturer i samarbeid med barnevernet. Det var stort å få være med på å gi barn ferieopplevelser de kunne dele med andre barn når skolen startet opp etter sommeren. Mange barn gruer seg til skolestart, fordi de ikke har noe å fortelle fra sommerferien. Mange har ikke råd til å dra noe sted. Det gjorde vi noe med. Det er så godt å se når barn vokser på opplevelser og mestring, og hvordan det gir mer glede og samhold med foreldrene når de gjør noe sammen som de ikke har gjort før, forteller Anne Marie glad.

Hun arbeidet frivillig i Barnehjelpen med møter, kurs og organisering helt til det ble nedlagt i 2006. Hun hadde da vært leder og sittet i styret i mange år. I dag heter avdelingen Røde Kors Omsorg, og Anne Marie er aktivitetsleder der, noe hun har vært de siste årene.

Anne Marie fortsatte å gå gradene som frivillig i sitt lokale Røde Kors, og i tillegg har hun også de siste 37 årene vært frivillig i byens opera.

– Det begynte jeg med etter at datteren min ble med i en forestilling der, og jeg hjalp til med kostymer og turné. Hvert år siden har jeg tatt ferie hele januar og halve februar for å være frivillig under Kristiansund Operafestival. Jeg hjelper ellers også til på prøver og øvinger, en stund fant jeg rekvisitter, nå tar jeg imot publikum på forestillinger og konserter hele året, sier Anne Marie.

Sjømannen som ikke kom hjem

Da barna er henholdsvis 14 og 16 år, skjer det noe som endrer livet drastisk.

Anne Maries ektemann kommer ikke lenger hjem fra sjøen. Men han er ikke død.

Når pengeutbetalingene fra ham også stopper, forstår hun at hun er blitt forlatt til fordel for en annen, noe som etter hvert bekreftes.

Som aleneforsørger blir hun tvunget til å selge huset hun har arvet fra besteforeldrene – huset som bestandig har vært hennes trygge hjem.

Barna opprettholder kontakt med faren sin, noe som er viktig for Anne Marie, som derfor skjuler sitt sinne og sin skuffelse.

Hun begynner å jobbe som våken nattevakt på boliger i kommunen, en jobb hun har hatt til hun nylig ble pensjonist. Jobben inneholdt mye turnusvakter, som gjorde at mye dagtid ble frigitt – tid Anne Marie kunne brukte til å fortsette sitt store engasjement i frivillig arbeid.

Brennende engasjement gjennom Røde Kors

– Jeg har vært en omsorgsperson og handykvinne hele livet. Du kan si det er en stor del av livsgleden og motoren min. Jeg vil føle meg nyttig! Da må jeg bruke tiden på noe meningsfylt, og det har jeg virkelig gjort hele livet, slår Anne Marie fast med et stort smil.

I løpet av alle sine år i Røde Kors har hun blant annet på frivillig basis startet opp, og jobbet i, Ferie for alle, Yngre hjelper eldre, Frivillighetssentralen, Eldre hjelper eldre/Yngre hjelper eldre, Internasjonal kafé og Julaften for alle.

I dag prøver hun å trappe ned litt på grunn av alderen, men hun er fortsatt meget aktiv som frivillig i operaen i byen og Røde Kors sin Norskprat, hvor hun hver tirsdag hjelper våre nye landsmenn med språk og tilrettelegging.

– Det er så moro! Vi ler mye over hvor mange misforståelser som dukker opp. Jeg er av natur veldig nysgjerrig på mennesker, her får jeg mange historier, og jeg stortrives, sier hun.

Ved siden av dette stiller Anne Marie opp overalt hvor det er behov, hun er ofte innom Frivillighetssentralen eller kafeen for eldre. Julaften er hun kun med å organisere og sette i stand. Når julen ringes inn, er hun på plass hos sin egen familie med store og små. Det er viktig for henne.

– Jeg har aldri følt meg ensom selv om jeg har vært enslig i veldig mange år. Jeg har en nydelig familie, meningsfylt fritid med frivillig arbeid, og både kryssord, TV og bøker. Det holder i massevis, sier Anne Marie med et lunt smil da vi spør om det aldri ble noen ny livspartner for henne.

Fortjenestemedalje fra Røde Kors

Tidligere i år kunne den driftige damen på snart 80 høytidelig ta imot Røde Kors sin fortjenestemedalje for sitt lange liv i frivillighetens tjeneste hos dem.

– Ja, det var veldig stas, sier hun ydmykt.

I tillegg til alle verv og oppgaver som frivillig i Røde Kors og i byens opera har Anne Marie også bidratt mange timer med frivillig innsats på Kristiansunds egen fotofestival Nordic Light og for Bunadsgeriljaen da den herjet landet og kjempet mot nedleggelser av fødeavdelinger.

Hun har truffet både kronprinsen, kongen og dronningen. Sistnevnte var Barnehjelpens høye beskytter, og sammen med kong Harald ble dronning Sonja tatt imot av Anne Marie da de en dag besøkte operaen i kystbyen.

– Den jeg likevel husker best, og som gjorde størst inntrykk på meg, er Thorvald Stoltenberg! Jeg traff ham ved to anledninger gjennom Røde Kors. Det var flere år imellom, men han husket meg og ting vi hadde snakket om. Det imponerte meg, sammen med hans engasjement og varme for mennesker.

– Jeg har hatt et svært rikt liv, mye takket være frivilligheten, stråler hun som snart bør få en kjempestor kake med plass til 80 brennende lys! •

Ble du inspirert av å lese
om Anne Marie?
Bli frivillig du også – gå inn på
om.frivillig.no/forandre

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 28 2023