Reise til Cuba
Romservice
Å dra til Cuba er som å tre inn i en tidsmaskin og havne 50 år tilbake i tid. Det er likevel ganske sikkert at hjertet ditt blir igjen her, og det fins tusen gode grunner til å reise hit. Vi gir deg de ti viktigste.
1. Historien
"Det vakreste land som menneskeøyne noen gang har sett", sa Columbus da han steg i land på Cuba i 1492. Det lukter sigarer og rom lang vei på den karibiske øya som var Ernest Hemingways bosted i 20 år. Fidel Castro og lillebror Raúl styrtet det USA-vennlige regimet i 1959 og har siden styrt landet med jernhånd. USAs bakgård er kontrastenes land. Kommunistregimet har gitt folket et fremragende helsevesen og skolesystem, men også en ubeskrivelig fattigdom og frykt for myndighetene. Castros medrevolusjonær Che Guevara er landets nasjonalsymbol og avbildet overalt. Befolkningsflukten til USA har til tider vært enorm, og et klokt hode sa at i stedet for at folket forlater Cuba, hadde det vært bedre om regjeringen dro og lot folket bli igjen. Cuba er en historisk kulisse, og det er som om tiden stanset på 1950-tallet. Et råd fra samtlige cubanere vi snakket med: Dra hit før Castro-brødrene forsvinner! Et Cuba etter Castro spås nemlig å bli veldig annerledes, med åpne landegrenser. Mange frykter at det blir Karibias svar på Gran Canaria. Grøss.
Les også: Kolonidufter på Cuba
2. Sigarene
Let's face it; du har ikke levd livet før du har hatt en feit cubaner mellom leppene (ja, vi snakker om sigarer). Cubanske sigarer er håndrullede og innpakket i forseglede, stemplede sigarbokser av sedertre - og et av de viktigste bidragene til Cubas nasjonaløkonomi. Men myten om at lekre, cubanske skjønnheter ruller sigarene på innsiden av lårene, ble knust da vi oppsøkte Cohiba-fabrikken. I stedet rullet gamle, feite damer sigarer mellom pølsefingrene sine. Men kvaliteten var det ikke noe å si på. Cohiba var for øvrig Castros favorittsigar, før han blåste i røyken. Ellers må du prøve MonteCristo og Romeo y Juliet. Det kryr av sigarer solgt på svartebørsmarkedet i Havana, men det meste er fake, så bruk heller dine hardt oppsparte midler på høykvalitet.
3. Dropp hotell - bo privat
Dropp hotellene, de suger stort sett. Vi bodde en natt på det legendariske og atmosfæriske Hotel Inglaterra midt i hjertet av Havana, og det er et fint utgangspunkt, men skal du virkelig oppleve cubansk kultur, bor du hjemme hos folk. Cubanere er like varme og hjertelige som klimaet, og det å leve tett innpå dem er en opplevelse i seg selv. De som leier ut sine "casas particulares" må være statlig godkjent (selvsagt), og rommene koster alt fra 10 til 25 dollar natten. Der bor du trygt og komfortabelt og tilbys gjerne frokost og middag for noen ekstra, rimelige slanter. Og skulle du frykte at dette blir litt intimt og at du faktisk må snakke med disse menneskene, kan vi berolige med at de aller fleste er høflige, profesjonelle verter som ikke presser seg på med mindre DU har lyst.
4. Strendene
Verdens flotteste strender ligger i Varadero. Hvite sandstrender og turkisfarget vann så langt øyet kan se. Og det er litt synd, fordi Varadero er et turisthelvete. Det er definitivt ikke her du finner Cubas sjel, da cubanerne er sperret ute fra området. Her er det kun adgang for turister. De cubanerne som jobber her, må gjennom strenge, daglige politikontroller. Et lite paradoks i forhold til Castros opprinnelige tanke om at turistene - og spesielt amerikanerne - skulle bort, slik at cubanerne kunne nyte alle ressursene alene. Prøv også strendene i Cayo Largo, Maria la Gorda, Cayo Coco og Santa Lucia, alle med hvite strender, rikt undervannsliv og masse skipsvrak - et mekka for dykkere.
5. Havana
Kan du tenke deg følgende: En by uten reklameplakater, neonlys og shoppingsentre, men fylt med glade, salsadansende, musikkelskende mennesker på hvert gatehjørne. Tusenvis av gamle, amerikanske biler fra 1950-tallet. En herlig eim av kvalitetssigarer og utsøkt rom. Eldgamle kolonibygninger i sjarmerende vakkert forfall - og ikke minst i knallsterke farger. Å rusle rundt i gamlebyen i Havana er som å gå i et museum i seg selv; et virvar av små smug, smale gater og ruiner av det som en gang var luksuriøse palasser. Et besøk innom Revolusjonsmuseet er obligatorisk, San Cristobal-katedralen likeså. Husk kamera! Gå på de mange spennende markedene, deretter en tur langs strandpromenaden Malecon, før du avslutter dagen på Tropicana, den verdensberømte nattklubben som utdanner sine egne, håndplukkede dansere. Ting går fryktelig tregt på Cuba, så legg din vante, skandinaviske effektivitet igjen hjemme. Bussen går nemlig i dag - eller i morgen.
Les også: Test cubanske drinker
6. Reis hjem med tom koffert
Vestlige varer som vi tar for gitt, som klær av en viss kvalitet, penner, stearinlys, toalettsaker, såpe, sminke, tyggegummi, ja, alt dette som nordmenn bruker hver eneste dag, er mangelvare på Cuba. Derfor et tips til deg som har klesskapet fullt: Til en toukers Cuba-ferie pakker du med deg en T-skjorte til hver dag. Så gir du bort T-skjorta du brukte dagen før til en som trenger den mye mer enn deg, det vil si stort sett alle cubanere. Er du jente, har du garantert en god del sminke- og velværeprodukter du aldri benytter. Andre vil ha mye mer glede av det enn deg, og det å glede et annet menneske er som kjent den aller største glede. Vi opplevde en overstrømmende lykkerus og begeistring fra 14 år gamle Carlos som mottok en fotballtrøye, og gledestårer fra de to 20-åringene som spurte vennlig om sminke og mottok hver sin mascara.
7. Musikken
"Nedi Havana bor den tonedøve Jompa, han spiller tuba og han spiller den med rumpa", sang Prima Vera. Vi møtte verken Jompa eller noen andre som spilte rumpetuba. Derimot fikk vi et fascinerende innblikk i det herlige musikklivet Cuba har å by på. Musikken er nemlig så inngrodd i den cubanske folkesjelen at de kan lage musikk av alt. Det er ikke uvanlig å se en tiåring på gatehjørnet spillende på to trepinner, og det låter bra! Gamlekarene fra Buena Vista Social Club holder fortsatt takten. Overalt spilles det jazz, rumba, afrikanske rytmer, folkemusikk eller salsa, inspirert av afrikansk slavehandel, spansk imperialisme og latinamerikanske rytmer. På kveldstid drar du til et av trova-husene som finnes på øya. Trova er en av de mest populære formene for cubansk musikk, og har fått sitt navn fra det spanske ordet trovador, som betyr trubadur. Vær raus med tipsingen, da mange musikere har dette som sin viktigste inntektskilde.
8. Drinkene
Du reiser ikke til Cuba for matopplevelsene. Men drikke, det skal du. Dersom du ikke kan fordra rom, er du fucked, for her er det to drinker som gjelder: Cuba Libre og Mojito. Sistnevnte drink ble verdenskjent i Havana-baren La Bodeguita del Medio i 1930-40-årene, og det var her Ernest Hemingway satt og bøttet nedpå uante mengder av denne friske, svale, rom-baserte drinken. Cubanerne elsker sin rom, og drikker det i store mengder, til alle slags måltider og anledninger. Prøv ellers deilige daiquiries eller Bucanero-ølen.
9. Dobbeltøkonomien
Økonomi? Blæh, så kjedelig, sier du? Feil! Det er nemlig et ganske så fascinerende system. Landet har knapt nok noen arbeidsledige, fordi lønnen stort sett er den samme - bortimot null. En lege tjener 23 dollar i måneden, det samme som en gatefeier. Fylliker, tyver og direktører; alle får stort sett det samme. Som et Norge i krigstiden, får cubanerne rasjoneringskort. Her koster bussbilletten i overkant av ti øre, og en familie betaler omtrent en tier i måneden for å bo. Da kan man klare seg med lite. Det er et svært lite utvalg varer tilgjengelig i nasjonale pesos, og skal cubanerne komme seg inn i forbrukersamfunnet, er man avhengige av turistenes konvertible pesos. Det er derfor en godt utdannet lege eller ingeniør hopper av karrieren og heller selger sigarer på gatehjørnet eller tråkker rundt i Havanas gater som guide i sykkeltaxi.
10. Trinidad
Du er rett og slett nødt til å oppsøke Trinidad. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og det med god grunn. Knapt nok noe sted i verden oser av mer sjarm. Tidligere red spanske adelsmenn bortover gatene på sine fullblodshester. Nå er det den gamle mannen på pakkeselet som traver bortover de brosteinsbelagte gatene. Byen er en arkitektonisk perle, ble grunnlagt av spanjoler på 1500-tallet, og mye er fortsatt godt bevart. De gamle palassene er omgjort til museer. Her bor du i skjeve, gamle kolonihus, og på kveldstid drikker du rom og cola mens du danser salsa med lokalbefolkningen til morgengry.
Les også:
Les mer på Klikk Reise
Denne saken ble første gang publisert 17/09 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.