Slik lurte de alle ved å fake sin egen død
Hørt om pseudocide?
Det finnes folk som fingerer sin egen død. Noen stakk til andre siden av jorden, andre dro hjem til kona etter at livsforsikringen var utbetalingen. Les de utrolige historiene her.
Dette er pseudocide
Pseudocide er et amerikansk uttrykk for å fingere sin egen død. Som oftest later de som begår pseudocide at de drukner, fordi det er enklest med tanke på at man ikke nødvendigvis trenger et lik for å konstatere et dødsfall. Uidentifiserte kilder hevder at opptil en fjerdedel av alle selvmord som rapporteres fra den berømte, gedigne Golden Gate-broen i San Francisco er pseudocide.
«Hei, jeg heter John Darwin og husker ikke en dritt fra de siste fem årene!» Omtrent slik lød den 62 år gamle engelskmannen da han til slutt meldte seg for politiet. Det ble starten på en av de mest oppsiktsvekkende historiene i England på 2000-tallet.
Neddynget i gjeld var den tidligere bankmannen — som hadde gått over til å jobbe som fengselsvakt — så langt nede at han måtte komme seg vekk. Bort fra dette livet. Finne en utvei. En kanotur ble løsningen.
Den 21. mars 2002 sørget Darwin for å bli sett padlende ut på innsjøen i hjembyen Hartlepool. Da han ikke kom tilbake ble en storstilt leteaksjon satt i gang, og 160 kvadratkilometer med kystlinje ble gjennomsøkt. Ingen Darwin var å se, men kanoåren hans ble funnet.
Dagen etter dukket også vraket av kanoen opp. Kona Anne var selvsagt fra seg av sorg over ektemannens forsvinning og sannsynlige dødsfall. John ble erklært død året etter, og da kunne Anne heve livsforsikringer på 2,5 millioner kroner.
Flyttet hjem igjen
Men bare kort tid etter dukket han opp hjemme hos kona, og flyttet tilbake til henne. De levde ut sitt merkelige dobbeltliv i over tre år sammen, uten at barna deres visste noen ting.
Hver gang de voksne sønnene Mark og Anthony kom på besøk, gjemte John seg i et annet rom i huset, og Anne lot som ingenting. Da hun snakket med sønnene på telefon, ville John høre stemmene deres, og forlangte at hun hadde høyttalerfunksjonen på.
«Æ’kke du dau, ‘a?»
Når han beveget seg utendørs hjemme i nabolaget, var hatt, spaserstokk og halting på det ene beinet hans eneste forkledning. Da naboen Lee Wadrop spottet Darwin gjennom sin dårlige forkledning og spurte «Æ’kke du dau, ‘a?», repliserte Darwin «Jo, men ikke si det til noen!». Wadrop holdt kjeft, fordi han ikke orket å bli innblandet i en politisak.
— Jada, jeg vet at dette høres for fantastisk ut til å være sant. Men det er det. Jeg trodde oppriktig at John døde i ulykken, men plutselig sto han på døren. Jeg mottok pengene i god tro da jeg trodde jeg hadde mistet mannen min, uttalte Anne Darwin (60) til Daily Mail etter at mannen ble arrestert.
Glemte Norgesferie
Darwin skjønte trolig at han hadde tøyd strikken for langt, og gikk til politiet med en oppdiktet historie om at han ikke husket noen ting siden år 2000 og en ferietur — til Norge, av alle steder.
Darwin kalte seg både «John James» og «John Williams» i sine falske pass. Politiet ante ugler i mosen, og da det viste seg at ekteparet hadde kjøpt hus, bil og svære landområder i Panama, der planen var å starte et nytt liv sammen, falt bitene på plass. I rettssaken som fulgte gråt Anne sine modige krokodilletårer og hevdet at hun ble presset av ektemannen som påstod at han ville ta sitt eget liv — igjen — dersom hun ikke gikk med på planene. Retten trodde ikke på henne, og paret ble dømt til seks års fengsel.
De intetanende sønnene har begge sagt at de ikke ønsker å ha noe med foreldrene sine å gjøre. John er i gang med sin obligatoriske selvbiografi, «The Canoe Man — Panama and Back», og kommer selvsagt til å tjene drøssevis med penger på denne. Så det lønnet seg kanskje til slutt?
Her er en britisk dokumentar om saken:
Superminister begikk pseudocide
Da det engelske parlamentsmedlemmet og Labour-ministeren John Stonehouse døde på ordentlig i 1988, var det noen som tilføyde «denne gangen er det på alvor». Hans bortgang var nemlig blitt kunngjort en gang før. Stonehouse, som var luftfartsminister, teknologiminister og postminister i Harold Wilsons regjering, ble meldt savnet og antatt druknet utenfor stranden i Miami i 1974. Klærne hans ble funnet på strandbredden. Det hele ble oppfattet som selvmord, og det ble avholdt minnestund i det engelske parlamentet.
Stonehouse hadde, som Darwin, kreditorer i hælene etter en rekke konkurser, lyssky finanstransaksjoner og bortkomne formuer fra hans forretningsimperium. I virkeligheten hadde politikeren stukket halve jorden rundt, til Melbourne i Australia, der han sammen med sin sekretær og elskerinne Sheila Buckley hadde startet et nytt og koseligere liv — under ny identitet. Kona Barbara og barna var selvsagt i sjokk, og trodde han var død. Men Stonehouse koste seg med sin nye tilværelse, og reiste både til Singapore, Danmark og Libanon før han returnerte til Australia. Her hadde han skikkelig uflaks da han ble arrestert, nærmest ved en tilfeldighet. Politiet trodde han var Lord Lucan, en britisk aristokrat som hadde rømt kort tid før Stonehouse etter å ha drept familiens barnepike.
Han var sin egen forsvarer i rettssaken og fikk syv års fengsel. Etter at han slapp ut, arbeidet den angrende synderen med veldedighetsarbeid i London, og meldte seg inn i det sosialdemokratiske partiet. Han giftet seg med sin elskerinne i 1981, og paret fikk en sønn sammen. Han rakk å skrive tre suksessrike romaner før han døde av hjerteslag i 1988, 62 år gammel.
Den etterlyste Lord Lucan ble for øvrig aldri funnet, mange tror han begikk det som var et vellykket pseudocide.
Krasjet småflyet
Den amerikanske finansmannen Marcus Schrenker hadde tydeligvis ingen gyllen fallskjermløsning på jobben. Så han hoppet i en i stedet. Den 44 år gamle og velstående trebarnsfaren eide to private småfly og et hus til ti millioner kroner. Men mot slutten av 2008 ramlet verden hans sammen. Han hadde et ukjent antall kreditorer i hælene etter en rekke akrobatiske krumspring som pensjonsfondsinvestor, og han møtte veggen på Wall Street. Plutselig skyldte han flere millioner kroner, og kona ba om skilsmisse 30. desember 2008.
Det hopet seg opp for Marcus, som fant ut at det beste ville være å forlate denne verden — på liksom. Ti dager senere bragte han sitt enmotors fly, en Piper Meridian, opp i lufta over Indiana. Det uttalte målet var å fly til Florida, men over Birmingham, Alabama, meldte Schrenker over eteren til flytrafikkkontrollen at frontruta på flyet var knust og at han blødde kraftig. Så satte han flyet på autopilot og hoppet ut. Flyet krasjet omsider i Santa Rosa i Florida etter 320 kilometer på autopilot. Men militærfly hadde observert flyet med tom cockpit og åpen dør, og fulgte flyet til det krasjet, få meter fra et boligfelt.
Lurte politiet
Schrenker trodde alle problemene hans var løst. Han hadde planen klar da han klissvåt banket på i et bolighus i Childersburg, Alabama, midt på natten og sa han hadde vært i en kanoulykke. Under falsk navn fortsatte røverhistorien på politistasjonen, og han ble forflyttet til et hotell i byen. Med tørre klær og velfylt mage stakk han av til fots gjennom skogen. Da hadde politiet fått snusen i hvem mannen var, og en enorm etterforskning ble igangsatt i flere stater. Schrenker kom seg til et lagerlokale hvor han tidligere hadde plassert motorsykkelen sin. Med den kjørte han til Florida og tok inn på en campingplass. Han oppga at han kjørte USA rundt med kompisene, leide et telt, kjøpte øl og ved og tok kvelden.
Men om både flykrasj, motorsykkel og falsk navn var i boks, hadde ikke Schrenker planlagt resten av flukten like godt. Han hadde eksempelvis verken forflyttet penger til en hemmelig bankkonto i Sveits, eller prøvd å komme seg ned til en mindre lovlydig del av Sør-Amerika. Innehaverne av campingplassen ble mistenksomme da han ikke hadde sjekket ut, og da hadde store politistyrker funnet ut hvor mannen var. Da politiet ankom teltet, hadde Schrenker kuttet opp pulsåren og bablet svimete og usammenhengende om at han ønsket å dø. Men han overlevde blødningene og havnet i stedet i kasjotten. Der blir han sittende i fire år til, og når han kommer ut, skylder han millioner av dollar. Da er det bare å sette i gang med selvbiografien, Marcus!
Tapte 400 milliarder dollar
Det er flere finansakrobater som har funnet nødløsninger. Samuel Israel startet opp Bayou Hedge Fund Group i 1996, men selskapet kollapset som følge av en storstilt svindel etter at investorene hadde tapt over 400 milliarder dollar (!), og Israel ble dømt til 20 års fengsel og en bot på 300 millioner dollar. Israel stakk av da han skulle møte til soning i juni 2008. Bilen hans ble funnet på en bro over det dypeste området av Hudson River i New York, og på frontruten hadde Israel skrevet «Suicide is painless», etter tittelsporet fra TV-serien M*A*S*H. Men politiet trodde ikke Israel hadde hoppet fra broen og ned i vannet, og satte i gang etterforskning av saken. Vitner hadde nemlig sett en bil som hadde plukket opp en person på broen, og det viste seg at sjåføren var Israels kjæreste Debra Ryan. Hun ble arrestert, men Israel var fortsatt på rømmen.
Fra luksusliv til campingplass
Det var imidlertid ikke noe luksusliv den velstilte finansmannen levde. Han bodde fire uker på en campingplass i Massachusetts under navnet David Klapp, før han tok kontakt med moren sin og fortalte at han var i live. Etter flere samtaler over flere dager fikk moder’n banket vett i skallen på avkommet, og rådet ham til å overgi seg. Noen dager senere ankom en sliten Israel en lokal politistasjon, og sa fullstendig udramatisk at «jeg er på rømmen, jeg skulle sittet i fengsel, og vil gjerne overgi meg». Det er mulig han er kriminell, men han hørte på moren sin, i det minste.
Laget egen dødsannonse
Den pensjonerte serberen Vuk Peric tok det ikke så langt. Han ville bare se hvem som likte ham, og satte inn sin egen dødsannonse i avisen. Han beskuet begravelsen på avstand, og noterte seg hvem som dukket opp. Så gikk han ned og takket de fremmøtte for at de var så gode venner. Siden laget han furore da han forsøkte å selge sin egen gravsten til høystbydende.
Slik faker du din egen død
- Ikke la venner eller nære slektninger få vite at du har lest denne artikkelen.
- Si at du skal ut på båttur, gjerne en stormfull natt. Ofte tar det uke- og månedsvis før man finner avdøde i vannet. Det kan være din billett vekk herfra. Flytt til en svensktalende del av Finland og start en Men’s Only sauna. Her stilles ingen spørsmål.
- Bor du tilfeldigvis i San Francisco, spill miserabel i et par uker og fortell så at du skal ta deg en løpetur over Golden Gate-broen. Sørg for å bli sett. Her hopper det folk stadig vekk, så du vil føye deg inn i mengden av folk som aldri blir funnet. I mellomtiden anlegger du tynn bart, kjøper sombrero og flytter til Mexico.
- Si du skal hjelpe en venn som nettopp har sluppet ut av fengselet etter en narkodom. Kjør den gamle haugen av en bil du har ut i skogen og tenn på skiten. Smør inn setet med ditt eget blod, slik at politiet finner ditt DNA.
- Bli med på en Himalaya-ekspedisjon, der du på den fjerde natta sier at du må ut av teltet for å tisse. Krever riktignok stålkondis, men hva gjør man ikke for et nytt og bedre liv? Ta båten til Thailand, skift kjønn og bli en ladyboy i Bangkok. Nevnte vi nytt og bedre liv?
«Gjøkeredet»-forfatter faket egen død
Ken Kesey er en av de mer berømte som har begått pseudocide. Forfatteren Kesey var en urhippie som på 60-tallet skrev supersuksessen «Gjøkeredet», som senere ble en minst like fremgangsrik film.
Kesey var kompis med beatforfattere som Jack Kerouac, Hunter S. Thompson, Neal Cassady og Allen Ginsberg, og ikke minst Timothy Leary, den amerikanske psykologen som var en ivrig forkjemper for LSD. Den motkulturelle gjengen levde ut mottoet «Turn on, tune in, drop out» til fulle, og Kesey var frivillig forsøkskanin under ulike medisinske tester av psykoaktive narkotika.
Sammen med Neal Cassady — udødeliggjort som karakteren Dean Moriarty av Kerouac i boken «On the Road» — pakket Kesey en buss full av psykedelikere og reiste rundt i USA.
Gruppen kalte seg «The Merry Pranksters» og tok æren for å ha introdusert utvalgte deler av USAs befolkning for marihuana, amfetamin og LSD. Den legendariske bussturen er beskrevet i detalj av Tom Wolfe i boken «The Electric Kool-Aid Acid Test». LSD, kokain og meskalin var altså dagligdags for Kesey, men da han ble arrestert i 1965 var det for noe så kjedelig som marihuana. Kesey var livredd for at fengselsoppholdet skulle bli en stor «bad trip», og fingerte sitt eget selvmord.
Han parkerte bilen sin ved Eureka-klippen i California, med et selvmordsbrev som lød «Ocean, Ocean, I’ll beat you in the end». Men Kesey hadde ikke hoppet i havet, han hadde hoppet i bagasjerommet på en bil, og sammen med en kamerat flyktet han til Mexico, der han fortsatte å leve livets glade dager. Da han returnerte til USA åtte måneder senere, ble han arrestert og satt fengslet i fem måneder. Til tross for juksedøden, var Kesey en respektert forfatter frem til sin bortgang i 2001.
Her forteller Ken Kesey om sin første LSD-tripp:
«Dødens handelsmann er død»
Ikke bare Ken Kesey har kunnet lese sin nekrolog i avisene. En annen var Alfred Nobel. Den svenske kjemikeren faket ikke sin egen død, men da han mistet sin bror i 1888, forvekslet en fransk avis de to Nobelbrødrene og trykket en skarp nekrolog over mannen som hadde funnet opp dynamitten. Tittelen var «Dødens handelsmann er død», og nekrologen la ut om at Nobel gjennom dynamitten hadde tjent seg søkkrik på å oppfinne en raskere måte å drepe folk. I dyp bekymring over sitt eget ettermæle skal dette ha fått Nobel til å opprette prisene som deles ut den dag i dag.
Denne saken ble første gang publisert 30/01 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.