Bestialsk morder lager fengslende radio

Foran oss sitter en liten jypling. Han kan ikke veie stort mer enn 60 kilo, og med 175 centimeter på strømpelesten er han nok ikke uenig i at vi beskriver ham som litt skrøpelig. Og han later i hvert fall ikke til å være mannen Halden Arbeiderblad for to år siden kalte for Norges farligste mann. Men til tross for sin spede fremtreden, sto Reijo for fem år siden bak et av de mest bestialske mordene selv drevne politietterforskere har sett. Den 26. januar 2009 drepte han en 48 år gammel mann med over 100 knivstikk i offerets leilighet på Haugenstua i Oslo. Et kaldblodig rovmord gjort i sterk narkorus. Et drap som vakte oppsikt for sin grusomhet.

Nå soner 24 år gamle Reijo en dom på 13 år for drapet. Soningen finner sted i Halden fengsel, et fengsel som har fått mye oppmerksomhet siden åpningen i 2010. Det er kalt både verdens mest luksuriøse fengsel og verdens mest humane fengsel. Da Frps Per Sandberg var leder av justiskomiteen på Stortinget, kalte han det for et hotell.

-Hvilken nabo vil du ha?

– Standarden er altfor god i Halden fengsel. Det er en provokasjon mot folk som ikke er kriminelle, sa Sandberg den gang.

– At vi kalles for verdens mest humane fengsel, gjør meg bare stolt, sier fengselsdirektør Are Høidal til MANN.

Han kalles for en revolusjonær innen fengselsvesenet, spesielt på grunn av alle velferdstilbudene han har innført for de innsatte. For Høidal er forklaringen såre enkel.

– Alle som sitter i fengsel i Norge per nå, skal ut av fengsel en dag. Vi har ikke noe tro på isolasjon som rehabiliteringsvirkemiddel. Hvilken nabo vil du ha? En som er bitter, sint og innesluttet og som har sittet innelåst på en celle 23 timer i døgnet, eller en med utdanning som er klar for fremtiden? Jeg tror svaret på det er ganske entydig for de aller fleste, understreker Høidal.

50 drapsmenn soner her

Aldri før har så mange sittet i norske fengsler som nå. Til enhver tid er om lag 4000 mennesker i kasjotten. Det som skiller Halden fengsel fra andre fengsler, er at det er lagt opp til at alle innsatte skal ha et aktivitetstilbud fra morgen til sen ettermiddag. Her tar noen av de Nokas-dømte seg en utdannelse på lik linje med de aller fleste andre innsatte. Noen får fagbrev som kokk, andre blir sveisere eller bilmekanikere. Andre igjen tar opp skolefag, og skaffer seg både bachelorgrader og mastergrader bak lås og slå. På den måten har de forhåpentligvis noe å gå til eller papirer å vise til når de en gang skal tilbake som skattebetalere i det norske samfunnet.

Landets farligste fanger

Og en av de som settes i stand til å takle livet etter soningen, er altså drapsdømte Reijo, som er en av de rundt 250 innsatte i Halden fengsel. Ingen sitter her for promillekjøring. Her er nærmere 50 drapsmenn. Her sitter menn som har begått bestialske handlinger. Som har voldtatt kvinner og barn. Som har kidnappet mennesker og mishandlet dem, og som har ledet tusenvis av norske ungdommer inn i narkohelvetet. Dette er ikke mors beste barn. Mange av dem vil statistisk sett havne i fengsel igjen. Og selv om sikkerheten er høy, er Halden fengsel bygget på prinsippet om at «alle skal ut», og derfor er det viktig å få selv de som betegnes som landets farligste fanger til å fungere best mulig i samfunnet etter soning.

Derfor har Halden fengsel blant annet noe så spesielt som en egen fengselsradio; Radio Inside. Gjennom Østfolds lokalradiostasjon, Radio Prime, produserer de og sender programmer til oss som sitter utenfor murene. Og ved Radio Inside er Reijo en av programlederne.

I motsetning til de to medprogramlederne som MANN møter denne dagen, er ikke Reijo noen kriminell gjenganger. Han hadde aldri vært straffedømt før han fikk drapsdommen.

(Artikkelen forsetter under bildet)

I fengsel halve livet

En av medprogramlederne, «Angel», prater som en foss og tar opp mye plass, noe han selv er klar over. Allerede som 15-åring drev han med amfetaminsmugling, og betalte kontant da han kjøpte sin første leilighet i Oslo. Nå har han rundet 40 og vært inn og ut av norske fengsler halve livet. Han soner en narkodom på 16 år for smugling av amfetamin og hasj, og har mange drøye smuglerhistorier på lager. Ifølge seg selv har han «levd et luksusliv med stjålne Visakort», og har nå tatt fagbrev i renhold og bachelorgrad i økonomi bak murene. Vi får inntrykk av at dersom «Angel» klarer å holde seg på matta når han slipper ut, vil han være en stor ressurs. Fotografen har møtt ham tidligere, da han satt på åpen soning på Bastøy.

– Det var før jeg røk på den siste smellen her, sier «Angel».

Anders er østfolding og har sittet i samtlige norske fengsler på Østlandsområdet. Han soner også en lengre narkodom, men håper det er siste gangen han havner i fengsel.

– Jeg har studert bedriftsøkonomi, fikk en B på eksamen og føler jeg må skryte litt av det, hehe, sier Anders.

Én gang i måneden får østfoldinger høre innslag som «Fengslende nyheter», «Skurkestreker», «Hva har du i posen?» og «Dikt av Geir».

– Vi har redaksjonsmøter med hva slags innhold vi ønsker. Men vi har ikke tilgang til internett, så dagsaktuelle ting som skjer utenfor murene har vi ikke særlig kjennskap til, forteller «Angel».

– Det er ikke bare å dra ut på gata og intervjue folk, hehe. Men det skal jo være fengselsrelaterte ting. Og det er ikke alt som kommer gjennom sensuren. Men vi har hatt noen hyggelige gjester, både innsatte, folk som jobber i fengsel og kjendiser som har spilt for oss i fengselet, fortsetter han.

- Trenger levebrød når de slipper ut

Hank von Helvete, Tuva Syvertsen, Marianne Antonsen, Elg fra Dance with a Stranger og CC Cowboys er blant artistene som har opptrådt bak murene og blitt intervjuet på radio. I anledning vårt besøk ser de tre radiospirene også sitt snitt til å intervjue MANN. Vi håper vi gjorde en god figur.

Til tross for at det er direktør Are Høidal som har innført Radio Inside, er det fengselsbetjent Rune Ulfeng som er primus motor bak Halden fengsels lydstudio med det selvironiske navnet Criminal Records. Rune har jobbet i fengselsvesenet siden åttitallet, og er musiker på si’. Han er også glødende opptatt av at gutta bak murene skal ha det bra, og at de skal få noe igjen for soningen.

– Vi prøver å skaffe et levebrød til folk når de slipper ut. Og de tre gutta her er veldig flinke, forteller Ulfeng.

– Alle er opptatt av å levere et godt produkt. Jeg føler at vi er ganske gode nå, sier Anders.

– Det er litt gnisninger en gang i blant, for vi er jo kriminelle hele gjengen. Men det er morsomt at vi er engasjerte på grunn av jobben vi gjør, sier Reijo. De andre gutta smiler samtykkende.

I MANNs novemberutgave i 2013 fortalte vi historien om Trond Henriksen, som tidligere var regnet som Norges farligste mann. Etter over 20 år bak murene er han i dag en fri mann og jobber i Radio Prime i Halden.

– Trond er et prakteksempel på hvordan det skal gjøres. Han var jo Norges mest arresterte mann, så alle fengselsbetjenter i landet har hørt om ham, hehe. Men jeg visste også at han var talefør og oppegående, så da vi skulle starte Radio Inside, hentet jeg ham fra cella. Etter hvert havnet han i åpen soning, og fikk seg jobb i lokalradioen. Overfor de gutta som sitter innenfor murene, er den historien et stort lyspunkt og signal om hva som kan skje når man slipper ut. Man skal ta av seg hatten for Trond, han har en spesiell evne til å få til ting. Han har fått en gyllen mulighet som jeg håper han tar vare på. Det er slik fengselssystemet er ment å fungere, sier Ulfeng(Artikkelen fortsetter under lydlinken).

Radio Inside

- Ikke alle synes det er greit.

De innsatte responderer svært positivt på det sterke personlige engasjementet fra Ulfeng.

– Det er kjempebra å jobbe med Rune. Han er ingen vanlig betjent som bare sitter på kontoret sitt. Han lærer bort det han kan, og gir alt av seg selv, sier Reijo.

– Vi er veldig heldige, for sånne som Rune finnes det ikke mange av innenfor kriminalomsorgen. Dem kan man dessverre telle på én hånd. Hadde det vært flere slike, ville norske fanger hatt store muligheter, mener «Angel», og forklarer fordelen med å ha et Nav-kontor inne i fengselet.

– Rune kan gå bort når han vil og si at «han innsatte her, han har jeg tro på», og så få med seg Nav på banen. Det er unikt, forteller den narkodømte radiomannen.

Radiopersonligheten Mina Hadjian har dessuten vært svært engasjert i Radio Inside, og lært opp de innsatte til å lage radiosending. Nå har hun startet «Røverhuset» .

– Mina lærte oss å lage en sending. Søker man jobb på en radiostasjon utenfor, er det jo en fordel å kunne alt det tekniske, og det får vi inngående kunnskap om her, forklarer «Angel».

– Mina Hadjian har vært en veldig viktig ressurs for oss. Tidligere innsatte kan jobbe hos henne i en overgangsordning når de slipper ut. Hun har virkelig et hjerte for de innsatte, sier Ulfeng, som forteller at det har vært noen skjær i sjøen for å få til Radio Inside.

– I fengselsvesenet er det egentlig ikke lov til å ha opptaksutstyr engang, og her driver vi radio fra et musikkstudio. Det er mange som ikke synes det er greit. Man må jo huske på at det er mange ofre der ute også, som vi må ta hensyn til, forklarer Rune Ulfeng.

Fortsatt mareritt om natta

Noen av disse ofrene er familien etter mannen som Reijo drepte. Reijo selv sliter kraftig med angst og depresjoner etter det som skjedde.

– Jeg har fortsatt mareritt om natta. De handler om at noen dør eller at jeg tar livet av dem. Jeg har gjort noe fryktelig som fortsatt preger meg. Det har jeg tenkt mye på, og det har vært vanskelig å prosessere. Jeg er ikke komfortabel med det, men jeg har kommet til et punkt der jeg prøver best mulig å leve med det, forteller Reijo. Under rettssaken erkjente han at han drepte 48-åringen i leiligheten til vedkommendes mor på Haugenstua 16. januar 2009. Reijo trodde selv han hadde stukket mannen cirka 10 ganger. Faktum er at han døde av nærmere 100 knivstikk over hele kroppen. Reijo hevdet det var selvforsvar, påtalemyndigheten mener han drepte med kaldt blod. Han hadde møtt drapsofferet på Plata, begge var avhengige av heroin. Etter møtet på Plata hadde de reist hjem til leiligheten på Haugenstua der tiltalte tok heroin og sovnet. En stund etter skal han ha våknet, ifølge ham selv i retten, av at mannen kom mot ham med kniv. Påtalemyndigheten mener denne kniven ikke finnes, og kaller ugjerningen et rent «rovmord».

– Det er en forferdelig handling jeg gjorde, som jeg ikke får ugjort, forteller Reijo.

Om fire år har han sonet to tredeler av straffen. Det betyr at han kan vurderes for åpen soning.

– Jeg håper etter hvert jeg får åpen soning på Bastøy fengsel. Og selv om det er fint her i Halden, har jeg lyst til å komme meg til Bastøy. Der er det åpent, det er kuer og griser og gudvethva, det er litt mer normale forhold enn det å sitte innesperret i et lukket fengsel, selvsagt. Jeg prøver å oppføre meg bra. Jeg oppførte meg dårlig da jeg satt i Oslo fengsel den aller første tiden jeg sonet. Da var jeg helt ute. Havnet i bråk og ruset meg, sier Reijo og rister på hodet.

 

– Et radiotalent

– Jeg begynte å drikke litt da jeg var 15-16 år gammel, og ruset meg på hasj. Broren min døde av en overdose, det hjalp ikke så mye, akkurat. Men det er ingen unnskyldning. Å ruse seg er en idiotisk ting, men man tenker ikke alltid så smart, forteller Reijo, som sier veien til heroin var kort.

– Det gikk kjapt fra bare å røyke heroin til å begynne med sprøyter. Jeg hadde i utgangspunktet et prinsipp om at jeg bare skulle røyke, men man havner fort utpå. Jeg var ganske på kjøret da jeg var 19 år gammel. Det var sprøyter hver dag i nesten to år.

Den første tiden i fengsel var tung. Reijo var mye syk som følge av avvenningen fra heroin. Han sier han endelig har klart å slutte å ruse seg nå, selv om han hadde et par tilbakefall.

– Reijo har skikket seg bra etter hvert. Jeg mener han er et stort radiotalent, sier Rune Ulfeng.

– Livet mitt har forandret seg til det bedre. I fengselsradioen føler jeg meg nyttig. Jeg jobber med noe som er kult, og som er givende både for meg og andre. Det at jeg har noe å gå til og slipper å sitte på cella 23 timer i døgnet, er utrolig viktig for en innsatt, uansett hva man har gjort.

Reijo er ikke ute etter medfølelse.

– Jeg skal selvsagt ta straffen min for det jeg har gjort galt, men det kommer ikke til å hjelpe samfunnet å låse noen inne uten å komme med noen behandlingstilbud. Dette må bearbeides på en ordentlig måte.

– Hva tenker du om at Per Sandberg kaller fengselet dere oppholder dere for et hotell, og at dere har det for fint?

– Ja, fengselet er nytt, sånn er det. I Oslo fengsel er det ikke gjort noe på 50 år, det ser ut som et helvete. Jeg måtte male cella mi selv fordi det var så jævlig der. Men at et fengsel er et hotell? Prøv en helg selv, så får du se. Vi blir frarøvet friheten, får ikke se familie eller venner når vi vil, eller gjort normale ting. Jeg sutrer ikke, jeg har fortjent straffen, jeg bare ser ikke sammenligningen med et hotell, sier Reijo.

Fengselsdirektør Are Høidal blir het i toppen når han hører Per Sandbergs hotell-sammenligning.

– Hotell? Jeg vet ikke om noen hoteller der du blir innelåst klokka halv ni om kvelden uten mulighet til å gå ut, sier han irritert.

– Du får ikke gå på butikken når du vil, får ikke ringe hvem du vil. Når du skriver brev, blir posten gjennomlest og sensurert. Straffen er at friheten fratas. Livet skal likevel ligne det utenfor murene. Fangene må stå opp og gå på jobb hver dag. Det kreves en innsats av dem.

– Hver celle er på tolv kvadratmeter med flatskjerm-tv, minikjøleskap, flislagt bad og gitterfrie vinduer. Det er vel ikke sånn man forestiller seg et fengsel?

– Man bygger et fengsel som skal holde i hundre år. Da bygger man kvalitet. Bygger man bad i dag, legger man fliser. Og skulle vi dratt på loppemarked og kjøpt gamle tv-er? Hva slags hensikt har det? spør Høidal retorisk. At fengselet har egen helsetjeneste, Nav-kontor og tannlege, ser han bare på som tidsbesparende.

– Det hadde vært ekstremt ressurskrevende å bruke to polititjenestemenn hver gang man må kjøre til og fra tannlege og lege i Halden sentrum, mener han.

Samfunnets kviser

Reijo håper ingen stikker kjepper i hjulene for Radio Inside sin fremtid. Nå er han blitt redaktør for radioen.

– Halden fengsel gir meg muligheten til å komme ut som et bedre menneske. Jeg får sjansen til å gå på skole, til å jobbe og få arbeidstrening, sier Reijo, som får de beste skussmål fra sine medprogramledere.

– Radioen hadde ikke vært det samme uten Reijo. Han er moromannen av oss. Det skaper en fin balansegang når vi sitter og preiker for mye om seriøse ting, sier «Angel».

Fengselsbetjent Ulfeng forteller at de har snakket mye om at Radio Inside ikke skal være en kanal for sutring.

– Det er strengt forbudt. Det er folk der ute som synes de innsatte er samfunnets kviser. Så det å sitte inne i verdens fineste fengsel med taletid på radio og sutre, det er ikke tillatt! sier Ulfeng.

– Vi får ikke sympati der ute, uansett. Folk flest ønsker oss nedenom og hjem, og det må vi ha i tankene, sier «Angel».

– Vi må rett og slett bygge tillit overfor lytterne, sier Anders.

– Tilbakemeldingene fra dem er veldig gode. De mener dette er ektefølt og en helt annen type radio enn det de er vant til. Vi er oss selv og prater rett fra levra. Det hører lytterne, mener «Angel».

Etter at programmet er ferdig innspilt, må det gjennom en sensur.

– Vi får ikke nevne navn på innsatte, snakke om sak eller bli for personlig. Det er Nokas-dømte i fengselet her, og vi kan ikke snakke om den saken. Og så prøver vi å unngå banning, sier «Angel».

– Men det er jævlig vanskelig, haha, sier Anders.

– Det blir god radio om vi tar en «faen» i ny og ne. En gjeng kriminelle prater ikke vestkantdialekt, sier «Angel».

Les også:

Uskyldig fengslet i 25 år

Eks-maskin

- Jeg ble truet med drap

– Det er mange flotte fengselsfugler

Tidligere NRK-programleder Mina Hadjian har vært produsent for Radio Inside, og kaller dette for sitt livs utfordring. Hun har vært med på bortimot samtlige programmer.

– Da jeg kom dit første gang, satt det tolv sinna gutter med store tættiser rundt et bord. De var alle så institusjonaliserte at de ikke kunne tenke selv. De viktigste tingene jeg lærte bort, var selvironi og respekt for andres meninger på arbeidsplassen. Inne bak murene kan bittesmå ting bli kjempestore problemer når man er blitt fratatt friheten. «Buhuu, han der tok bollen min» og så videre, forteller Mina på sitt sedvanlige frekke vis.

– Hvis du er i fengsel, så er du i fengsel. Da er det ikke lov å syte. Vi hadde litt utskiftninger i gruppa, og det var en regel om at sistemann inn på laget var han som skulle koke kaffe. Det var litt morsomt da en beinhard fyr fra en kriminell MC-klubb kom inn. Han hadde ikke noe valg og måtte være kaffekoker om han ville være med, smiler hun.

Nå er hun ute av Radio Inside, og har startet prosjektet Røverhuset, et mediehus for tidligere innsatte som nå er ute i det fri.

– Det er utrolig spennende, det sitter en del veldig ressurssterke mennesker i norske fengsler. Vi håper at tilbudet de får bak murene har en rehabiliterende effekt. Og alle kan få jobb hos meg når de slipper ut, forteller Mina, som forteller at Røverhuset nå lager radio fra Oslo Fengsel.

– Målet er å skape en stasjon for alle fengsler i Norge. Da vil Radio inside også sende hos oss, forteller Mina.

– Det er veldig givende. Det er mange flotte folk som har havnet feil utpå, og vi har alle et felles ansvar for at også de skal fungere når de slipper ut igjen, sier Mina Hadjian.

Denne saken ble første gang publisert 21/01 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.