« Jeg strekker ikke til på jobb, strekker ikke til for barna, strekker ikke til som kjæreste.»

Nå er de her, Mamma, nå er de her! En lys guttestemme roper ut på klingende sørlandsmål i det vi ankommer familien Tjønsøs hjem i Kristiansand.

Minstemann i familien, Tobias på fire år, er oppspilt. Han har ventet lenge på besøket fra Oslo, og de små barneføttene springer raskt over gulvet for å hente storebror Joakim og storesøster Ella i det vi stikker
nesene våre inn av døra.

Ned trappen kommer de eldre søsknene smygene,
litt sjenerte, men med smil om munnen. Familien har nettopp kommet fra jobb, skole og barnehage, og er
i full gang med ettermiddagens aktiviteter.

Les også: Når du blir flau over å være mamma.

Hektisk jobb

Bosatt i Kristiansand, og med jobb i mannskapsavdelingen til rederiet Viking Supply Ships, har Veronica nok å henge fingrene i. Hennes oppgave er å koordinere alt mannskap som skal om bord på båtene, slik at ting flyter. Men det er ikke den eneste jobben til Veronica. Som gressenke de ukene ektemannen Kim Tore Olsen jobber offshore, er dagene travle.

– Jeg prøver å komme meg opp klokken seks, og har jeg vært veldig flink dagen før så ligger tøyet klart til de minste. Vi reiser hjemmefra kvart over sju, jeg leverer Tobias i barnehagen, neste stopp er SFO, så sitter jeg i kø på vei inn til byen for å rekke jobben. Det er alltid en kamp mot klokka, forklarer Veronica.

Etter åtte timer på jobb går turen hjemover.

– Da starter moroa, ler hun og rister på hodet. Jeg kjører som et pisket skinn fra jobb for å rekke å hente i barnehagen, for så å komme fort hjem, spise fort, komme seg fort på trening, så plutselig skal barna i seng igjen.

– Det går i 120 hele tiden. Døgnet har ikke nok timer. Eldstemann Ella på 13 er aktiv svømmer, mye av Veronicas tid går derfor med til å følge opp svømmingen.

– Ella trener mandag, tirsdag, torsdag, fredag og lørdag, i tillegg er det konkurranser og stevner i helgene.

- Man blir jo veldig engasjert, legger hun til.

Les også: Vinn Elbilen Renault Zoe (konkurranse sponset av Renault)

Veronica sitter i styret i svømmeklubben, og har gått på kurs for å kunne være dommer på svømmestevnene. Når pappa Kim ikke er hjemme må barna ha barnevakt på de tidspunktene mamma kjører og henter Ella fra trening, i tillegg til i helgene når det er konkurranser og stevner.

Besteforeldre redder hverdagen

Det er vanligvis besteforeldrene som stiller som barnevakter.

– Uten dem hadde jeg ikke fått kabalen til å gå opp. Og snakker om sola, mens vi sitter ved bordet tikker det inn en SMS fra svigerfar:

– Skal jeg ta gutta et par timer på lørdag, så kan du slappe av litt?

Veronicas ansikt lyser opp i et stort smil. Det var en kjærkommen melding.

I tillegg til besteforeldrene er Veronica så heldig at hun har en pensjonert nabo som stiller opp når det trengs.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

– Må jeg hente Ella på kvelden for eksempel, så kommer hun og sitter her og passer de minste barna mens jeg er borte.

Også Joakim på sju går på svømming, i tillegg trener han fotball. Leksene blir gjort litt innimellom treningsøktene. Målet er at Joakim skal gjøre lekser med en gang han kommer hjem fra skolen, men det fungerer ikke alltid like bra.

– Han kan finne på å begynne å hyle og skrike og nekte å gjøre lekser, for da er han sliten, og det forstår jeg veldig godt. Han vil heller spille Minecraft.

Les også: Slik takler du tomheten når barna flytter ut

Pliktene kaller

Veronica må dermed gjøre noe de aller fleste foreldre kjenner seg igjen i, stå og passe på at lekser og plikter blir gjort.

– Så mens jeg lager middag eller bader Tobias passer jeg på at Joakim får gjort leksene sine. Storesøster Ella er til uvurderlig hjelp, men det får Veronica dårlig samvittighet for.

– Det blir mye plikt på Ella. Ikke nok med at den lille tiden hun har uten trening må brukes på lekser, i tillegg er hun min hjelpende hånd. Jeg hadde ikke klart meg uten hennes hjelp. Jeg er så takknemlig for hvor tålmodig hun er.

Storesøster stiller opp

Ella syns også det kan bli mye.

– Det er litt slitsomt iblant, sier hun forsiktig. At storesøster hjelper mye til hjemme er ikke det eneste Veronica har dårlig samvittighet for.

– Jeg føler jeg ikke får fulgt opp ting godt nok. Og har vi ledig tid blir det ofte til at vi setter oss i hvert vårt hjørne av sofaen og ser på mobilen. Jeg trenger å puste ut litt. Vi burde vel heller laget kakao og tatt den med ut og snakket sammen. Men det blir aldri tid til det. Er det ikke det ene så er det det andre. Som så mange andre mødre syns ikke Veronica hun får ting til å flyte slik hun ønsker.

– Jeg blir dradd mellom alle poler, og strekker ikke til ordentlig noen plass. Jeg strekker ikke til på jobb, strekker ikke til for barna, strekker ikke til som kjæreste.

Så selv om Veronica er alene med barna to uker i strekk, året rundt, har full jobb, og følger opp alt barna fra 4 til 13 år har av aktiviteter, plikter og behov utenfor, føler hun at hun ikke er bra nok.

– Jeg bruker bestikkelser hele tiden for å få dem til å gjøre som jeg sier, legger hun til, som enda en ting hun syns hun gjør feil.

– Det er jo veldig dumt og jeg angrer alltid etterpå.

Planlegger og orger

Men en ting hun er god på, er logistikk.

– Jeg har blitt kalt dronningen av logistikk, men det er jo kun takket være andre at jeg klarer meg.

Hun skulle bare ønske hun klarte alt selv.

Annonsørinnhold

Dette er årets beste påskeegg

– Men det må jeg prøve å blåse i. Gi litt mer beng i hvilke forventninger jeg tror andre har, og ta imot den hjelpen jeg får. Men det er klart, man vil jo helst levere på alle plan.

Hun tror ikke fedrene har like mye dårlige samvittighet som mødrene har. Kanskje fordi de ikke føler på forventningspresset i like stor grad, undrer hun.

Også når ektemannen er hjemme er det stort sett Veronica som har ansvar for logistikken.

– Trenger vi barnevakt er det gjerne jeg som ordner det, jeg har mer oversikt over fordelingen slik at ikke en person blir spurt hele tiden. Jeg må legge til rette for at begge vi kan gjøre det vi skal, selv om det like gjerne kunne vært ham som gjorde det. Men han har ikke så god oversikt i og med at han er mye borte. Også er han vant til at jeg fikser det.

Mister kontrollen

Etter to uker offshore er ektemannen Kim hjemme i fire uker. Da får Veronica sårt tiltrengt avlastning.

– Men jeg mister jo kontrollen da. Jeg kan dra rett på jobb på morgenen. Middagen er klar når jeg kommer hjem. Ungene hører mer etter, i og med at han er strengere enn meg, men samtidig er det enklere når vi er alene fordi de vet hva jeg forventer. Når han er hjemme regner jeg iblant med at han skal gjøre ting han tenker at jeg fikser, fordi jeg vanligvis gjør det. Da kan jeg bli litt irritert, innrømmer hun.

– Vanligvis er jeg jo både mamma og pappa. Når Kim kommer hjem mister jeg litt av identiteten min.

Ella syns ting er enklere når pappa er hjemme.

– Vi savner han jo når han er borte. Også lager han mat til meg før jeg skal på trening. Det blir mindre å gjøre for meg når han er her, forteller trettenåringen.

Og det er ikke slik at pappa ikke stiller opp.

– Vi har fått en naturlig fordeling, kanskje en litt typisk og muligens litt gammeldags fordeling, der jeg gjør mesteparten av husarbeidet, mens Kim har ansvar for vedlikehold av hus og hage. I tillegg lager han mat. Han er den som er god til det. Jeg er ikke så kulinarisk anlagt, røper hun.

– Det kan til og med hende at han bidrar mer enn meg. Vi har pusset opp en del i det siste, alt det står han for.

Men når det kommer til barna mener Veronica det er hun som er mest engasjert.

– Det er alltid jeg som er på avslutninger, foreldremøter, tilstelninger av alle slag. Det er både fordi Kim er mye på sjøen, og fordi han gjerne heller passer de andre barna hjemme mens jeg er med på avslutninger og slike ting. Svømmestevner er heller ikke noe han er mye med på.

Det viktigste for henne er at det fungerer bra når familien på fem er sammen, og det gjør det.

Vil gi tilbake

Men så var det dette med all hjelpen hun trenger når hun er alene.

– Når Kim er hjemme forsøker jeg å gi tilbake. Da kjører jeg alle på treningen til barna hjem, tar runden. Hun tror ikke ektemannen føler det på samme måte.

– Han kjenner ikke på den samvittigheten tror jeg, i og med at han ikke er her og mottar all hjelpen.

– Kanskje du bare skal slutte å ha så dårlig samvittighet, kommer det tørt fra vår mannlige fotograf på sidelinjen.

Og kanskje hun burde det. Hun har nemlig begynt å forstå at de aller fleste liker å hjelpe.

– Jeg tror faktisk de fleste gjerne vil stille opp, de vil hjelpe. Derfor bør man ikke være så redd for å spørre.

En annen ting Veronica føler på, er at hun ikke er nok alene med hvert enkelt barn.

Les også: Babyboom blant kvinner over førti.

– Jeg har dårlig samvittighet for at vi ikke får nok tid sammen. Bare det å sitte å være sammen. For den tiden flyr vekk til alt det praktiske vi skal ordne

Men når Ella er på stevner, da er det bare de to. Tid og ro til å bare være sammen er et savn i hverdagen. Og mangelen på tid, og stresset med å rekke over alt, kan iblant tære på både tålmodigheten og humøret.

– Jeg kan ha kort lunte. Jeg blir sliten og lei. Det kommer alltid noe nytt som skal fikses og da kan jeg bli sur. «Slutt å mas, la meg bli ferdig med dette, gå og gjør noe annet». De vil jo bare ha oppmerksomheten min. Jeg drømmer om å ha tid til å sitte i sengen på kvelden og lese en bok. Å være mer til stede.

Alenetiden til Veronica, det er når hun handler.

– Jeg ser egentlig på det å gå i butikken alene som en husmorferie. Magasin i bilen på morgenen, etter at alle er levert og jeg er helt alene. Med kaffekoppen min. Da puster jeg ut, sier hun smilende.

For selv om livet er hektisk, er trebarnsmoren lykkelig.

– Jeg er så lykkelig som jeg kan være. Jeg er så takknemlig for barna mine og familien min. Jeg går ofte og snuser på dem når de sover.

– Creepy, kommer det lavt fra tenåringen i sofaen.

– Det er en sånn mamma jeg er, Ella, ler Veronica, og legger til at hverdagsstresset, det er ikke noe hun bekymrer seg for.

- Jeg går en tur rundt huset så går det over.

– Her om dagen følte jeg på ren lykke. Alle satt rolig i stuen, drev med hver sine ting. Men det var stille. Ingen krangling. Ingen roping. Vi bare var der. Sammen. Da måtte jeg ta et bilde. Det var et fint øyeblikk.

Hjemmekontor

Ting har forandret seg hos familien Tjønsø den siste tiden. Som alle andre er de preget av koronaviruset, og hjelpen Veronica tidligere fikk av naboer og familie, er nå borte.

– Nå merker jeg mer enn noen gang hvor avhengig jeg er av hjelpen jeg får. Det å stå midt oppe i hjemmeskole for to barn, samt en fireåring som krever mye oppmerksomhet, samtidig som jeg skal jobbe hjemmefra, det krever sitt. Det blir mye is, kjefting og bestikkelser.

Samtidig er det ingen trening, og ingen henting og levering.

– Barna kjeder seg, men vi har nok også funnet litt roen de siste dagene. Vi begynner å bli vant til å være hjemme hele tiden.

Og om bare en uke kommer pappa hjem!

Den dårlige samvittigheten er ikke Veronica alene om. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos for Kamille, opplever de aller fleste mødre at de har dårlig samvittighet for å ikke strekke til og ha nok tid i hverdagen.

Undersøkelsen er gjennomført på et representativt utvalg av mødre over 18 år i Norge, og hele 750 kvinner har svart. I tillegg til at majoriteten av mødre i Norge svarer at de føler de ikke strekker til i hverdagen, svarer ni av ti at det er de som planlegger og har kontroll over dagligdagse gjøremål.