I dag skrur jeg på lysslyngen på grana utenfor døra. Har du problemer med det, kanskje?

Tirsdag, sånn i halv seks-draget, kjørte jeg en tur på Plantasjen. Det var bekmørkt. Utenfor butikken holdt en kar på å pakke ut grantær i potter. Og inne var julevarene funnet frem. Jeg kjente entusiasmen boble inni meg. Ja, denne mørke høstkvelden skulle jeg finne frem lysslyngen, og jeg kjøpte med meg en gran, som akkurat fikk plass i bagasjerommet.

BLI ABONNENT: Få 8 utgaver av Kamille hjem i postkassa for kr 299*

Jeg hev meg over arbeidet med en gang. Fylte en stor potte med jord og satte grana nedi. Fant frem lysslyngen og danset meg rundt treet for å få den på plass. Jeg plugget det i og kjente gleden bruse i meg der treet lyste opp. Jeg manglet bare lyden av et barnekor som sang O helga natt, og kanskje en kopp med gløgg, det hadde gjort seg for virkelig å nyte og markere øyeblikket.

"Christian, kom, kom og se!" ropte jeg inn døren, og han labbet ut med tekoppen i hånda. Kikket ut av døren og så på meg som om jeg var helt blåst.

"Hallo, vi er fortsatt i oktober!"

Gliset mitt bleknet. Var det ikke innafor å tenne lys en mørk høstkveld?

"Det heter julelys, det er ikke jul", presiserte han.

Jeg la ut en aldri så liten meningsmåling på Instagram. Engasjementet var stort! Rett under halvparten synes det var koselig med lys. Rett over halvparten mente det var helt hårreisende!

Tenk at en liten lysslynge kan skape så mye frustrasjon og frembringe så mange sterke meninger.

Er de som reagerer så voldsomt negativt, de samme som står på butikken og surmuler over at marsipanen har nådd hyllene allerede? Er det frykten for at vi vanner ut jula som får frem sinnarynken når jeg plugger i lysslyngen? Noe underliggende må det jo være, som gjør at noe så enkelt (og hyggelig) som lys, skaper reaksjoner som får meg til å skamme meg. Som om jeg var et lite barn som hadde åpnet julegavene så altfor tidlig.

LES OGSÅ: Slik styler du høstens ruter!

Og apropos å skamme seg. Hvor trange er rammene i nabolagene våre, når vi hever øyebrynene over en detalj som dette? Det er det samme med å ha en ustelt hage. Eller å ha adventsstjerna hengende i kjøkkenvinduet frem til påske. Eller å være den familien som lar ungene løpe ute lenge etter leggetid. For en sjuskete familie som bor der, de har jo virkelig ikke kontroll ... kan noen kanskje tenke.

Men hei, det er jo jula som er tida for å være rause med hverandre. Ikke høsten. Så for all del, spar nestekjærligheten til klokkene ringer jula inn, ingen grunn til å la være å dømme hverandre før alle de 24 lukene i kalenderen er åpnet.

Saken er bare den, at i desember er det kanskje (og forhåpentligvis) hvitt av snø som lyser opp gatene. Det er nå det ser svart ut. Bekmørkt. Det er nå jeg trenger å se lyset! Så får jeg bare være hun halvgærne dama i nabolaget, som er så spik spenna galen at jeg har tent julelysene i okto... nå ble det i hvert fall november. La - det - bli - lys!

KVINNEGUIDEN: Når kan jeg henge opp julelysene?