– Det er mulig jeg er skadet, men jeg elsker Valentine’s Day

Det er mulig jeg:

A) Er noe skadet av en hang til romantiske filmer, sånn som Love Actually, Jane Austen og Stormfulle høyder.

B) Fortsatt er nygift og forelska, så alt som dufter av Valentine’s Day er forlokkende.

C) Skadet av handelsstanden og kjøpepress.

D) Er uhelbredelig romantisk, eller:

E) bare er helt ekstrem når det kommer til å feire det som feires kan.

Jeg er for Valentine’s Day.

Er det noe vi trenger, så er det Valentine’s Day, tenker nå jeg. For det første er det i årets nest verste måned (etter november). Det føles lenge siden jul og det er lenge til vår.

For det andre kan jeg ikke se noe galt i dager som minner en på folk en elsker, eller folk man kanskje savner. Ja, for morsdag og farsdag kan også være vondt for folk som mangler en mor eller far, eller synes moren og faren sin er verdens verste folk. Og Valentine’s Day kan være kjip hvis man har kjærlighetssorg eller mangler kjæreste.

Men følelser er følelser. De er der, og av og til renner det over, men jeg syns ikke det er meningsløst med dager som minner oss på folk i livet, eller folk vi mangler i livet vårt.

Les også: Henriette Steenstrup om drømmene og målene for det nye året.

Hverdagene våre, det er mange av dem. Hverdager kan være fine, det er flest av dem og de bør være gode. Men av og til kan det være lurt å stoppe opp og kjenne etter. Da er det fint med sånne dager, som minner oss om å sette pris på det vi har.

Vi burde hele tiden huske på det, men sånn er ikke de fleste mennesker laget. De fleste har øyeblikk i løpet av dagen, ukene – eller hvert fall månedene, hvor de tenker de rareste ting om nesten alle relasjoner. Noen jeg kjenner vil bytte bort minst en av ungene sine i løpet av en dag. Ikke for penger, tvert imot ville de betalt penger for at noen bare kom og tok dem litt.

Andre irriterer seg over å ha en kjæreste som ikke lukker skapdørene, og en jeg vet om drømmer om å bli lagt inn på sykehus i tre uker. Ikke for noe alvorlig – bare for en mild infeksjon eller noe, for å få litt omsorg! Andre gruer seg til ferier, for da må man være sammen 24 timer i døgnet.

Poenget mitt er at dette nødvendigvis ikke er folk som er i elendige forhold. Tvert imot. Det er helt normalt å ha sånne tanker. Sannsynligvis ikke hvis det er det eneste du tenker på, det er ikke det jeg mener, altså. Men ellers er det helt normalt.

Les også: «Alle kjenner vi på følelsen av å være litt alene»

Du kan synes at kjæresten er en komplett idiot, fordi han eller hun ikke forstår viktigheten av å svare raskt nok på tekstmeldinger. Det betyr likevel ikke at det ikke er kjærlighet og varme tanker i disse forholdene. Men kjærlighet og varme tanker må dyrkes, de må gis næring og huskes på. Derfor elsker jeg Valentine’s Day.

Jeg digger at pappa og mamma, som er i den alderen der de krangler om når kaffen skal serveres, tar seg bryet med å gi hverandre en blomst på Valentine’s Day, eller går ut og spiser. De kunne lett tatt hverandre for gitt. Det er mulig de gjør det også, i de fleste av døgnets timer, derfor er det bra med en dag som er viet til ikke nødvendigvis rosesalg, men til ikke å ta hverandre for gitt. Det er grusomt fort gjort. Og det er det siste et menneske ønsker seg.

Jeg merker det selv, selv om jeg er sykt opptatt av mannen min og ganske så nygift. Plutselig har jeg glemt å si ifra at jeg kommer hjem fra jobb klokka ett på natta, og ikke klokka elleve.

Dagene flyr og tiden raser. Det er så mye som skal fikses og repareres og gjøres godt igjen på alle områder i livet. Intensjonene kan være gode, men hjernen strekker ikke til. Da må vi minne oss selv og hverandre på at «Hallo! Dette er det viktigste, du er det viktigste».

Derfor elsker jeg Valentine’s Day. Såpass gæren er jeg at dagen nevnes noen dager i forveien. Hvis jeg skal unngå å lure på om jeg blir tatt for gitt, så sørger jeg for at dagen er nevnt. Det er da lov å jukse litt.